Leder Om ledere – og om det nye året Det er en redaktørs privilegium å skrive leder, eller eventuelt invitere andre til å skrive. Hva er så en leder? Det kan variere, men det vanligste er at det er en redaksjonell, kort og poengtert artikkel «av informativ og kommenterende art med særlig autoritet». Et aktuelt eller kontroversielt tema kan gjerne bli oppsummert i en kortfattet lederartikkel, og i mange medisinske tidsskrifter er det tradisjon å kommentere fagartikler eller temaer i bladet utfra allment aksepterte oppfatninger i fagmiljøet. Les artikkel
Leder Tema Antibiotika Antibiotikaresistens anses idag vara ett växande folkhälsoproblem. Risken för att en ökad resistensutveckling allvarligt försvagar vår terapeutiska arsenal mot infektionssjukdomar nödvändiggör inte bara en gedigen satsning på utvecklingen av nya läkemedel utan också ett mer restriktivt förhållningssätt till förskrivning av antibakteriella medel. Les artikkel
Tema: Antibiotika Allmänt om orala infektioner Exogena infektioner är oftast ytliga i munhålan. Behandlingen inriktas i dessa fall på att avlägsna predisponerande förhållanden och/eller eliminera den mikrobiella faktorn. Behandling med antibiotika är indicerad. Les artikkel
Tema: Antibiotika Livshotande odontogena infektioner Frikostig användning av antiinflammatoriska preparat och frikostigt polikliniskt bruk av antibiotika, som kan dölja sjukdomssymtom och försena nödvändig kirurgisk behandling, har under de senaste årtiondena medfört en trolig ökning av såväl antalet svåra odontogena infektioner som av djupa halsinfektioner. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika – preparat och verkningsmekanismer Sedan introduktionen av sulfonamider i början av 1930-talet och penicillinet under 1940-talet har utvecklingen av antibiotika gått mycket snabbt. Naturliga substanser har förbättrats och ett antal syntetiska antibiotika har framställs. Fenoximetylpenicillin (penicillin V) utgör förstahandspreparat vid orala infektioner. Vid penicillinallergi är klindamycin eller metronidazol lämpliga alternativ. Metronidazol är användbart vid akuta dentala infektioner orsakade av anaeroba mikroorganismer. Amoxicillin rekommenderas som oral profylax mot endokardit vid tandbehandling. Till patienter som ej tål amoxicillin är klindamycin ett alternativ. Tetracyklin (doxycyklin) rekommenderas vid behandling av dentala sinuiter som ej svarat på behandling med penicillin. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibakteriell resistens med vekt på betalaktamaser Betalaktamantibiotika (penicilliner og cefalosporiner) er den største og mest benyttede gruppen av antibiotika i tannklinikken. Enzymer som bryter ned disse antibiotika, kalles betalaktamaser. De er den viktigste årsak til resistens overfor betalaktamantibiotika. Andre resistensmekanismer er endringer i egenskapene til penicillinbindende proteiner eller redusert permeabilitet i yttermembranen hos gramnegative bakterier. Det finnes mange forskjellige betalaktamaser med varierende aktivitet overfor ulike betalaktamantibiotika. Etterhvert som man har tatt i bruk nye betalaktamantibiotika med utvidet spektrum, har nye betalaktamaser dukket opp, såkalte «extended-spectrum» betalaktamaser, ESBL. Flere studier har påvist betalaktamaseproduserende bakterier i munnhulen. Disse bakteriene har redusert følsomhet overfor en rekke antibiotika. Sistnevnte bør derfor velges med utgangspunkt i dyrkning og resistensbestemmelse. Det finnes forbindelser som er i stand til å hemme betalaktamaser. Klavulansyre er en slik inhibitor og brukes i kombinasjon med amoxicillin (Augmentin®). Utstrakt bruk av antibiotika fremmer utvikling av resistens på infeksjonsstedet og utenfor dette. Munnhulens og tarmens normalflora kan tjene som reservoar for resistensgener som kan spres til mer patogene mikrober. Ettersom antibiotikaresistens de siste 10 – 15 årene har blitt et tiltakende helseproblem, er det viktig at tannleger fortsetter å være restriktive i bruken av antibiotika. Les artikkel
