Materiale og metoder

I en tverrsnittsstudie ble barn født i Nor­ge av etnisk pakistanske for­eld­re (heretter benevnt norsk-pakistanske barn) undersøkt på helse­sta­sjo­ner ved Tøyen, Mortensrud, Grünerløkka og Grønland, samt ved hjemmebesøk i boligområdene Torshov, Holmlia og Hauketo, alle i Oslo-området. Alle for­eld­re var svært positive. Femti barn var med i prosjektet, hvorav 20 jenter og 30 gutter. Kri­te­rier for å bli inkludert i pro­sjek­tet var at begge for­eld­re­ne hadde pa­ki­stansk bakgrunn, at moren hadde oppholdt seg i Nor­ge under hele svangerskapet og at moren var ikke-røyker. In­gen barn ble ekskludert fra un­der­sø­kel­sen pga. medfødte sykdommer eller misdannelser, men et barn med medfødt hoftefeil ble inkludert. Un­der­sø­kel­se­ne foregikki tidsrommet feb­ruar til mai 2001 og ble utført ved inspeksjon og palpasjon. Hvert barn ble undersøkt én gang. Det ble kun skilt mel­lom ikke-frembrutte (U) og frembrutte (F) tenner. Tannfrembrudd ble definert som det stadiet der minst en tygge­knute hadde brutt igjennom gingiva.

Forskjeller i frembruddstidspunkt mel­lom høy­re og vens­tre ­side ble undersøkt. For hver tann ble det re­gi­strert et alders­intervall for frembrudd fra høyeste alder hvor in­gen av barna hadde tannen, til laveste alder hvor den ble re­gi­strert hos alle barna. Alder ved frembrudd av angjeldende tann ble satt til gjennomsnitt av alderen på barna i dette aldersintervallet. Standardavvik ble utregnet fra de samme data. Resultatene for hver tann ble sammenlignet med frembruddsalder som ble funnet i tabeller fra un­der­sø­kel­ser av barn født i Pakistan (8) og i Sverige (12).

McNemar-test ble brukt for å se om det var noen forskjeller i frembruddstidspunkt mel­lom høy­re og vens­tre side, og Student t-test ble anvendt for å se etter forskjeller i frembruddstidspunkt mel­lom kjønnene. Va­ri­ans­ana­ly­se ble brukt for å se etter ulikheter mel­lom funnene i denne un­der­sø­kel­sen og stu­dier i Pakistan (8) og Sverige (12). Deretter ble forskjellene mel­lom grupper identifisert ved Student-t test. Signifikans­nivået ble satt til p=0,05.

Resultater

Det ble funnet forskjeller i frembruddstidspunkter mel­lom høyre og vens­tre kjevehalvdel hos noen av barna, men samlet sett var det in­gen sta­tis­tisk signifikante sideforskjeller. I den videre un­der­sø­kel­sen ble derfor registreringene for tannpar­ene i hver kjeve slått sammen. Tabell 1 viser sammenligningen mel­lom gutter og jenter. Det er kun signifikante forskjeller i tidspunktet for tannfrembrudd av tannparet 54/64.

Ved sammenligning med data for seks tannpar for pakistanske barn i Pakistan (PA) og svenske barn (SV) ble det funnet en del signifikante forskjeller (Tabell 2). I alle tilfeller hadde norsk-pakistanske barn (NP) se­ne­re tannfrembrudd enn de to andre gruppene. Norsk-pakistanske gutter har se­ne­re tannfrembrudd enn pakistanske gutter, med unntak av tannparene 52/62 og 72/82 der det ikke foreligger noen sta­tis­tisk signifikant forskjell (Tabell 2). Norsk-pakistanske jenter har se­ne­re tannfrembrudd i kun ett (71/81) av de fire tannparene i forhold til pakistanske jenter. I de resterende tannparene er det in­gen signifikante forskjeller.

Sammenligningen mel­lom norsk-pakistanske og svenske barn viser at de norsk-pakistanske barna har se­ne­re tannfrembrudd for alle tannparene bortsett fra tannparet 72/82 hos jenter, der det ikke foreligger noen statistiske forskjeller.

Diskusjon

Registreringen av de norsk-pakistanske barna ble utført delvis på helse­sta­sjo­ner og delvis hjemme. Klinisk un­der­sø­kel­se av munnhulen var enkelte ganger vans­ke­lig å gjennomføre, og da ble det bare foretatt en rask visuell registrering. Dette kan ha medført feilregistreringer. Siden barna var så små, var det verken etisk forsvarlig eller praktisk mulig å ta røntgenbilder. Det var derfor umulig å dia­gnos­ti­sere even­tuel­le agenesier. Om slike forelå hos en eller flere barn ville det ha ført til se­ne­re gjennomsnittsalder for frembrudd av en be­stemt tanntype. Data ble innsamlet av to ulike personer, og selv om kri­te­riene for ulike observasjoner ble fastsatt før start, kan subjektive vurderinger ha gitt for­skjel­lig resultat.

