Wet-Fingered Dentistry. Practical Advice from Experienced Dentists

Den fore­lig­gende bok er et kompen­dium som presenterer meninger og klinisk erfaring samlet fra omkring 70 tannleger fra USA, Canada, Australia og UK. Forfatterne har vært lærere ved universitetet i Toronto, Canada. ­Opp gjennom årene har de vært spurt ­om praktiske råd. Disse henvendelsene har i se­ne­re år blitt flere. Grunnen til dette antas å ­være at strammere budsjetter har medført at deltids-stillinger for instruktørtannleger er blitt borte. Det var disse instruktørtannlegene som underviste «tips, tricks, and management systems that worked best in practice». Kompendiet skal således ifølge forfatterne dekke svakheter ved odontologisk undervisning i flere land.

Boken er inndelt i 19 kapitler og har paper-back innbinding. Den omfatter praksisadministrasjon (privatpraksis), kliniske fagområder og profesjonssaker. Det er dermed svært mange og ulike områder som omtales, og på 150 sider må dekningen nødvendigvis bli overfladisk. Hvert kapittel inneholder generelle betraktninger ­om emnet, og parallelt kommer – punktvis og i annet trykk – de praktiske rådene. ­Bare ni av 19 kapitler inneholder kliniske problemstillinger. Tittelen «Wet-fingered dentistry» peker dermed mer på at bidragsyterne er privatpraktiserende tannleger enn på innholdet i kompendiet.

Det kan ­være nyttig med praktiske råd og vink fra erfarne tannleger, men bokens oppsett krever at leserne har rimelig bra bakgrunn innen de aktuelle områdene. Nyutdannede tannleger har meget god teo­re­tisk oversikt over de odontologiske fagfelter, og de kan ha spe­sielt god nytte av å ­lese ­om andres praktiske erfaringer. ­Ikke minst med hensyn til ulike former for privatpraksis presenteres mange kritiske problemstillinger som det er viktig å tenke gjennom.

Boken gir nyttige tips innen områdene anestesiologi, endodonti, gerodontologi, kariologi, periodonti og protetikk. Enkelte råd kan diskuteres, og det kan ­være flere aktuelle oppfatninger. Men boken presenterer subjektive innspill fra erfarne tannleger og må forstås nett­opp ut fra denne bakgrunn. I forbindelse med ortodontisk be­hand­ling er ­bare å slå fast at be­hand­ling for trygdens regning krever spesialutdannelse i vårt land. Det manes til forsiktighet når det gjelder kir­ur­gisk behandling, og det presenteres mange kloke betraktninger i forbindelse med henvisninger og kommunikasjon med samarbeidpartnere. Barnetannpleie bærer preg av at området dekkes av privatpraktiserende tannleger, som ­ofte nedprioriterer nett­opp dette området. De som har erfaring fra Den offentlige tannhelsetjenesten har ­lite å hente her.

Når det foreslås at det skal velges en nisje i markedet, er fremstillingen preget av storbyforhold i Nord-Amerika. Muligens er ­noen av de samme forhold til stede i ­våre større byer. Jeg synes imidlertid at det i denne sammenheng blir vel mye fokusering på overflatespørsmål til fortrengsel for faglig kvalitet. Faren for at det kan oppstå rettstvister er stor i Nord-Amerika, og hyppige rettstvister medfører omfattende forsikringsbehov. Disse problemene får mye oppmerksomhet. De er heldigvis ­ikke så aktuelle i Nor­ge som i Nord-Amerika, men utviklingen går vel i samme retning.

Konklusjon: Undertegnede fant gjennomlesningen interessant, og den stimulerte til re­flek­sjon over mange fagpolitiske såvel som kliniske problemstillinger. ­Noen fag­lige utviklingstrekk er internasjonale, mens ­andre forhold varie­rer fra land til land.

Etter min oppfatning vil nyutdannede tannleger kunne hente mye nyttig informasjon, selv ­om ­ikke ­alle kapitler er ­like aktuelle for oss.