Tema: Antibiotika Resistensbestemmelse og resistensutvikling hos bakterier Antibiotikaresistens, spesielt hos sykdomsfremkallende bakterier, er de siste par tiår blitt et stadig økende problem verden over. Det er en nokså direkte sammenheng mellom nivået av antibiotikabruk i et samfunn og utvikling av resistens, selv om de biologiske prosessene som er involvert er kompliserte. Resistens utvikler seg ved tilfeldig forandring i arvestoff hos bakteriene og seleksjon av resistente mutanter ved antibiotikabruk. I tillegg kan antibiotikaresistente bakterier, både de sykdomsfremkallende og de som tilhører normalfloraen, overføre genetisk materiale til følsomme bakterier som dermed vil bli resistente. Unødvendig og uhensiktsmessig bruk av antibiotika kan over tid føre til sykdomsfremkallende bakterier som kan være nærmest umulig å utrydde. Bedret kunnskap om forekomst og utvikling av antibiotikaresistente bakterier i vårt miljø må sikres blant annet for å kunne gi riktig empirisk pasientbehandling og motarbeide resistensutvikling. Les artikkel
Tema: Antibiotika Tiltak for å unngå resistensutvikling mot antibiotika Økende forekomst av antibiotikaresistente mikroorganismer skyldes økt forbruk av antibiotika og økende spredning av resistente mikrober, bl. a. som følge av sviktende sykehushygiene. Tiltak for å hindre resistensutvikling omfatter reduksjon av all unødvendig antibiotikabruk, bedre anvendelse av tilgjengelige antibiotika og reduksjon av forekomsten av infeksjonssykdommer, f. eks. ved bedre sykehushygiene og økt influensa- og pneumokokkvaksinasjon. Nøye overvåking av antibiotikaresistens og forbruk, så vel nasjonalt som internasjonalt, er viktige tiltak for å hindre spredning av resistente mikroorganismer. Cirka 90 % av antibiotikaforbruket er i allmennpraksis. Forbruket er særlig høyt ved luftveisinfeksjoner og bør reduseres. Sykehusene spiller en sentral rolle både for utvikling og spredning av resistente mikroorganismer. Det er viktig at sykehusene har gode retningslinjer for antibiotikabruk og smittevern, og at retningslinjene overholdes. Undervisning i bruk av antibiotika bør vektlegges mer så vel i grunnutdannelsen som videre- og etterutdannelsen av leger, tannleger, sykepleiere og veterinærer. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika – medikamentelle interaksjoner Interaksjoner mellom medikamenter har klinisk betydning når de endrer et legemiddels terapeutiske effekt eller øker dets toksisitet. For noen antibiotika (f. eks. tetracykliner og fluorokinoloner) kan interaksjoner med legemidler i mavetarmkanalen redusere absorpsjonen slik at den tilsiktede antimikrobielle effekt ikke oppnås. I det siste 10-året er det vist at cytokrom P450 (CYP)-enzymene er en viktig arena for medikamentelle interaksjoner. Erytromycin er en potent hemmer av CYP3A4 som metaboliserer svært mange forskjellige legemidler. Visse antifungale stoffer som itrakonazol og ketokonazol er også kraftige hemmere av CYP3A4, mens flukonazol hemmer CYP2C9 og ciprofloksacin hemmer CYP1A2. Den som gir et slikt antibiotikum til en pasient, må alltid være oppmerksom på muligheten for uønskede eller farlige interaksjoner. Risikoen er størst når interaksjonen involverer legemidler med smal terapeutisk bredde, for eksempel warfarin, digitalisglykosider, antiarytmika, antiepileptika og ciklosporin. Dokumentasjonen for p-pillesvikt ved antibiotikabehandling er usikker. Litteraturen gir ikke noen entydig anbefaling, men man bør overveie å gi råd om å benytte annen prevensjon i tiden antibiotikumet tas og i noen dager etter avsluttet kur. Selv om alvorlige interaksjoner ikke forekommer ofte og ikke heller rammer alle som får en bestemt kombinasjon, krever samtidig bruk av flere legemidler alltid skjerpet årvåkenhet. Eldre, som ofte bruker mange legemidler, er særlig utsatt. