Sverige trenger ikke flere tannleger

Svensk rapport om fremtidens behov for tannhelsepersonell:

Den svenske Socialstyrelsen, som tilsvarer vårt Statens helsetilsyn, kom for en tid tilbake med rapporten "Framtida kompetensfördelning och utbildningskapacitet för olika yrkeskategorier inom tandvården" som konkluderer med at man i Sverige ikke vil øke tannlegeutdanningen, til tross for at man opplever problemer med å få besatt tannlegestillinger.

I stedet for å øke tannlegeutdanningen vil man søke å bedre situasjonen ved å drive tannhelsetjenesten på en annen måte. Vi spør mannen som står bak rapporen, medicinalråd Hans Sundberg i Socialstyrelsen:

– Dere har beregnet at antallet yrkesaktive tannleger vil gå betydelig ned i løpet av de neste 20 årene. Likevel vil dere ikke utdanne flere tannleger. Hvordan har dere tenkt å ivareta tannhelsetjenesten i
Sverige?

– Vår utdanningsminister har erklært at han ikke akter å satse på å utdanne flere tannleger og det er i samsvar med våre anbefalinger. Vi tenker langsiktig og fordi fremtidens tenner vil være så friske vil behovet for de tjenester tannlegene utfører avta, og vi vil satse på tannpleiere og øke den utdanningen i stedet. I dag er tannpleier- eller hygientistutdanningen toårig. Vi diskuterer, som dere i Norge, hvorvidt vi skal utvide den til en treårig utdanning, men har like vanskelig for å bestemme oss som det dere har. Det vi vet sikkert, er at vi i økende grad vil satse på fjernundervisning. Det er vi i gang med i flere fylker, og i Värmland, for eksempel, har de et svært avansert program der tannhelsesekretærer som ønsker å utdanne seg til tannpleiere kan gjøre dette fra sine respektive hjemsteder i de dype skoger. De samles av og til i Karlstad, men ellers utnyttes moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Fjernundervisning egner seg spesielt godt i denne sammenhengen, ettersom en tannhelsesekretær på 35–40 år, som dette for en stor del dreier seg om, som oftest har familie og derfor ikke vil reise bort og sette seg på skolen i to, eller kanskje etter hvert tre år.

– En annen måte å klare seg på uten å utdanne flere tannleger, er å utnytte den eksisterende kapasiteten bedre, fortsetter Sundberg. – Jeg tenker da først og fremst på at mange tannleger ser mange av sine pasienter oftere enn hva som er nødvendig i forhold til pasientenes behandlingsbehov. I stedet for at folk besøker tannlegen sin opptil to ganger i året uten å ha behandlingsbehov, kan tannlegen ta inn nye pasienter. Men vi har ingen måte å styre privat sektor på når det gjelder dette. En privatpraktiserende tannlege synes ofte det er hyggelig å forholde seg til sine gamle pasienter og se dem ofte, i stedet for å ta inn nye. Vi har ikke noe styringsmiddel som sagt, men vi kommer til å oppleve et trykk fra allmennheten og folk som opplever at de ikke slipper til hos tannlegen. Og dette i et av de landene i verden med størst tannlegetetthet.

– Hva gjør dere for å nå frem til folk flest med beskjeden om at de ikke trenger å gå så ofte til tannlegen? Her er det jo penger å spare, og det pleier å interessere.

– Ja, definitivt. Og dette er noe jeg sier så ofte jeg kan når jeg intervjues i massemediene; at folk bør stille seg spørsmålet om de virkelig behøver å gå så ofte. Mye av det som i dag skjer av tannbehandling og undersøkelse kan overtas av tannpleier. Her er det snakk om en omstillingsprosess, og slike går ikke alltid like raskt som man kunne ønske.

– Noe vi også er opptatt av, er å sikre at flest mulig av de som begynner på tannlegestudiet fullfører, sier Sundberg videre. Vi tar inn 180 studenter hvert år. Visse år har vi ikke uteksaminert flere enn 130. Det er for dårlig. Men nå ser det ut som om utviklingen går i retning av at vi i større grad får beholde studentene. Dette skyldes hovedsakelig to ting; at det ikke finnes arbeidsledige tannleger lenger og at lønningene har økt. Tidligere ble tannlegeyrket sett på som et lavtlønnsyrke blant akademikere her i Sverige. Nå ser det ut som om yrket er i ferd med å få økt status. Søkningen øker og dermed heves kravene til å komme inn på studiet.

– Vi gjorde en kartlegging av ledige tannlegestillinger i september 2000 som vi skal gjøre om igjen nå i januar, forteller Sundberg. Vi regner med at vi vil finne at en god del av de 106 stillingene fortsatt står ledige da. Av de fire lærestedene var det bare Umeå som uteksaminerte tannleger nå sist jul. Der fikk vi 20 nye. Halvparten av dem regner jeg med drar til England. De reiser ikke så ofte til Norge som de gjorde tidligere.

– Er det fordi de tjener bedre i England?

– Ja, det kan nok være. Men også, og kanskje mer, at de synes det blir ensomt på de norske enmannsklinikkene. Uansett, vårt mål er å beholde en større andel av de ferdig utdannete tannlegene i Sverige. Får vi til dette, sammen med de andre tingene jeg har nevnt, mener jeg behovet for tannleger i Sverige vil være dekket uten at vi behøver å utdanne flere. Men dere i Norge ser mer pessimistisk på fremtiden har jeg sett. Dere har ikke helt skrinlagt planene om tannlegeutdanning i Tromsø, sier Sundberg med en liten latter, og fortsetter:

– Jeg har vært urolig for at fylkespolitikerne her i Sverige skulle miste tålmodigheten og komme med krav om økning av tannlegeutdanningen. Men det har ikke blitt slik. Selv om vi opplever store problemer med å få besatt stillinger i distriktene og klart trenger en bedre geografisk spredning av tannlegene. Det problemet er det imidlertid ikke Socialstyrelsen som skal utrede. En komité nedsatt av Socialdepartementet holder på med det. Dette komitéarbeidet er blitt betydelig forsinket, men vil starte opp nå på nyåret.

– Det har vært vanskelig å finne noen som kunne ta oppdraget, sier Sundberg. Men nå er komitélederen funnet. Han heter Anders Sundström og var sosialminister i Sverige en kort periode før nåværende Lars Engqvist. Han leverte sin avskjedssøknad fordi han syntes at han ikke kjente fagfeltet godt nok. Nå skal han altså utrede hele tannhelsesverige. Det er ikke et lite oppdrag. – Det eneste han ikke skal se på er om vi fortsatt skal ha åtte spesialiteter, forteller Hans Sundberg. – Men han kommer nok ikke utenom det spørsmålet heller, for han skal ta for seg spørsmålet om hvor mange spesialister vi skal ha. Og en lang rekke andre ting. Blant annet det store spørsmålet om trygdefinansiering av tannhelsetjenester. Komiteens første rapport er ventet allerede i mars i år.

Ellen Beate Dyvi