Stor enighet om statlig forankring

Årets formannsmøte på Gardermoen 2.–3. mars hadde to store saker til behandling: Først og fremst tannhelsetjenestens forankring. Regjeringen har sendt på høring sitt forslag om statlig overtakelse av sykehusene og spesialisthelsetjenestene, der tannhelsetjenesten ikke er med blant de tjenester som klart foreslås overtatt av staten. NTF har hatt saken til høring, med svarfrist 5. mars, altså bare to dager etter at formannsmøtet var avsluttet. Den andre viktige saken for møtet på Gardermoen var odontologiske spesialisttjenester. Dette med utgangspunkt i spesialistutredningen som endelig er sluppet ut av Sosial- og helsedepartementet og er blitt en annen høringssak for NTF, med frist 16. mai.

Møtets første dag var viet tannhelsetjenestens forankring. Presidenten understreket i sin innledning at det helseministerens forslag handler mest om, er å organisere helsetjenesten i foretak. Det handler altså ikke om statlig eierskap og statlig drift. Blich sa videre at NTFs hovedstyre, høringsfristen tatt i betraktning, naturlig nok allerede hadde arbeidet en god del med høringssvaret. Den prosessen hadde gjort det tydelig for hovedstyret at de ville gå inn for å anbefale statlig overtakelse av tannhelsetjenesten samtidig med den øvrige spesialisthelsetjenesten, altså fra 1. januar 2002. Likevel la han opp til at formannsmøtet skulle ha en åpen diskusjon, som gjerne kunne ende opp i en annen konklusjon. Han lovet på vegne av hovedstyret å ta i betraktning alle innspill, og hvis det ble krevet, å arbeide både dag og natt frem mot høringsfristen mandag 5. mars. Dette viste seg ikke å bli nødvendig. Selv om en engasjert og absolutt overbevisende senterpartiordfører fra Rindal kommune i Møre og Romsdal snakket overbevisende om fortrinn ved kommunalt ansvar, og flere tillitsvalgte lot sin stemme høre for overtidsarbeid for hovedstyret og kommunal drift av tannhelsetjenesten. En håndsopprekning ved debattens slutt avstedkom like fullt en tett skog av hender som gikk i været for at hovedstyret skulle sluttføre sitt høringssvar med den konklusjon at NTF ønsker en statlig forankring av tannhelsetjenesten.

Hva innebærer en statlig overtakelse?
En statlig overtakelse av sykehusene og spesialisthelsetjenesten gir først og fremst den viktige endringen at helsenorge organiseres i helseforetak. Regjeringen tar i første omgang utgangspunkt i dagens fem helseregioner, men antall og inndeling skal vurderes på bakgrunn av høringssvarene og før regjeringen fremmer sitt lovforslag for stortinget den 6. april. Det antydes nå at det er aktuelt med seks eller syv helseforetak totalt. I regjeringens forslag heter det at helseforetaket er fullt ut ansvarlig for egen drift, rettslig og økonomisk. Det har et styre og en daglig leder som har sine fullmakter fastsatt i loven. Helseforetakets rolle er å sørge for best mulig drift av egne virksomheter. Helseforetakene kan produsere tjenestene selv, eller kjøpe nødvendige tjenester av andre tjenesteytere, for eksempel private spesialister, laboratorier eller private sykehus.

I høringssvaret fra NTF forutsettes det at tannhelsetjenesten opprettes som eget datterforetak og ikke legges under et annet datterforetak, for eksempel et sykehus. Videre understrekes viktigheten av at styringslinjene og økonomistrømmen sikres helt ut til datterforetakene, særlig for tannhelsetjenesten.

Den foreslåtte modellen der tannhelsetjenesten organiseres som ett av flere datterforetak under hvert helseforetak gir altså ett tannhelseforetak i hver region. Tannhelseforetaket blir da et datterforetak på lik linje med hvert enkelt sykehus (se figur). En annen mulig løsning kunne være å foreslå at hele tannhelsetjenesten organiseres som et landsomfattende tannhelseforetak. Dette vil være en modell som ligner den gamle Folketannrøkta. Hovedinnvendingen mot denne modellen er at man nok en gang isolerer tannhelse fra den øvrige helsesektor.

Hvordan berøres de offentlig ansatte?
De som er ansatt i offentlig virksomhet vil bli direkte berørt av en omlegging ved at de får ny arbeidsgiver. Den nye arbeidsgiveren vil ikke bli staten, men det foretak den enkelte kommer inn under. I regjeringens høringsnotat heter det at overgangen til foretak ikke i seg selv vil innebære endringer av den enkelte ansattes arbeidsvilkår i det rettigheter og plikter videreføres mellom foretakene og de ansatte. Det er likevel flere forhold som er uavklart enn avklart når det gjelder relasjonen og situasjonen for arbeidsgiver og -taker. Disse sakene opptok naturlig nok de offentlig ansatte ved formannsmøtet: Man vet for eksempel ikke hvilken arbeidsgiverorganisasjon man får å gjøre med. Dessuten eksisterer en rekke subkulturer når det gjelder lønnsfastsettelse rundt om i de ulike fylker. Hvordan videreføres eller endres dette? Hva med pensjonen?

I høringssvaret sier NTF: "Tannlegeforeningen legger til grunn at de ansatte i tannhelsetjenesten får beholde sine lønns- og arbeidsbetingelser når staten overtar eierskapet. Både i staten og i kommunal sektor foreligger avtaler om ansattes rettigheter ved omstilling og virksomhetsoverdragelse og Tannlegeforeningen forutsetter at disse legges til grunn også ved den forestående endringen av eierskapet." Videre sies det at NTF vil ha et spesielt fokus på pensjonsordningene som er svært viktig for alle ansatte og hvor det foreligger ordninger i kommunal sektor som på enkelte områder fraviker ordningen i for eksempel Statens Pensjonskasse. Blant annet har de kommunale ordningene særaldersgrenser for kliniske stillinger.

Foretaksmodellen slik NTF ønsker å tolke departementets signaler.

NTF bruker nå tiden frem til 6. april til å påvirke arbeidet med utformingen av lovteksten på dette området Etter at lovendringsforslagene er overlevert Stortinget vil det bli mye arbeid med å klarlegge andre viktige forhold, blant annet avtaleverk, vedtekter og regelverk for øvrig. I svaret fra NTF heter det avslutningsvis at man forventer at departementet vil involvere arbeidstakerorganisasjonene i dette arbeidet på en helt annen måte enn hva man har sett så langt.

Ellen Beate Dyvii