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika – interaksjoner med vertsfaktorer Antibiotika, primært rettet mot mikroorganismer, kan også påvirke verten på organ-, celle- og molekylplan. Denne oversiktsartikkelen gir en rekke eksempler på interaksjoner mellom antibiotika og oss selv. Eksemplene omfatter trøtthet, «urolig mage», nedsatt hukommelse, infertilitet, blødninger, endret smak- og/eller luktesans og redusert granulocyttfunksjon. Antibiotikas virkning på oss kan følgelig gi både uvanlige og uventede symptomer. Historien har mange eksempler på at pasientens observasjon var virkelig og at tannlegens/legens forklaring på fenomenet var mangelfull eller direkte feilaktig. Et godt råd er derfor å ta pasientens observasjon i slike tilfelle alvorlig. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotikainduserte superinfeksjoner Uttrykket superinfeksjon brukes når mikrobiologiske og kliniske funn indikerer at en sekundær infeksjon har utviklet seg i tilknytning til en primær infeksjon. Ofte vil årsaken være antibiotikabehandling som fører til endringer i den mikrobielle økologi. Derved bortfaller den inhibitoriske effekten som mange medlemmer av normalfloraen i munnhule/svelg og andre kroppsåpninger og i tarm har på sykdomsfremkallende mikrober. Typiske eksempler på superinfeksjon er candidose, pseudomembranøs kolitt og enteritt. I denne artikkelen blir kliniske, mikrobiologiske og terapeutiske sider ved superinfeksjoner i munnslimhinne og periodontium omtalt. Les artikkel
Rapport fra Bivirkningsgruppen Fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger. Hensikten er å holde kvikksølveksponeringen på et lavest mulig nivå av hensyn til både pasienter og tannhelsepersonell. I henhold til pasientrettighetsloven har pasienten rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Les artikkel
Aktuelt Kartlegging av tannhelsepersonells rolle i tobakksforebygging Innen utgangen av januar vil 1500 av landets tannleger motta et spørreskjema med spørsmål om aktivitet og eventuelle barrierer og hindringer i forhold til tobakksforebyggende arbeid overfor pasienter. Utvalget er tilfeldig trukket blant tannleger i offentlig klinikk og privat praksis. Samtidig får alle yrkesaktive tannpleiere i landet det samme spørreskjemaet, som sendes ut i løpet av uke fire. Det er NTF som har tatt initiativ til undersøkelsen som utføres av Folkehelsa i samarbeid med NTF og Norsk tannpleierforening, med finansiering fra Statens tobakksskaderåd. Les artikkel
NTFs representantskap 2001 Øk grunnutdanningen i Oslo og Bergen – frisk debatt om etterutdanning NTFs høyeste politiske organ er preget av engasjerte tillitsvalgte og mye saklig, konstruktiv diskusjon. Slik var det i hvert fall nå sist der NTFs fremtidige etterutdanningsvirksomhet sto høyt på dagsordenen, sammen med utdanningssaken, som dreier seg om Tromsø eller ikke. Landsmøtelokalisering og NTFs øvrige arbeidsprogram kalte også mange til talerstolen 23. og 24. november på Gardermoen. Denne gang skulle representantskapet også forestå valg til hovedstyre og andre sentrale verv, slik det er hvert annet år. Litt valgkamp ble det også, men valgresultatene ga ikke de store overraskelser, der en nesten skamrost – men ikke oppskrytt – president ble gjenvalgt for to nye år. Les artikkel
Notabene Kort og godt? (hadde medbrakt tidsur): Som representantskapets første kvinnelig ordfører har jeg selvsagt sørget for å ha med min egen eggekoker. Les artikkel
Kommentar og Debatt Sju år for Rakel I det gamle testamentet, (1. Mosebok 27,29) vert det fortalt ei historie som går omlag slik: Jakob, bror til Esau, er på reise til Mesopotamia og leitar etter ein mogeleg ektefelle. Han møter Rakel, som er velskapt og vakker og gjer ein avtale med svigerfar Laban, om å tene hos han i sju år. Jakob oppfyller vilkåra for å få Rakel, men luringen Laban har ein annan plan. Etter at sju år har gått fortel Laban at han ikkje kan gi bort Rakel, som er den yngste dottera. Jakob må ta den eldste dottera Lea til ektefelle først. Lea er, som det står skrive, «ikkje velskapt og vakker, men har milde auge.» Jakob må så tene Laban i sju nye år for å gjere seg fortent til Rakel og nokre trelkvinner som kom med på kjøpet. Les artikkel
