Bruken av triklosan utredes

Gjør triklosan større nytte i tannkrem enn i andre produkter?

I januar så vi en del oppslag i norske medier med titler som "Giftig kosmetikk og tannkrem", "Folkehelsa advarer mot tannkrem", "Tannkrem-tilsetning som å gipse friske ben" og "Advarer mot tannkrem". Det dreier seg om bruken av den antibakterielle antiseptiske forbindelsen triklosan, for eksempel som tilsetning i tannkrem og kosmetiske produkter. Men hva handler det om egentlig? Hvem advarer mot hva? Og kommer det noe forbud?

Vi spør overlege E. Arne Høiby ved Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) som er opphavsmannen til et notat som er bestilt og oversendt Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) rett før jul i fjor.

– Det vi har gjort er å peke på noen farer ved bruken av triklosan, blant annet assosiasjonen til antibiotikaresistens. Resistensutviklingen har vært større på mange områder enn noen kunne gjette for både 10 og 20 år siden, forteller Høiby.

Etter at triklosan har vært i bruk i tannkrem over hele verden i mer enn 10 år er det imidlertid ikke vist at munnbakterier blir motstandsdyktige mot denne forbindelsen. For tannkremer er det spesielt produkter merket med "total" som inneholer triklosan. De siste årene har det vært en tendens til økt bruk av triklosan i kosmetikk og andre produkter som for eksempel vaskemidler, kjøkkenkluter, skjærefjeler, t-skjorter, sykkelbukser og til og med toalettseter. I nyere forskning ser det ut til at flere bakteriehemmende midler, deriblant triklosan, kan gjøre bakterier resistente mot antibiotika. Noe man ikke trodde tidligere.

– Før vi vet mer om omfanget av bruken, fraråder Folkehelsa å bruke triklosan i kosmetiske produkter. Vi sier videre at gevinsten ved bruk klart skal oppveie ulempene, både på kort og lengre sikt. Det viser seg blant annet at triklosan ofte ikke har den effekten man tror. Dette har vært mer drøftet i Sverige, der man har påpekt at effekten av triklosan er svakere enn antatt. Og for å holde oss til Sverige litt til; der har det faktisk vært på tale å reseptbelegge tannkrem som inneholder triklosan.

– Men det er altså ikke innført. Er reseptbelegging eller forbud på trappene i Norge?

– Det er alt for tidlig å trekke slike konklusjoner. Det vi gjør nå er å peke på et problemområde. På hvilke felter man eventuelt bør nedlegge forbud, er en helt annen sak som krever nøye gjennomtenkning. Hvis triklosan er nyttig for behandling av periodontitt for eksempel, så er det en tannlegefaglig sak som må veies opp mot andre eventuelle negative sider, sier Høiby.

Det er altså SNT som er Folkehelsa sin oppdragsgiver i denne saken. Førstekonsulent Tor Øystein Fotland i SNT forteller at de vurderer å gå sammen med Sverige og fremme et forslag overfor EU om å gjøre en ny vurdering av triklosan. Norge kan ikke gjøre egne lovvedtak om forbud av triklosan, nemlig.

– Da bryter vi EØS-avtalen. EU-kommisjonens vitenskapskomité for kosmetikk og kroppspleieprodukter har tidligere vurdert triklosan og funnet stoffet helsemessig trygt å bruke. Med bakgrunn i de nye funnene, hvor triklosan settes i sammenheng med antibiotikaresistens, vil SNT, sammen med svenske myndigheter, be EU-kommisjonen vurdere triklosan nærmere. Men før vi foretar den henvendelsen skal vi utføre en kartlegging her hjemme av konsentrasjon og omfang av bruken av triklosan. Både SNT og Statens forurensningstilsyn (SFT) har sendt forespørsel til de produsenter og importører vi har i våre registre. SFT hadde en svarfrist 15. januar, mens vi venter tilbakemeldinger rundt midten av februar. Svenskene er i gang med samme kartlegging som oss, og ligger vel litt foran oss i løypa, sier Fotland, som legger til at han ser en mulig større nytte av triklosan i tannkrem enn i produkter som deodoranter og sykkelbukser.

Derfor har de odontologiske fakulteter i Oslo og Bergen sammen med NTF fått en egen henvendelse fra SNT der de bes komme med innspill og kommentarer til Folkehelsas utredning.

Ellen Beate Dyvi