In­gen av mødrene hadde røykt under svangerskapet eller senere. En av mødrene oppholdt seg i USA under graviditeten. Da det ikke er store ernæringsmessige forskjeller mel­lom Nor­ge og USA, ble dette barnet inkludert i undersøkelsen. Et av spedbarna hadde medfødt hoftefeil, men da det ikke er holde­punkter for sammenheng mel­lom hoftefeil og tannfrembrudd, ble også dette barnet inkludert. Det ble ikke gjort noen vurdering av forskjeller i sosio­øko­no­misk bakgrunn, ernæring eller morens kalsiumstatus.

Denne un­der­sø­kel­sen er en tverrsnittstudie som viser hvilke tenner som var tilstede i en be­stemt aldersgruppe. Noen av forskjellene i frembruddstider mel­lom befolkningsgruppene kan påvirkes av at det er for­skjel­lige metoder som er brukt. Ma­te­ria­let i un­der­sø­kel­sen i Nor­ge er lite, slik at hver enkel registrering hadde stor innflytelse på resultatet. Ma­te­ria­let var også lite i forhold til studiens hensikt og i forhold til liknende un­der­sø­kel­ser utført i utlandet. Frembrudd av hvert tannpar ble studert i grupper bestående av 2–11 barn, hvilket medførte at statistiske ana­ly­ser ikke var mulig for enkelte tannpar.

Ett barn på 38 måneder hadde ved un­der­sø­kel­sen ikke fått andre melkemolar. Dette har resultert i noe sen gjen­nom­snitt­lig frembruddsalder på 5’ere. For tannparet 55/65 hos jentene er det estimert en frembruddsalder på 27,6 måneder (SD 9,23) og for 54/64 er frembruddsalder 16,9 måneder (SD 2,78). Årsaken til noe tidligere frembruddstid på disse ligger i at en jente på 14 mnd. hadde 4’ere og 5’ere i overkjeven, i tillegg til incisivene. I underkjeven hadde hun kun incisiver. Hun hadde for øvrig en tvillingsøster som kun hadde incisiver i begge kjever. Den førs­te jenta kan enten ha vært svært tidlig ute med melkemolarene, men feilregistrering kan ikke utelukkes ved at to kusper på 4’ere i frembrudd ble tolket som to tenner. For tannpar 74/84 hos jenter var standardavviket beregnet til 0,35 måneder. Dette kan forklares med at det kun var to jenter i denne gruppen og begge var nesten like i tannfrembrudd.

Den pakistanske un­der­sø­kel­sen (8) er en longitudinell un­der­sø­kel­se basert på data fra 245 barn fra et begrenset område med for­skjel­lig sosio­øko­no­misk bakgrunn. Data var re­gi­strert ved direkte inspeksjon. Barna ble undersøkt hver tred­je måned fra 6-månedersalder til frembrudd av siste tann. Det er ikke opplyst hvilke statiske metoder som ble brukt. Den svenske un­der­sø­kel­sen var basert på 200 barn. Denne un­der­sø­kel­sen var også utført longitudinelt. Barna ble undersøkt ved alderen 1, 3, 6, 9, 12, 18 måneder og 2 år. Registreringer ble foretatt ved direkte inspeksjon. Det antas at det er små forskjeller mel­lom nors­ke og svenske barn.

I følge denne un­der­sø­kel­sen er norsk-pakistanske barn født i Nor­ge se­ne­re i tannutvikling enn svenske barn, et resultat som er i overensstemmelse med andre stu­dier (8). Norsk-pakistanske barn var også noe se­ne­re i tannutviklingen enn barn i Pakistan. Det kan skyldes at un­der­sø­kel­sen i Nor­ge inkluderer relativt få barn og at noen avvik får stor innflytelse på gjennomsnittsalder ved frembrudd av tenner. Tverr­snitts­undersø­kelse kan også gi tidsforskyvning av frembruddstidspunktet i forhold til longitudinelle undersøkelser.

Til tross for at få barn er undersøkt, indikerer denne un­der­sø­kel­sen at tannfrembruddsalder preges mer av etnisk bakgrunn og foreldrenes opprinnelsesland enn oppholdssted. Norsk-pakistanske barn, både gutter og jenter, er se­ne­re i tannfrembrudd enn ­både svenske barn og barn i Pakistan.