Materiale og metode

Materialet består av gipsmodeller av 64 kvinner og 80 menn, med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 22,5 år og 23 år ved førs­te registrering (T1). Aldersvariasjonen var hos kvinnene fra 20,2 år til 25,7 år, og hos mennene fra 20,5 år til 25,5 år. ­Alle var studenter ved Det odontologis­ke fakultet i ­Oslo da de førs­te modellene ble laget, og det ble ca. 10 år se­ne­re (T2) tatt nye avtrykk.

Ma­te­ria­let for målinger på kefalogrammer er det samme som for modellmålingene, men det er noe utvidet og består av 74 kvinner og 90 menn med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 22,3 år og 22,5 år. Variasjonsbredden ved T1 var fra 21,0 år til 25,0 år hos kvinnene, og fra 21,0 til 25,8 år hos mennene. Nye kefalogram (T2) ble tatt ca. 10,5 år senere. In­gen som hadde kjeveortopedisk be­hand­ling ­eller var i retensjon etter kjeveortopedisk be­hand­ling ved T1, ­eller som gjennomførte kjeveortopedisk, kir­ur­gisk ­eller protetisk be­hand­ling mel­lom T1 og T2 ble tatt med i undersøkelsen.

Målingene på modellene ble gjort med et elektronisk digitalt skyvelær (Mitutoyo ®) til nærmeste 0,1mm, unntatt det anteriore perimeteret som ble målt med et mykt millimeter-mål til nærmeste 0,5 mm. Luker i tannsettet ble målt med metalltråd med økende dia­me­ter fra 0,1mm til 1,0 mm, i trinn på 0,1mm. Tråden ble ført ned i luken parallelt med approksimalflatene inntil tråden stoppet ved mins­te avstand mel­lom tennene. Luker større enn 1mm ble målt på samme ­måte med lukemåler (Seitz & Haag ®) med en nøyaktighet på 0,1.

På modellene ble det gjort følgende målinger:

• korteste transversale avstand mel­lom hjørnetennene (Fig. 1 a) og mel­lom førs­te molarene (Fig. 1 b) ved gingivalranden i begge kjever

• det anteriore perimeter som en jevn kurve fra distale kontaktpunkt på hjørnetennene i henholdsvis overkjeven og underkjeven (Fig. 2)

• på modeller med trangstilling: størs­te mesiodistale bredde på ­alle seks fronttenner i henholdsvis overkjeven og under­kjeven

• luker i fronten i begge kjever.

I de tilfeller hvor det var trangstilling ble størrelsen på perimeteret trukket fra den totale mesiodistale bredde av de seks fronttenner for å gi et utrykk for plassmangelen.

De kefalometriske bildene ved T1 og T2 ble tatt i samme Lumex B kefalostat med et fokus-medianplan og film-medianplan på henholdsvis 180 cm og 10 cm. Målepunktene ble plottet i henhold til definisjoner i Dentofacial Planner TM, Appendix D (9). Til målingene ble brukt Dentofacial Planner program Short for linære skeletale og bløtvevsmål (Fig. 3 – 4), og det ble justert for forstørrelsen på 5,6 % som en får ved bruk av profilrøntgenutstyret på Avdeling for kjeveortopedi.

Resultater

Både kvinner og menn viste ved siste måling en signifikant økning i tannbuebredden mel­lom molarene ­både i overkjeven og i underkjeven (Fig. 1). Avstanden mel­lom hjørnetennene var redusert, men for­and­rin­gen var signifikant ­bare i underkjeven (Tabell 1).

Tannbuens anteriore perimeter var signifikant redusert i mandibula ­både hos kvinner og menn, men med store individuelle forskjeller. I underkjeven var re­duk­sjo­nen mer enn dobbelt så stor hos menn som hos kvinner. I maxilla var re­duk­sjonen signifikant ­bare hos kvinner (Tabell 2). Økt trangstilling ble funnet hos begge kjønn i begge kjever, men for­and­rin­gen var signifikant ­bare i underkjeven.

Den eneste sammenheng som ble funnet mel­lom de ulike målinger, var at redusert plass i underkjevens front var korrelert med redusert perimeter og redusert bredde mel­lom hjørnetennene.

Målingene på profilrøntgen viste økning i lengden av skallebasis (s-n), men det var signifikant ­bare hos kvinner (Tabell 3). Hos begge kjønn var det en signifikant økning i mandibulas lengde (ar-pg og co-pg).

Tabell 3 viser også en signifikant økning av den totale anteriore ansiktshøyde (n-gn) hos ­både kvinner og menn, og en nærmere ana­ly­se viser at den størs­te delen av denne økningen fant sted i nedre del av ansiktet. Øknin­gen i ansiktshøyde var større hos kvinner enn hos menn ­både anteriort og posteriort (s-go). Fremre ansiktshøyde økte mer enn den bakre hos kvinner mens det motsatte var tilfelle hos menn, og hos mennene var for­and­rin­gen posteriort heller ­ikke signifikant.

