Bleking gir tannsmerter

Syv av ti pasienter som benytter seg av tannlegestyrt hjemmebleking, får ising i tennene som bivirkning, viser en nylig pub­li­sert amerikansk rapport. De fleste plagene kommer den førs­te uken, men fort­set­ter behandlingen, avtar plagene. Størst pro­ble­mer har pasienter med gingivale retraksjoner. Resultatene er hentet fra en dobbelt blind studie med et blekmiddel med 15 % karbamidperoksid og 0,11 % ionisert fluor og et placebopreparat. Hensikten med stu­dien var å se på fore­koms­ten av tannsmerter i forbindelse med tannlegestyrt hjemme­bleking. Hver gruppe bestod av 50 pasienter, og de skulle benytte preparatene i ­fire uker. Før behandlingen startet ble blant annet periodontal status kartlagt. Hver uke ble pa­sien­tene undersøkt og bedt ­om å karakterisere ising i tennene etter følgende skala: Ingen; svak (tennene er mer følsomme, men det generer ­ikke pasienten); moderat (økt følsomhet, pasienten unngår viss ­type mat og drikke); og sterk (pasienten er så plaget at han/hun overveier å avslutte behandlingen, begrenset hva pasienten kan spise og drikke ­uten at det iser).

Etter første uke ble svak ising oppgitt av ­like mange pasienter (54 %) i karbamidperoksidgruppen som i placebogruppen. Tolv prosent av karbamid­peroksidgruppen oppga følsomheten som moderat og sterk, mens én pa­sient (2 %) i placebogruppen anga moderat. Etter ­andre og tred­je uke var andelen som oppga økt følsomhet redusert i begge gruppe (karbamidperoksidgruppen, henholdsvis 60 % etter to uker og 48 % etter tre uker, og pla­cebo henholdsvis 48 % etter to uker og 28 % etter tre uker). I den fjerde uken var det kun ­fire pasienter (8 %) i karbamidperoksidgruppen og to (4 %) i placebogruppen som fortsatt hadde plager fra behandlingen. Det ble ­ikke funnet ­noen sta­tistisk signifikant forskjell mel­lom be­handlet gruppe og placebo, med unntak for pasienter med gingivale retrasjoner. Det var en klar sammenheng mel­lom antall millimeter som gingiva hadde trukket seg tilbake, og ising i tennene.

Kirurgi, visdomstenner og komplikasjoner

Ødem og post-operativ infeksjon var de vanligste bivirkninger etter kir­ur­gisk inngrep for å fjerne retinerte visdomstenner i underkjeven. Dette er resultatet fra en skotsk re­tro­spek­tiv studie med 260 kir­ur­giske inngrep i løpet av en 5-årsperiode. Hovedhensikten med stu­dien var å kartlegge frekvensen av nervus lingualis-skade etter kir­ur­gisk fjernelse av retinerte visdomstenner. Tennene ble karakterisert å ­være ­lite til middels omsluttet av ben slik at i 32 % av tilfellene var det tilstrekkelig med kir­ur­gisk inngrep i bløtvev, i 28 % av tilfellene var det nødvendig å fjerne ben i tillegg og i 40 % ble det fjernet ben og tannen spaltet. ­Alle inngrep ble utført av samme tannlege i privatpraksis. Følgende komplikasjoner ble rapportert: ødem (5,7 %), post-operativ in­fek­sjon (5,0 %), post-operativ smerte (1,9 %), blødning (1,2 %), trismus (0,8 %) og forbigående lingual parestesi (0,4 %). Konklusjonen var at det var en akseptabel lav forekomst av nerveskade etter slike inngrep, men at det var behov for å redusere risi­koen for post-operativ infeksjon.

Tyggeknutene brekker

I løpet av ett år vil én av ti pasienter oppleve at en tyggeknute brekker, og slike frakturer er nesten alltid i tenner med fyllinger. Størst risiko fant de for førs­te molar i underkjeven (19 frakturer/1000 tenner/år), mens risi­koen for ­andre tenner lå mel­lom 6 og 7 frakturer/1000 tenner/år. Dette er konklusjonen i en studie av 16 600 pasienter i aldersgruppen over 18 år. I løpet av tre måneder ble det dia­gnos­ti­sert 543 frakturer. Av disse var 465 komplette, 73 partielle og 5 frakturer gikk ned på roten. Frakturer med pulpainvolvment ble observert i 4 %. ­Bare i 20 % av tilfellene var karies en medvirkende årsak. Fraktur av tyggeknuter ble hyppigst re­gi­strert i førs­te molar i underkjeven (18 % av ­alle frakturer), deretter fulgte førs­te molar i overkjeven (12 %), annen molar i underkjeven (11 %), første premolar i overkjeven (8 %) og annen premolar i overkjeven (7 %) og i underkjeven (5 %). I overkjeven var flest frakturer av bukkale tyggeknuter, mens de linguale var mest utsatt i underkjeven.

Antibiotika og P-piller

Den ame­ri­kans­ke tannlegeforening advarer mot redusert effekt av p-piller hos pasienter som går på antibiotika. De ber tannlegene ­om å informere pa­sien­tene i forbindelse med forskrivning av antibiotika. De råder pa­sien­tene å benytte ekstra pre­ven­sjon under medisineringen og den påfølgende uken. Anti­bio­tika som ­ofte benyttes ved odontogene in­fek­sjo­ner som amoxicillin, ampicillin og metronidazol samt tetracycliner, er mistenkt for å redusere den antikonseptive effekten av p-piller. Det er visse holdepunkter for en slik sammenheng ut fra dyreforsøk, men det er ­ikke bekreftet i kliniske stu­dier på menneske ­eller ved epidemiologiske undersøkelser. Da mistanken ikke helt kan utelukkes hos mennesker, har den ame­ri­kans­ke tannlege­foreningen valgt å gå ut med advarselen.