Bokettersyn hos Oslo-tannlege

– Bokettersynet skjedde ­uten ­noen form for forvarsel. Heldigvis var jeg akkurat i ferd med å avslutte behandlingen av siste pa­sient for dagen. De to kontrollørene fortalte hva de ville, legitimerte seg og informerte ­om at de hadde rett til å undersøke ­både datafiler, bilag og bøker. Egeland forteller at kontrollørene satte i gang med å kopiere datafiler med honorarer, kvitteringer, slettede kvitteringer, anmerkninger, omsetning osv. Deretter ble de to med Egeland hjem for å hente regnskapspermene for de to å­rene 1999 og 2000. Vi tilbød dem å ta med seg også 2001-permene, men de syntes at det fikk ­være nok da stasjonsvognen ble helt fylt ­opp med 35 ringpermer fra de to årene. Egeland mottok en undertegnet bekreftelse på hva de hadde tatt med seg og at ma­te­ria­let ville bli behandlet konfidensielt.

Ak­sje­sel­ska­pet Tannestetisk Senter ble startet av Olaug Egeland for fem år siden og omfatter i dag 13 tannleger ved de tre Oslo-klinikkene Bygd­øy Allé Tannestetiske Senter, Sjølyst Tannestetiske Senter og Kirkeveien Tannestetiske Senter. Veks­ten har vært basert på langsiktig tenkning ­uten raske gevinster, og ­gode vilkår for ansatte sekretærer og de selvstendig næringsdrivende tannlegene i virksomheten. Egeland har i løpet av de fem å­rene brukt et langt fra ubetydelig beløp på å få hjelp av regnskapsbyrå og revisor.

– Min førs­te tanke da jeg fikk se skattekontrollørene var at nå ville jeg endelig få sjekket ­om regnskapsbyrå og revisor har gjort en skikkelig jobb. Den bekreftelsen fikk Egeland. I det omfattende ma­te­ria­let fant ­ikke kontrollø­rene noe regnskapsmessig å sette fingeren på. – Hos oss er det null toleranse for å holde honorarer utenfor regnskapet. Her føres absolutt all omsetning inn i regnskapssystemet Opus på respektive pa­sient av respektive tannlege. Økonomisystemet mener Egeland er et veldig godt hjelpemiddel, og det hygge­lige resultatet av bokettersynet kom ­ikke som ­noen stor overraskelse på henne.

Kontrollørene fra skatteetaten mener hun opptrådte slik de skulle. De var høflige og korrekte, og åpenbart innstilt på ­ikke ­bare å kontrollere, men også å gi råd og bistand. – Jeg tror det kan ­være mye å lære ved å få besøk av skattemyndighetene. Selv så jeg på det som en slags «eksamen» i at vi gjør økonomijobben riktig. Har man forsøkt å gjøre tingene riktig så langt man evner, er det ­lite frykte. At kontrollø­rene oppdager ­noen småting som kan gjøres bedre, er nok heller det normale enn unntaket. Noe helt annet er det ­om man bevisst har forsøkt å unngå skattlegging av honorarer. I vårt tilfelle vil likningskontoret se nærmere på problemstillingen ­om assistenttannleger er næringsdrivende ­eller ansatt. Her vil vi som ­alle ­andre som har assistenttannleger lytte til de råd og standarder som NTF nå utarbeider i samarbeid med skattemyndighetene, ­sier Egeland.

Det var i fjor at ­Oslo likningskontor besluttet å rette søkelyset mot tannleger. En såkalt pilotstudie med kontroll av 13 privatpraktiserende tannlegger bekreftet en mistanke hos skattemyndighetene – hos 12 av de kontrollerte ble det funnet regnskapsmangler og skattemessige unndragelser. En svært høy andel sammenlignet med ­andre bransjer. Flere av de undersøkte tannlegene hadde ifølge likningskontoret unndratt millionbeløp, og en av disse hadde i ni år drevet en helsvart praksis. Resultatet av årets kontroll av 25 Oslo-tannleger er ­ikke helt ferdig i det dette skrives. Likevel er det klart at Tannestetisk Senter AS er et av få selskaper der kontrollø­rene ­ikke fant noe å sette fingeren på.

Olaug Egeland er selv opprørt over at ­andre privatpraktiserende tannleger gjør seg skyldige i bevisste skatteunndragelser. – Dette er ­ikke ­bare uheldig for bransjen og det bildet folk flest får av oss privatpraktiserende tannleger, det er også med på å skape ulike konkurransevilkår mel­lom ærlige og uærlige. De aller fleste ­andre som jobber her i landet betaler skatten sin slik de skal. Det skulle ­bare mangle at ­ikke vi tannleger gjør det samme! Egeland berømmer ledelsen i Tannlegeforeningen og ledelsen i OTS for å ha engasjert seg i denne viktige saken. At ­ikke bransjen fikk mer negativ oppmerksomhet enn den gjorde etter forrige runde med bokettersyn i Oslo, og når skattemoralen viste seg å være så lav som den gjorde, skyldes nok god håndtering fra NTF, ­sier Egeland.

Skattemyndighetene gjennomførte i årene 1993 – 1998 en storaksjon mot svart økonomi, med godt resultat. Nå har myndighetene besluttet at det ­igjen skal tas et krafttak. Gamle travere som byggevirksomhet og restaurantdrift står ­igjen ­høyt på listen. Men etter pilotstudien av hovedstadstannlegene i fjor og de oppfølgende kontrollene i år, vil erfaringene fra ­Oslo ganske sikkert bli brakt videre til resten av landet. Privatpraktiserende tannleger er altså havnet på skattemyndighetenes «versting-liste» sammen med småfirmaer in­nen­for byggebransjen, og re­stau­ran­ter og serveringssteder. Gjennom systematisk oppsamling av erfaringer vet kontrollørene hva de skal se etter for å finne dem som unndrar skatt. Slik blir treffsikkerheten ved skattekontroller bed­re år for år. Det må anses for sannsynlig at flere enn Oslo-tannleger får besøk i tiden fremover.

– Mange kollegaer ringer meg nå og er bekymret for fremtiden. De frykter at avtaler må endres og reforhandles, at det innføres ar­beids­gi­ver­av­gift og moms. Derfor er jeg glad for at NTF går i aktiv dia­log med skattemyndighetene, slik at vi som medlemmer kan følge de standarder som nå vil bli utviklet i NTFs regi, avslutter Egeland.