Flere spesialiteter, flere spesialister og kompetansesentre

Formannsmøtet anbefaler:

Flere spesialiteter, flere spesialister og
kompetansesentre

Odontologiske kompetansesentre i alle regioner, flere spesialister og opprettelse av spesialitet i endodonti og protetikk i tillegg til de allerede eksisterende spesialiteter. Mer penger til fakultetene for nødvendig utdanning av spesialister, lønn til alle som vil spesialisere seg, og etter hvert desentralisering av etter- og videreutdanning, men skepsis til spesialitet i oral rehabilitering og samfunnsodontologi. Dette var konklusjonene på diskusjonen om spesialiteter og kompetansesentre da 94 tillitsvalgte og andre inviterte møttes på årets formannsmøte.

Noen saker går fort. Noen tar laaang tid. De to sakene som ble behandlet på årets formannsmøte var gode eksempler på det. Regjeringens forslag om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene ble sendt ut til høring 18. januar med høringsfrist 5. mars (syv uker mot de lovfestede 3 måneder). Etter en rekordkort forbehandling på alle nivåer.

Utredningen om utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra ble levert Statens helsetilsyn i desember 1999. Der forble den til november 2000. Da ble den overlevert Sosial- og helsedepartementet. Som sendte den på høring den 16. februar, med normal høringsfrist, 16. mai. Det er drøye tre år etter at arbeidet startet, og ni år etter at forslaget om å utrede forelå i Ellingsæters utredning fra 1992.

Nødvendig modningstid?
Men kanskje var det positivt for den sistnevnte saken at den har fått modne. For da et forslag om opprettelse av spesialitet i endodonti og protetikk ble behandlet av NTFs representantskap i 1993, ble det nedstemt mot henholdsvis tre og åtte stemmer. Nå var det derimot ingen uenighet blant formennene om at det er behov for både flere spesialiteter og flere spesialister.

Alle forslagene i utredningen ble imidlertid ikke like godt mottatt, og overtannlege Nils Lunder, som hadde ledet utredningsarbeidet og som innledet på møtet, fikk særlig kommentarer til to av de foreslåtte spesialitetene: oral rehabilitering og samfunnsodontologi. Disse to utgjorde, sammen med oral kirurgi og kjeveortopedi, de fire spesialitetene som Helsetilsynet anbefaler ut fra "samfunnsmessige forhold". De øvrige foreslåtte er pedodonti, periodonti, endodonti, protetikk og radiologi, mens kariologi, ifølge Lunder, bør betraktes som et basisfag som alle tannleger bør beherske, og der videreutdanningen bør gå i vitenskapelig retning.

Innvendingene mot spesialitet i oral rehabilitering gikk særlig på at den er "en skrivebordskonstruksjon". – Det er synd å trekke oppmerksomhet og økonomi bort fra de organiserte og gode tilbudene vi allerede har gjennom de eksisterende spesialist-/spesialutdanningene var kommentaren fra flere, som mente at en spesialist i oral rehabilitering nødvendigvis må få en mer overfladisk kompetanse enn de øvrige. Selv om noen også så at det kunne være behov for en spesialist med samlet kompetanse i et distrikt der man ikke ville få alle spesialiteter representert.

Spesialiteten i samfunnsodontologi, som skal kvalifisere for lederstillinger, er også tenkt grunnlagt på en treårig videreutdanning, men der forskjellige utdanningsveier kan føre til målet. Fylkestannlege Torsvik understreket at administrativ utdanning er nødvendig og et savn for ledere i Den offentlige tannhelsetjenesten, men mange av formennene var skeptiske til både lengden på denne utdanningen og om en slik kvalifisering behøvde å bli en spesialitet.

Flere undret seg dessuten over hva det egentlig betyr at fire av spesialitetene blir anbefalt ut fra "samfunnsmessige forhold".

Hvem skal drive spesialistutdanning?
Alle ønsket regionale kompetanse- og fagsentre, men det var noe uenighet om når og eventuelt hvor mye av videreutdanning og spesialisering som kunne og burde legges til disse sentrene. Skal man kunne bygge opp kompetansesentre, er det imidlertid nødvendig med flere spesialister enn vi har i dag, og de må nødvendigvis utdannes ved fakultetene. Og da må fakultetene få midler til det. At lønn til dem som ønsker å videreutdanne seg er nødvendig for å sikre rekruttering og geografisk spredning, var det også enighet om.

Den store bekymringen
Den store bekymringen i dette bildet ble imidlertid satt ord på av presidenten, Carl Christian Blich, da han oppsummerte diskusjonen.

– Det er positivt at denne utredningen er kommet og at politikerne og myndighetene er interessert i å satse på flere spesialister og kompetansesentre. Men hva skjer hvis det blir tannlegeutdanning i Tromsø? Er det realistisk å tro at det er penger til både en ny tannlegeutdanning og oppbygging av kompetansesentre? spurte han. Og ingen syntes å være i tvil i tvil om svaret. Men foreløpig er utredningen ute til intern høring i NTF før hovedstyret avgir uttalelse til departementet i mai.

Gudrun Sangnes