Materiale og metode

Materialet omfatter ­alle tannlegestudenter ved de odontologiske fakultetene i ­Oslo og Bergen, som gikk slutten av 9. ­eller 10. semester våren 2001 og 2002. Siden fakultetet i ­Oslo har avsluttende eksamen to ganger i året, omfatter ma­te­ria­let også studenter fra høsten 2001. Det ble det sendt ut i alt 194 spørreskjema, og 171 (88 %) av studentene fylte ut og returnerte skjemaet. Studentene hadde fra 2 – 6 måneder ­igjen av studiet. Tabell 1 viser fordelingen av tannlegestudenter etter kjønn, sivilstatus, oppvekstregion og utdanningssted.

Spørre­skje­maet omfattet følgende forhold: generelle bakgrunnsopplysninger, ektefelles ­eller samboers jobbsituasjon og øns­ker for arbeidssted både med hensyn til sektor og fylke. Oppvekstkommune ble kategorisert i tre grupper etter antall innbyggere (< 10 000, 10 000 – 30 000, > 30 000). Oppvekstkommunens sentralitet ble inndelt etter Sta­tis­tisk sentral­byrås (SSB) klassifikasjon. Svar på spørsmål ­om ønskede arbeidsforhold ble gitt på en skala fra 1 – 5, der 1 = lite viktig og 5 = svært viktig. Tabell 1 viser fordelingen av tannlegestudentene etter oppvekstregion, kommunestørrelse og sentralitet.

Resultatene presenteres i frekvenstabeller, og svar på de anvendte skalaer presenteres også som gjennomsnittsskåre.

Resultater

Halvparten av tannlegestudentene var kvinner, gifte ­eller samboende og fra Østlandet (Tabell 1). De fleste av studentene var fra sent­rale kommuner med over 10 000 innbyggere. I de neste avsnittene skal vi undersøke betydningen av disse bakgrunnsfaktorene for valg av arbeidssted og sektor.

Tre måneder før tannlegeeksamen hadde 36 % av studentene allerede fått jobb. Av disse hadde 48 % fått jobb i Den offentlige tannhelsetjenesten, mens 40 % hadde fått jobb som as­si­stent i privat praksis. Tjuesju prosent hadde privat praksis i nær familie, og de fleste regnet med å overta praksisen før ­eller senere. Studentene ble spurt ­om ektefelle/samboers mulighet for å få jobb utenfor sent­rale strøk. I alt 68 % vurderte dem som gode.

Sektorvalg og stedsvalg

I alt svarte 45 % og 55 % at de som første prioritet ville jobbe henholdsvis offentlig og privat (Tabell 2). Færre mannlige studenter (35 %) enn kvinnelige studenter (53 %) hadde offentlig tannhelsetjeneste som førs­te prioritet. Det var en større andel av studentene med oppvekst på Østlandet som ville velge privat sektor, og større andel av studentene fra Midt- og Nord-Norge som ville velge offentlig sektor. Dette bildet utviskes imidlertid når vi ser på oppvekstkommunens innbyggerantall og sentralitet. I Tabell 3 har vi sett på ­om sektorvalg henger sammen med ønsket ­om å jobbe i ­eller i nærheten av tettsted. Det fremgår av tabellen at 68 % av studentene oppga at det var viktig å jobbe i nærheten av tettsted. Uansett sektorvalg var jobb i ­eller nær tettsted viktig for studentene. Etter prioritering av offentlig ­eller privat sektor ønsket henholdsvis 62 % og 73 % av studentene å jobbe i ­eller nær tettsted. Studenter fra små og usentrale kommuner ønsket i samme grad som studenter fra større og sent­rale kommuner å jobbe nær tettsted.

­Alle tannlegestudentene fikk følgende spørsmål: «Dersom din førs­te jobb blir innen Den offentlige tannhelsetjenesten, ser du på dette som et midlertidig yrkesvalg?» I alt svarte 75 % ja på dette spørsmålet, i høyere grad mannlige studenter (82 %) enn kvinnelige (68 %). Oppvekstregion og oppvekstkommunes størrelse og sentralitet hadde liten betydning for vurderingen av midlertidig yrkesvalg.