Kommentar og Debatt Historien om Jacob fortsetter… Geir Skorpens beskrivelse av «ektepakter» i arbeidslivet har flere fasetter (se forrige side). Sentrale tillegg, eller heller mangelen på disse, var en viktig grunn til at blant andre NTF arbeidet aktivt i AF og senere Akademikerne for at mer av lønnsdannelsen skulle skje lokalt. 80-årenes «Kleppepakker» og 90-tallets solidaritetsalternativ kostet langtidsutdannede dyrt. Lønnstilleggene ble gitt, og gis fortsatt, i stor grad som kronetillegg på tabellen. Lønnsdannelsen i KS-området skjer også til en viss grad gjennom justeringer til lavtlønte og kvinnedominerte høyskoleutdannede grupper. I perioden 1991 – 2000 utgjorde kronetillegget 46 % av de samlede lønnstiltak. Tilsvarende tall for sentrale lønnstiltak/ justeringer og lokale forhandlinger er hhv. 28 % og 15 %. Lønnsglidningen (bl.a. 5.3-forhandlinger) som akademiker-gruppene generelt nyter godt av, utgjorde i samme periode 10 % av lønnsdannelsen. Mangelen på sentrale prosenttillegg og sentrale justeringer til Akademiker-gruppene var grunnlag for utstrakt misnøye og frustrasjon. NTF var derfor med på å danne den nye for-handlingssammenslutningen Akademikerne i 1997. For Akademikerne er viktig at lønnsfastsettelsen skjer på et individuelt grunnlag, basert på blant annet den enkeltes innsats og resultater. Dessuten er det viktig at dette foregår så nær den enkelte medarbeider som mulig. Les artikkel
Kommentar og Debatt Nyttårshilsen til fylkestannlegen En desembermorgen da jeg kom på jobb, lyste det opp en «julehilsen» på faksen min med store bokstaver. Lønn som fortjent? Avsender var helse- og sosialavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune. Nysgjerrigheten våknet da «hilsenen» var en kopi av et leserinnlegg som hadde stått i en hovedstadsavis, undertegnet av vår fylkestannlege. Innholdet i denne «julehilsen» var i korte trekk all begredelighet knyttet til de offentlig ansatte tannlegenes lønnsutvikling i de seinere åra. Men i stedet for et «sluttønske» om en god jul og håpet om en bedre lønnsutvikling i det nye året, hadde avslutningen følgende formulering: Les artikkel
Kommentar og Debatt Et hjertesukk angående kurstilbud I slutten av september fikk jeg et tilbud fra DoxaDent. I følge reklamen kunne jeg lære å kondensere DoxaDent i kaviteter akkurat som amalgam! Noen få opplysninger fulgte med, men mange som jeg kunne være interessert i, fulgte ikke med. For eksempel estetikk, farver, binding til emalje/dentin, translusens/opasitet, risiko for sekundærkaries, testperiode, litteraturhenvisninger etc. Les artikkel
Kommentar og Debatt Bedre legedekning på kort tid På et møte om evaluering av fastlegeordningen i Norges forskningsråd i slutten av november opplyste Den norske lægeforenings kommende president, Hans Kristian Bakke, at legedekningen er betydelig bedret etter innføringen av fastlegereformen. I 1998 var det netto 500 ledige stillinger. I november 2001 var det ca. 160 ledige lister. Før reformen ble legemangel kvantifisert i ledige stillinger/hjemler. Etter reformen angis legedekningen i antall pasientlister uten lege. Begrunnelsen for den gunstige endringen er 1) at legene har ønsket å ha flere pasienter på sin liste, slik at det i legetette områder er blitt for få pasienter, mens det i utkantene har blitt bedre balanse mellom pasienter og leger, 2) at tidligere avtaleløse leger har tilsluttet seg reformen, og 3) at det er etablert stillingsstopp ved sykehusene. Det ventes en god balanse i legemarkedet alt neste år, og det varsles at det snart kan bli et overskudd på leger. Les artikkel
