Sytti prosent mener at det offentlige må dekke mer av utgiftene
Tannbehandling av voksne:
Sytti prosent mener at det offentlige må dekke mer av utgiftene
I en meningsmåling som NTF nylig har gjennomført, svarer 9 % at de har måttet utsette tannlegebesøket av økonomiske grunner, og blant dem som hadde vært hos tannlegen siste 12 måneder, var det 7 % som enten avsto fra behandling pga. høye kostnader eller fikk utført en rimeligere behandling. Vel 70 % mener at det offentlige bør dekke mer av voksne personers tannlegeutgifter. På spørsmål om hvilke grupper som bør prioriteres, svarer en tredel at alle bør få. Videre kommer folk med dårlig råd, pensjonister og minstepensjonister høyt på prioriteringslisten. Men like fullt så går det store flertall regelmessig til tannlegen.
NTF har, i samarbeid med MMI, nylig (februar 2001) gjennomført en omnibusundersøkelse der et representativt utvalg på 1000 personer fikk en del spørsmål om tannlegebesøk og deres syn på om det offentlige bør dekke mer av utgiftene folk har til tannlegebehandling.
320 000 utsatte tannlegebesøket av
økonomiske årsaker
Det er altså ikke mer enn 9 % av den voksne
befolkning som har utsatt besøket hos tannlegen av
økonomiske årsaker (Fig.1), men omregnet i
"hoder" blir det rundt 320 000 personer. Og hvis
man ser på hvilke grupper som i størst grad har utsatt
besøket, er det 17 % i aldersgruppen 25–39 år og 16 %
av dem som har inntekt under 300 000 kroner. Til
sammenligning er det bare 5 % med inntekt over 500 000
kroner som har utsatt besøket pga. økonomi.
Avsto fra behandling
Blant dem som hadde vært hos tannlegen siste år, var
det 3 % som måtte avstå fra behandling pga. høye kostnader
og 4 % som fikk utført rimeligere behandling enn den som
var anbefalt. Også her var 25–39-åringene
overrepresentert med 6 % som måtte avstå fra behandling.
Dette tilsvarer ca. 37 000 personer.
2,5 mill. synes staten bør bidra til
tannlegeregningen
Et overveldende flertall (71 %) av de spurte synes at
det offentlige bør dekke en større del av voksne folks
utgifter til tannlegebehandling. Fem prosent vet ikke, og
25 % synes at det bør være som før. Her er det både
kjønns-, alders- og inntektsforskjeller (Fig.2).
Blant mennene er det 65 % og blant kvinnene 76 % som svarer ja. Av de yngste (15–24 år) er det 78 % og i aldersgruppen 50–59 år 64 % som vil at staten skal bidra mer. Videre vil 79 % i laveste inntektsgruppe (under 300 000) og 66 % i høyeste inntektsgruppe (over 500 000) ha mer offentlig dekning av tannlegeutgiftene.
1/3 synes at alle bør få
Til slutt ble det stilt et åpent spørsmål om
hvem som burde få støtte hvis det offentlige skulle dekke mer
av voksne personers utgifter til tannlegebehandling. En
tredel vil at alle skal få, og i begge de yngste
aldersgruppene, 15–24 og 25–39 år, er det hele 42
%.
|
Videre nevnes lavtlønnede, pensjonister og minstepensjonister av henholdsvis 28, 24 og 16 %. Når det gjelder pensjonistene, er det eldste aldersgruppe (60 år +) som er mest positive med 29 % for pensjonistene og 30 % for minstepensjonistene.
Til sammen 10 % nevner grupper med dårlig tannhelse pga. sykdommer eller folk med "spesielle tannlidelser (tannkjøtt/periodontitt)".
Likevel går folk til tannlegen
Men selv om folk synes det offentlige bør bidra mer
til tannbehandlingen og noen utsetter besøket av økonomiske
årsaker, eller velger rimeligere behandling, så går det
norske folk regelmessig til tannlegen. Nesten 70 % hadde
vært hos tannlegen i løpet av de siste 12 måneder, og hvis
man tar med dem som har vært der i løpet siste 1–2
år, er det 87 % som kan sies å gå regelmessig til
tannlegen. Det er visse aldersforskjeller og forskjeller
knyttet til inntekt. Blant de yngste, både 15–24 og
25–39 år, er det færre som har vært hos tannlegen
siste året, men slått sammen med dem som har vært der i
løpet av 1–2 år, blir det like stor andel. Men
inntektsforskjeller er det. Blant dem med inntekt under 300
000 hadde 68 % vært hos tannlegen siste 12 måneder og 13 %
siste 1–2 år. Tilsvarende prosenter hos folk med
inntekt over 500 000 var 74 og 18 %.
Hva med forslagene om mer
trygderefusjon?
Meningsmålingen avslørte altså en massiv støtte for
økte bevilgninger til tannlegebehandling av voksne, og slik
vi tolker svarene er det økonomiske kriterier som legges
til grunn for en selektering av grupper som bør
prioriteres. En tredel ønsker riktignok økt stønad til
alle, men nest høyest på prioriteringslisten kommer folk
med svak økonomi. Diagnosekriterier som sykdommer som gir
dårlig tannhelse og spesielle tannsykdommer, får ikke så
høy score som ventet. Dette kan skyldes at de som svarte
mangler kunnskap om f.eks. periodontitt og
behandlingsbehovet som følge av denne lidelsen. Men det kan
også skyldes at de mener det er den enkeltes økonomi som
bør utløse stønad. Hvilke konsekvenser disse resultatene
får for Stortingets behandling av forslagene om mer
trygdepenger til tenner, er fortsatt et åpent spørsmål når
dette skrives. Men Olav Gunnar Ballo som går lengst med
sitt forslag om en likestilling av tannhelsebehandling og
annen medisinsk behandling, utfordret i hvert fall
Arbeiderpartiet da han sammen med NTFs president, Carl
Christian Blich, diskuterte resultatene fra meningsmålingen
i NRKs Frokost-tv 6. mars.
|
Resultatene fra undersøkelsen vil senere bli vurdert ytterligere og danne grunnlag for en fagartikkel i Tidende.
Reidun Stenvik