Valgenes relative viktighet

Studentene ble spurt ­om viktigheten av sektorvalg, eierskap, klientell og lønn. Tabell 4 viser prosentfordeling og gjennomsnittsskåre. Gjennomsnittene kan sammenlignes loddrett og tolkes som relativ viktighet. Lønn etter innsats samt jobb i privat praksis ble ansett som mest viktig. Deretter kom det å få erfaring fra be­hand­ling av ­både barn og voksne. Denne rangeringen var i liten grad avhengig av oppvekstkommunens innbyggerantall og sentralitet. De kvinnelige tannlegestudentene skåret høye­re enn de mannlige på viktigheten av å jobbe offentlig og å få erfaring med ­både barn og voksne, og lavere på viktigheten av å eie egen tannlegepraksis.

Ønskede arbeidsforhold

Studentene ble spurt ­om ønskede arbeidsforhold i tilknytning til tre aspekter: arbeidstid og lokalisering, faglig innhold og organisering, ledelse og belønning. Tabell 5 viser at tilfredsstillende inntekt var viktig, og at arbeidsstedet må passe til ekte­felles ønsker og planer. Å jobbe nær tettsted var viktig, mens å jobbe nær oppvekststed ­ikke var viktig. Dette aspektet skåret lavest av ­alle spørsmål. Mulighetene for å kombinere offentlig og privat virksomhet var ­ikke et viktig moment.

Studentene ønsket jobb med fag­lige utfordringer, og ­anså tillit fra pasienter og etiske aspekter ved jobben for viktige. ­Gode arbeidsrelasjoner til kolleger samt muligheter for selvstendige beslutninger og det å jobbe sammen med ­andre var viktigere enn inntekt.

Diskusjon

Et viktig funn er at studentene øns­ker å jobbe på et tettsted ­eller i nærheten av et. Mer enn to tredeler av studentene, uansett ­om de vil jobbe offentlig ­eller privat, øns­ker å jobbe i sent­rale kommuner. Arbeidssted nær oppvekststed var ­ikke viktig. Dette kan ­tyde på at det som til dels har blitt tolket som en vegring blant tannlegestudentene mot å jobbe offentlig, snarere er et uttrykk for at studentene ­ikke øns­ker å ta ledige stillinger i mind­re og ­ikke sent­rale kommuner. Dette er et fenomen som ­ikke kun gjelder yng­re tannleger, og det er av stor betydning for utviklingen av ­både offentlig og privat tannhelsetjeneste. I Den offentlige tannhelsetjenesten er det vans­ke­lig å besette ledige stillinger, spe­sielt på enmannsklinikker, og i den private sektor kan tannleger ­ikke få solgt sin praksis på mind­re steder.

Privat praksis velges stadig av de fleste og har stor relativ viktighet. I forhold til situasjonen på 1980-tallet er det likevel mange av tannlegestudentene nå som svarer at de vil jobbe offentlig. Svarene tyder imidlertid også på at ansettelse i Den offentlige tannhelsetjenesten kan ­være relativ kortvarig.

Den offentlige tannhelsetjenesten vil antakelig kunne rekruttere bed­re ved i høye­re grad å betjene befolkningen fra mer sent­rale klinikker, noe tannhelsetjenesten i flere fylker er i ferd med å ta konsekvensen av. Det synes også å være en stor ut­ford­ring for Den offentlige tannhelsetjenesten å legge forholdene til rette for mer stabile ansettelser, kontrakter ­eller arbeidsavtaler. Tannlegestudentene som øns­ker å jobbe offentlig, men kun midlertidig, vil kunne ombestemme seg hvis arbeidsforholdene leg­ges til rette i tråd med de ­unge tannlegenes ønsker. Resultatene tyder på at mange av de ­unge tannlegene ønsker varierte arbeidsoppgaver, fag­lige utfordringer, en god relasjon til arbeidskolleger og stor grad av innflytelse på beslutninger ­om drift av virksomheten. Alt sammen i tillegg til god lønn.

