Bedre legedekning på kort tid

På et møte om evaluering av fastlegeordningen i Norges forskningsråd i slutten av november opplyste Den norske lægeforenings kommende president, Hans Kristian Bakke, at legedekningen er betydelig bedret etter innføringen av fastlegereformen. I 1998 var det netto 500 ledige stillinger. I november 2001 var det ca. 160 ledige lister. Før reformen ble legemangel kvantifisert i ledige stillinger/hjemler. Etter reformen angis legedekningen i antall pasientlister uten lege. Begrunnelsen for den gunstige endringen er 1) at legene har ønsket å ha flere pasienter på sin liste, slik at det i legetette områder er blitt for få pasienter, mens det i utkantene har blitt bedre balanse mellom pasienter og leger, 2) at tidligere avtaleløse leger har tilsluttet seg reformen, og 3) at det er etablert stillingsstopp ved sykehusene. Det ventes en god balanse i legemarkedet alt neste år, og det varsles at det snart kan bli et overskudd på leger.

Det kan være lurt å følge godt med i hva som skjer i fastlegeordningens etableringsfase. Vi har foreslått at viktige prinsipper i fastlegeordningen også vurderes i tannhelsetjenesten samtidig som ressursene i offentlig og privat virksomhet vurderes under ett (1):

• Belønning av ansvar for både barn og voksne med en form for kapitasjon som basisfinansiering.

• Stykkprisfinansiering for behandling i tillegg til tilsyn og kontroll supplert med styrt bruk av trygdeytelser.

Vi har pekt på at spørsmålet om tannlegemangel må ses i sammenheng med finansiering og organisering av tannhelsetjenesten. En endret finansiering og organisering vil kunne utnytte tannlege- og tannpleierressurser bedre samt stimulere til større pasient- og driftsansvar. Det vil stimulere spredning av personell og redusere eventuell tannlegemangel.