Notabene Forverret tannhelse blant fem-åringene Etter at Statens helsetilsyn har ferdigstilt årsmelding for tannhelsetjenesten i Norge for 1999 og 2000 heter det i en pressemelding at det har skjedd en gradvis forverring av småbarns tannhelse i den senere tid. Tallene viser nå at fire av ti fem-åringer har hull i tennene, mens det i 1997 var tre av ti. Helsetilsynet ser med bekymring på den negative tannhelseutviklingen og understreker betydningen av at barn får tilførsel av fluor to ganger per dag. Tannhelsen hos eldre barn og ungdom, målt hos 12- og 18-åringer, viser en stabil utvikling, og til dels bedring over tid. Les artikkel
Notabene Per Gaunø Jensen ny formann i Dansk Tandlægeforening Per Gaunø Jensen (43) fra Aalborg gikk av med seieren og ble ny formann i Dansk Tandlægeforening etter en kampvotering mot Lisbeth Dietz, Århus, og Jahn Legarth, Helsingør, på foreningens hovedgeneralforsamling i november 2001. Jensen har vært formann for Nordjysk Tandlægeforening, medlem av hovedstyret i Dansk Tandlægeforening og nestformann i foreningen de siste to årene. Den nye formannen avløser Erik Schmølker, som valgte å trekke seg etter syv og et halvt år. Les artikkel
Notabene Forenklet tilgang til forskningsresultater Medline er vår viktigste medisinske database. Den inneholder referanser til artikler fra ca. 4 500 biomedisinske tidsskrifter. Databasen eies og drives av den amerikanske staten gjennom National Library of Medicine (NLM) i Washington, og den er gratis tilgjengelig via Pubmed: Les artikkel
Notabene Kongens gull til Buttedahl Den 21. november ble nylig pensjonert fylkestannlege Johan Buttedahl (66) tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull. Den gis bare til personer med livsverk av nasjonal betydning. Buttedahl tildeles medaljen både for sitt virke som tannlege, politiker, tillitsman og for sitt lokale engasjementet på en lang rekke områder, blant dem toleranse og menneskeverd, melder Drammens Tidende. Les artikkel
Notabene Videreutdanningskandidater Følgende fullførte spesialutdanning ved Universitetet i Oslo i 2001: Les artikkel
Notabene Stortinget sa nei til Tromsø Stortinget avviste både tirsdag 11. og onsdag 12. desember forslaget fra Ap, SV og Sp om å opprette tannlegeutdanning i Tromsø. Saken var først under votering fra kirke- undervisnings- og forskningskomiteen og i annen omgang fra sosialkomiteen. Forslaget falt med 55 mot 45 stemmer den 11. og 56 mot 46 stemmer den 12. KrF er visstnok prinsipielt for opprettelse av utdanningen i Tromsø, men fant ikke å kunne stemme for i og med at saken er oversendt regjeringen. Regjeringen er bedt om å legge fram en plan senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2002. Les artikkel
Notabene Ivar A. Mjør æresdoktor ved Gøteborgs Universitet Mjør mottok utmerkelsen for sitt mangeårige og fremtredende arbeid som forsker, som forskningsleder innen odontologisk materialforskning og som sjef for NIOM. I Sverige er han kanskje først og fremst mest kjent for sitt engasjement i debatten om amalgam på 80-tallet, for sin forskning om pulpaens og dentinets reaksjonsmønster ved fyllingsterapi, og ikke minst fordi han i en årrekke har vært mentor for forskere og studenter ved odontologisk fakultet i Gøteborg. Les artikkel
Notabene «Reunion» i Molde etter vel 40 år På 1950-tallet var det mange norske tannlegestudenter i England og Skottland. Ved University of Leeds i Yorkshire var det på det meste 28 norske tannlegestudenter. Fem av disse fullførte ikke studiene. Fire av tannlegene er nå gått bort, en bor i USA, to i England og en i Danmark. De fleste er nå pensjonister og de møttes i Molde 5.–7. juli i 2001 til et variert program bl.a. busscruise til Festung Bud fra krigen, Atlanterhavsvegen og festmiddag på Hotell Alexandra. Studieoppholdet i Leeds gjorde de norske svært anglofile og mange har engelske koner. Vennskapet fra studietiden har holdt seg og treffet var meget vellykket. Les artikkel
Notabene Retningslinjer for NTFs kollegahjelpsordning NTF har opprettet en kollegahjelpsordning for å gi støtte og veiledning til kolleger som har behov for det. Ordningen er forankret i lokalforeningene. Les artikkel