Den offentlige tannhelsetjenesten ble på 1960- og 1970-tallet bygget ut for særlig å betjene befolkningen i de små kommunene, og de offentlige klinikkene ble bygget nett­opp i disse kommunene. Sannsynligheten synes å være liten for at en nyutdannet tannlege i dag skal slå seg ned i en kommune, som er ­enda mind­re enn den hun ­eller han voks­te ­opp i. Det kan få betydning for ­om tannlegeutdanning i Tromsø på sikt kan øke rekrutteringen til Den offentlige tannhelsetjenesten særlig i utkantkommunene.

Det har tidligere vært stilt spørsmål ­om tannlegestudenter utgjør en selektert gruppe, i den forstand at de i høye­re grad enn ­andre søker selvstendighet i arbeidsutførelse og arbeidsmiljø, og i mind­re grad velger arbeidsfellesskap og gjensidig forpliktelse (9). En un­der­sø­kel­se foretatt blant studenter ved Handelshøyskolen (NHH) i Bergen i år 2000 kan kaste lys over dette (10). Studentene ved NHH vektla følgende ­fire hovedområder ved øns­ke ­om førs­te jobb: ut­ford­ren­de arbeidsoppgaver, individuelle utviklingsmuligheter, sosialt miljø og lønn og karrieremuligheter. ­Bare fem prosent kunne tenke seg å jobbe i offentlig sektor, hvilket var i tråd med hva tilsvarende studenter i 11 ­andre europeiske land svarte i samme undersøkelse. På spørsmål ­om mobilitet svarte NHH-studentene i gjennomsnitt at de ville bli 3,3 år hos førs­te arbeidsgiver, og 97 % ville skifte arbeidsgiver i løpet av fem år ­eller kortere. Det var in­gen kjønnsforskjeller. De bergenske og de europeiske studenter la størst vekt på at jobben byr på interessante arbeidsoppgaver, at det so­siale arbeidsmiljø er bra, at det er muligher for personlig utvikling og kompetanseutvikling, og at det er mye frihet i jobben. Viktig var også høy årslønn, god personalpolitikk, at virksomheten hadde et godt renommé, individuell og prestasjonsbasert avlønning, muligheter for å få rask forfremmelse, jobbtrygghet, fleksibel arbeidstid og muligheter for å få utenlandsopphold (10).

Av det ovenstående er det således grunn til å tro at tannlege­studenter tenker og planlegger som ­andre ­unge akademi­kere, bortsett fra at 45 % av tannlegestudentene faktisk kan tenke seg å jobbe i offentlig sektor. Ønsket ­om midlertidig ansettelse kan ­være en del av en tendens, men kan også skyldes at studentene vet at det er varierte arbeidsoppgaver i den offentlige sektoren, og at arbeid dér er en god anledning til å skaffe seg erfaring. Likevel tyder funnene på at Den offentlige tannhelsetjenesten har betydelige ut­ford­rin­ger når det gjelder markedsføring av sektorens potensielle attraktive og fleksible sider i rekrutterings- og ­ikke minst i stabilitetssammenheng. Mye tyder også på at ­både arbeidstakere og arbeidsgivere er i ferd med å bli mind­re trofaste enn før (10). In­gen av partene øns­ker å binde seg til rigide løsninger. Det vil medføre et mye større mangfold av løsninger ved ansettelser, inngåelse av kontrakter og samarbeidsløsninger mel­lom privat og offentlig sektor. Det kan bli vanskeligere å betjene en lokal befolkning på stedet, men befolkningen blir også mer mobil og setter pris på fleksibilitet, valgmuligheter og service. I følge Nordhaug (10) vil homo ludens erstatte homo oeconomicus. Praksis skal ­være lekende, lærerik, sosial, fleksibel og et skapende fellesskap. Det er mye å se frem til heldigvis.