– Norge må ha flere tannleger

Helseminister Tore Tønne:

Helseminister Tore Tønne holder fast ved at Norge trenger flere tannleger. Kullene bør utvides med 60–70 studenter hvert år, sa helseministeren til Tidende på Vestlandsmøtet i Bergen den 5. januar. Men hvor de skal utdannes har regjeringen ikke bestemt seg for. Den avgjørelsen er det ikke Tønne som skal ta. Men han har stor innflytelse, både som medlem av regjeringen og spesielt som helseminister. Avgjørelsen er nær forestående. Når det gjelder organiseringen av tannhelsetjenesten gjenstår det også noen vurderinger før saken er endelig avklart.

– Vi forstår helseministeren slik at han ikke har bestemt seg helt. Verken når det gjelder tannlegeutdanning i Tromsø eller hva angår forankringsnivå for tannhelsetjenesten. Er det en korrekt oppfatning?

– Ja. Men når det gjelder Tromsø, er det ikke jeg som skal bestemme meg. Det er det undervisningsministeren som skal gjøre. Men selvsagt både diskuterer og samarbeider vi i denne saken. Dessuten er dette en så stor og viktig sak at det er en regjeringssak, og vi jobber mot en snarlig avklaring i regjeringskollegiet.

– Ser dere over grensen til Sverige når dere arbeider med denne saken? Der vet vi at undervisningsministeren har erklært at han ikke kommer til å øke tannlegeutdanningen, til tross for at de sliter med de samme rekrutteringsproblemene i distriktene som vi gjør her til lands. De vil satse på økt utdanning av tannpleiere, fordi de ser at tannhelsen blir bedre og de vil satse enda mer på forebygging. Dette stemmer vel godt overens med det du sier at du vil gjøre over "hele helsefjøla" – nemlig sette forebygging i høysetet?

– Joda, vi ser til Sverige. Og jeg ser at forholdet mellom tannleger og tannpleiere ikke er riktig. Det vet vi for så vidt uten å se til Sverige. Vi bør nok øke mer når det gjelder tannpleiere enn tannleger. Og det handler ikke bare om generell forebygging, men også for eksempel om hele eldreproblematikken. Her er tannpleierne en viktig yrkesgruppe som kan ta en stor del av jobben. Men når det gjelder Sverige, må vi ta med at de har valgt en annen befolkningspolitikk enn Norge. Svenskene bor i byer. Vi bor i distrikter – og det krever mer. Det betyr blant annet at folk vil ha tannhelsetjenester i nærheten av der de bor. Jeg ser ikke tannlegemangelen som veldig alarmerende, der jeg forutser noen stor katastrofe, men jeg tror nok at vi må ha en noe større tilgang og at vi må øke antallet med mellom 60 og 70 på årsbasis.

– Når blir dette endelig bestemt – hvor mange og hvor de skal utdannes?

– Det kan jeg ikke si eksakt, men jeg ser ingenting i dag som tyder på at vi ikke kan ta en beslutning snart. Saken synes å være moden for det. Når det gjelder helsetjenestene og forankringsnivå, og tannhelsetjenesten spesielt, fortsetter Tønne, begynte det med at jeg så et påtrengende behov for å gjennomføre organisatoriske endringer for sykehusene. Det var utgangspunktet, og jeg konkluderte med at her må staten overta. Tannhelsetjenesten var, naturlig nok, ikke noe tema på det tidspunkt. Den blir et tema rett og slett fordi vi også har besluttet å overta ansvaret for spesialhelsetjenesten. Det ene er drevet frem av et omfattende organisasjonsproblem i sykehussektoren og det andre er kommet i etterkant. Hele prosessen har gått lynende fort. Arbeiderpartiet bestemte seg i midten av november. Den 9. desember hadde jeg mitt første møte med fylkeskommunene samlet om dette. Altså like før jul. Og her sitter vi nå helt i begynnelsen av januar. Dette går med veldig høyt tempo, og alle er kanskje ikke helt kommet seg av sjokket.

– Nei vel, men tannlegene er ikke helt kommet seg etter sjokket over at de ikke er med i vurderingen. Og vi forstår deg vel kanskje riktig hvis vi tror at du har tannhelsetjenesten lenger fremme i bevisstheten nå enn før?

– Ja. I høyeste grad, bekrefter helseministeren, uten at han vil si noe mer om hva det betyr. Han har for øvrig forståelse for argumentet om usikkerheten rundt fylkeskommunens fremtid, samtidig som dette ikke er noe han kan bruke politisk i denne saken. – Organiseringen av helsevesenet må løsrives fra spørsmålet om fylkeskommunens fremtid, sier helseministeren avslutningsvis til Tidende.

Mye generell helsepolitikk
Helseministeren innrømmet fra talerstolen at han kom til Vestlandsmøtet ved en feiltagelse: Ved en lesefeil trodde han invitasjonen gjaldt et velstandsmøte – og det takket han ja til umiddelbart. Der tok han altså skammelig feil. Men Tore Tønne er dannet og viste at han kommer fra et møblert hjem i Trøndelag: Har man først takket ja, så går man ikke tilbake på det. Man kommer som avtalt – og gir forsamlingen en lang og grundig innføring i regjeringens helsepolitikk. Litt for lang for noen, for eksempel en tidligere ordfører, som etter hvert hevet røsten og ba om noen ord om tannhelse. Og det fikk man. Mer nå enn før. Og før – det var på landsmøtet i Oslo i oktober i fjor.

Ministeren slo fast fraværet av helhetlige politiske planer for tannhelsetjenesten gjennom mange år. Ikke siden 1983 er Stortinget blitt presentert for en samlet fremstilling. Nå ville han ikke love å spandere en stortingsmelding. Det blir for omfattende og innfløkt og tar for lang tid, ifølge Tønne. Helseministeren vil gå raskt frem, og han inviterte Tannlegeforeningen til å komme med innspill, både til dette og til spørsmålene om utdanning, rekruttering, organisering og forankring.

Helseministeren sa videre at tannhelse må være integrert i annen helsepolitikk, men at virkemidlene ikke behøver å være de samme, bare det er samsvar i overordnede mål. Derfor så han heller ikke for seg en harmonisering med øvrig helsetjeneste når det gjelder finansiering. – Men vi bør vurdere hvilke kriterier som skal avgjøre hvem som skal få stønad til tannlegebehandling, sa han. – Jeg er enig i at vi i dag ikke har gode svar og at vi trenger bedre ordninger som er mer logisk begrunnet.

Ellen Beate Dyvi