Nyttårshilsen til fylkestannlegen

En desembermorgen da jeg kom på jobb, lyste det opp en «julehilsen» på faksen min med store bokstaver. Lønn som fortjent? Avsender var helse- og sosialavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune. Nysgjerrigheten våknet da «hilsenen» var en kopi av et leserinnlegg som hadde stått i en hovedstadsavis, undertegnet av vår fylkestannlege. Innholdet i denne «julehilsen» var i korte trekk all begredelighet knyttet til de offentlig ansatte tannlegenes lønnsutvikling i de seinere åra. Men i stedet for et «sluttønske» om en god jul og håpet om en bedre lønnsutvikling i det nye året, hadde avslutningen følgende formulering:

«Arbeidsgiverorganisasjonen, Kommunenes Sentralforbund, tar ikke ansvar i situasjonen, og tannlegenes fagforening har aldri vært på banen for sine offentlig ansatte medlemmer».

Da stakk det en f... i meg! En slik beskyldning kan da ikke vi tillitsvalgte ha sittende på oss. Her har en ofret tid og krefter, år etter år, for noe en har tro på, og så blir en stemplet på denne måten av sjefen! At vi ikke alltid har lykkes så godt, kan jeg være med på å diskutere, men at vi aldri har vært på banen, blir for meg usaklig.

Jeg har følgende «nyttårshilsen» til fylkestannlegen:

– NTF har det siste tiåret, i alle fora der vi har deltatt, påpekt nødvendigheten av å satse på å bedre lønnsvilkårene for de offentlig ansatte tannlegene. Dette til tross, hørte vi for kort tid tilbake en fylkestannlege hevde at på Sørlandet skulle vi klare å rekruttere tannleger på begrepet «Sol, sommer og Sørlandet». Hva har skjedd? I dag drives Den offentlige tannhelsetjenesten på «dugnad» i store deler av fylket.

– NTF, som medlem av AF og seinere Akademikerne, forhandlet fram et lønnsrammesystem som skulle sikre de offentlig ansatte tannlegene et minstelønnssystem. Det startet riktignok på lønnstrinn 35, men det står ingen steder i kommentarene til lønnssystemet at fylkene var nødt til å ansette tannlegene på laveste lønnstrinn! Som OTE-formann deltok jeg på en del fylkestannlegemøter, og ofte var forhandlings- delegasjonen fra KS representert. Budskapet fra KS til fylkestannlegene lød: Nå har vi gitt dere muligheter til å bruke lønn som virkemiddel – ta lønnsrammesystemet i bruk, begrensningene er få»! Hva skjedde? Inntil for et par år siden ble tannlegene ansatt på laveste lønnstrinn og Den offentlige tannhelsetjenesten lakk tannleger som en sil over til privat praksis. Dette har heldigvis bedret seg.

– NTF forhandlet fram en rammeavtale for bonusavlønning. Det ble overlatt til fylkene å utforme detaljene i avtalen for å innføre slik innsatsbasert avlønning. Hva skjedde? Enkelte fylker forsto hva det dreide seg om og fikk iverksatt enkle og effektive lokale bonusavtaler. Andre fylker gikk til verket med stor glød. Eksperter på utregningsmetoder ble engasjert, og avtalene ble så komplisert utformet at en vanlig tannlege måtte ha et videregående kurs på BI for å skjønne utregningsmåten av bonus! Noen var til og med redde for å bli skyldig penger om de gikk inn på avtalen! Etter selv å ha deltatt i bonusavtalen i 2 – 3 måneder ble avtalen og utbetalingene utsatt inntil videre. Forutsigbarhet må være tilstede om tannlegene skal finne slike avtaler interessante.

– NTF forhandlet fram provisjonsavlønning for tannlegene i en særavtale med KS. Hva skjedde? For noen av de fylkene denne avtalen skulle gjelde for regnet en lønnen fram på motsatt måte. Først bestemte en hva en tannlege skulle kunne tjene maksimalt, og så fastsatte man en prosent til provisjon ut fra dette regnestykket. Det kunne bare ikke bli vellykket! Selv deltok jeg i de forhandlingene, og det er et av de mest selsomme spill jeg har deltatt i. KS hadde forsterket sin delegasjon med representanter fra fylkestannlegene. Vi tillitsvalgte følte at «vi kom til våre egne, og de kjente oss ikke igjen»! I hvert fall hadde vi en totalt annerledes virkelighetsoppfatning.

– NTF forhandlet fram stabilitetstillegg for tannleger ansatt i enkelte fylker. Hva skjedde? I de fylkene som fikk denne muligheten var det stor treghet forbundet med å ta dette i bruk.

Derfor vil jeg hevde: Det blir direkte usaklig å hevde at «tannlegenes fagforening har aldri vært på banen for sine offentlig ansatte medlemmer». NTF var på banen, men vi manglet medspillere!

Men dette til tross: Noen av oss har fortsatt tro på at vi har en meningsfull jobb, og derfor blir ønsket til helse- og sosialavdelingen i Vest-Agder: Vi gir oss ikke så lett!

Godt nytt år!