Overkjevens prognatigrad (s-n-ss) forandret seg ­ikke verken hos kvinner ­eller menn (Tabell 4), mens kvinnene hadde en signifikant re­duk­sjon av underkjevens prognati (s-n-sm og s-n-pg). Helningen av mandibularplanet (ML) i forhold til fremre del av skallebasis (NSL) ­økte signifikant hos kvinnene, men hos menn-ene var det ­ikke signifikant for­and­ring i ­noen av disse målene. Også bløtvevet forandret seg. Hos menn ble det funnet økning i tykkelsen av underleppen (sm-sm’) og på haken (pg-pg’), mens kvinnene ­ikke hadde slike for­and­rin­ger (Tabell 5). Hos begge kjønn ble overleppen litt tynnere (ss-ss’ og pr-ul’). Nesedybden (Tn-Tn’) forandret seg ­ikke verken hos kvinner ­eller menn.

Ved å sammenligne forandringene hos de to kjønn, var det ­bare to lineære og tre vinkelmål som viste sta­tis­tisk signifikant forskjell mel­lom kvinner og menn ell 6).

Diskusjon

Okklusjonsforandringer etter avsluttet retensjon i forbindelse med kjeveortopedisk be­hand­ling er godt dokumentert (10 – 12). Der­imot foreligger det svært få longitudinelle undersøkelser over for­and­rin­ger hos voksne. I flere un­der­sø­kel­ser (3,13,14) er det ved stu­dier av modeller påvist at for­and­rin­ger skjer også etter 20-årsalder, men i ­alle disse un­der­sø­kel­se­ne er det imidlertid få personer som var fulgt longitudinelt.

Gipsmodeller er fremdeles mest vanlig brukt for å studere eventuelle okklusjonsforandringer. Metodefeil re-latert til avtrykksmateriale og teknikk, og la­bo­ra­to­rie­arbeid med å fremstille modeller, er mind­re avgjørende enn målefeil på materialet (15, 16). Da dobbeltmål av forandringene i denne un­der­sø­kel­sen ­ikke viste ­noen systematiske feil, må funnene regnes som pålitelige.

På profilrøntgen er det størs­te problemet å markere av målepunktene på riktig sted, og det er derfor vans­ke­lig å sette en be­stemt grense for nøyaktigheten (17,18). Dobbeltmål med hensyn til varia­sjon i lokalisering av målepunktene viste ­ikke ­noen systematisk feil, og funnene som er presentert her kan derfor regnes som pålitelige også når det gjelder de kefalometriske målinger.

Plassen for underkjevens fronttenner ble signifikant redusert fra 23 år til 34 år, og det skyldes sannsynligvis den reduserte bredden mel­lom hjørnetennene (19). Dette samsvarer med funn hos Humerfelt og Slagsvold (5) og hos Richardson (14). Økning i bredde mel­lom molarene er også funnet i tidligere un­der­sø­kel­ser (4,5). ­Både lengdevekst av underkjeven hos begge kjønn, og mer vertikal vekst både anteriort og posteriort hos kvinner enn hos menn stemmer med funn hos Behrents (20) og Bondevik (21).

Når bløtvevet på underkjeven ­økte i tykkelse hos menn, men ­ikke hos kvinner, kan det skyldes at det var en signifikant forskjell mel­lom de to kjønn i rotasjon av underkjeven. Mens mandibula hos kvinnene svingte nedover og bakover, var det en liten tendens til det motsatte hos mennene, noe som også er funnet tidligere (20, 21). Det har vært antydet at en slik kjønnsforskjell i rotasjon av underkjeven kan skyldes at kvinner som bruker p-piller ­eller har vært gravide kan få en for­and­ring i hormonproduksjonen som medfører end­ret vekstmønster, men det er foreløpig ­ikke påvist.

Behrents (20) fant fremoverrettet vekst av nesen, mens en slik utvikling ­ikke var signifikant i denne undersøkelsen. Dette kan skyldes at Behrents målte for­and­rin­gen fra linjen nasion-pogonion mens det i denne un­der­sø­kel­sen ble målt fra linjen mel­lom bløtvevs-nasion (n’) og bløtvevs-pogonion (pg’). Når bløtvevet anteriort på underkjeven øker i tykkelse, slik det ble funnet hos begge kjønn, selv ­om økningen var signifikant ­bare hos menn, vil også linjen mel­lom de to bløtvevspunktene forskyves fremover, og avstanden til nesetippen reduseres i forhold til målt fra hardvevspunktene.

De viktigste funn i utviklingen i perioden 23 – 34 år er at vi får en svak re­duk­sjon av plassen i underkjevens front. Klinisk sett betyr det økende trangstilling dersom det ­ikke på forhånd er plassoverskudd, og dette er mer uttalt hos menn enn hos kvinner. For kjeveortopeder betyr dette at en gjerne kan avslutte en be­hand­ling med litt plassoverskudd i underkjeven, spe­sielt hos gutter. Ansiktshøyden øker litt, dette er mest uttalt hos kvinner, mens mennene får noe tykkere bløtvev anteriort på underkjeven.

Forandringene som skjer i den undersøkte periode er ­ikke så uttalte at de har stor klinisk betydning, men dersom tendensen fort­set­ter videre etter 34-årsalderen, kan det få økt betydning.