Akademikernes lønns­po­li­tikk

– Hovedmålet har vært å få etab­lert en fleksibel lønnspolitikk der lønnsdannelsen i større grad flyttes ut i den enkelte virksomhet. Dess­uten skal kunnskap, kompetanse, innsats, resultater og faglig og administrativt ansvar i større grad leg­ges til grunn for lønns­ut­vik­ling for både grupper og individer, sa Gunnar Lyngstad.

Gjennomslaget kom blant annet fordi Kommunenes Sentralforbund (KS) også ønsket en ny lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Forut for årets oppgjør var det gjort et omfattende forarbeid, men motkreftene mot en slik utvikling var og er fortsatt betydelige. – Det var derfor noe overraskende også for oss at vi klarte å komme frem til en slik avtale allerede i år, fortsatte han.

Lokal lønnsdannelse

– Hvorfor lokal lønnsdannelse, spurte Lyngstad og ga svaret: – Det vil gi bed­re lønns­ut­vik­ling for høytutdannede fordi sent­rale forhandlinger er blitt brukt som et ledd i fordelingspolitikken. Det er best for samfunnet, virksomhetene og arbeidstakerne at lønnsfastsettelsen skjer nærmest mulig arbeidsplassen til den enkelte. Det blir nødvendig for arbeidsgiverne å tilpasse løn­nin­ge­ne til resten av arbeidsmarkedet, og lokale behov må telle mer enn sen­tralt fastsatte løsninger

Tannhelsetjenesten skal fortsatt ­være et fylkeskommunalt ansvar. For å rendyrke tjenesteproduksjonen tar stadig flere til ­orde for å sikre denne gjennom ­egne fylkeskommunale foretak. Foretaksmodellen vil kunne være mer forutsigbar gitt at fylkene gir økonomiske rammer å drive innenfor.

Det nye systemet

– All lønn fastsettes lokalt i årlige lokale oppgjør, og lønnsoppgjøret relateres til lønnsutviklingen i andre sektorer. Videre skal det ­være individuell lønnsfastsettelse basert på stillingens kompleksitet, den ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, forklarte Lyngstad. Systemet kan benyttes for å beholde og rekruttere arbeidstakere, ved skifte av stilling og ve­sent­lig end­ring av arbeidsområde.

Det er lagt inn en tvisteløsnings­modell der oppgjøret ved uenig­het går til organisatorisk be­hand­ling mel­lom de sent­rale parter. Resultatet kan bli for­nyet lokal be­hand­ling ­eller en sen­tral avtale. Voldgift kan benyttes hvis man ­ikke kommer frem til avtale sentralt.

– Vi har fått mange henvendelser fra ­våre medlemmer ­om økonomien, for fylkene har jo ­ikke mer å gi. Det er en stor ut­ford­ring for oss, men vi svarer med å vise til at den lønnsmassen som vi representerer ­ikke er fordelt, sa Gunnar Lyngstad og fortsatte: – Vi er derfor opptatt av at forventningene ­ikke skrus for høyt. De rapporter som vi har fått fra Akademikerne og ­våre lokale tillitsvalgte tyder på harde forhandlinger. ­Våre arbeidsgiverparter påvirkes tydeligvis av krefter som øns­ker at vi ­ikke skal lykkes. Det er derfor viktig for oss at partene sen­tralt har hatt ­noen avgjørende oppklaringsrunder i forkant av forhandlingene.

Lederutfordring

– Det nye systemet blir også en lederutfordring. Vi trenger ansvarliggjorte ledere med fullmakter, og vi øns­ker motiverte ledere som øns­ker å være ledere, ledere som følger ­opp ­sine medarbeidere og ledere som bruker lønn som styringsverktøy. Det trengs en bevisst arbeidsgiverpolitikk, hevdet Lyngstad.

Han la også vekt på at man med en slik ordning får større åpenhet omkring ­hele lønnsdannelsen. Det er viktig å ha kri­te­rier for hva som skal belønnes i forkant av forhandlingene, slik at vi får et åpent, forståelig og forutsigbart lønnsystem.

Ny rolle for lokale tillitsvalgte

Den nye situasjonen vil bli en ut­ford­ring for de lokale tillitsvalgte, men NTF sen­tralt er opptatt av å utvikle den lokale forhandlingskompetansen. – Vi er i ferd med å avslutte en strategisk plan for opplæring lokalt på leng­re sikt, fortsatte Lyngstad og gjentok sin tro på dette lønnssystemet. De lokaltillitsvalgte får større ansvar, men det blir også mer inspirerende og utfordrende. – Jeg tror de tillitsvalgte klarer brasene, for de står jo ­ikke mutters alene ­om forhandlingene. Det er et kollektivt ansvar som NTF og ­alle ­andre foreninger i Akademikerne står bak, sa han.

Ny rolle for foreningen sen­tralt

Forhandlingssjefen og det sent­rale forhandlingsutvalget kan bistå med rådgiving og veiledning og eventuelt med direkte bistand under forhandlingene. Dess­uten blir det en oppgave å skaffe grunnlagsdata som lønnsstatistikk, lønnsprognoser med mer og overvåke utvikling og end­rin­ger i arbeidsmarkedet.

– Vi har et godt tillitsvalgtapparat, men kan ­ikke forlange at ni­vået er ­like ­høyt til en hver tid i alle de­ler av landet. Derfor håper vi at ­hele lokalforeningen engasjerer seg i denne delen av foreningsarbeidet, opp­ford­ret Lyngstad. – Årets oppgjør er en prøve for det nye systemet. Vi må derfor gi det en sjanse til å fungere. Mange arbeidstakerorganisasjoner er svært mot dette, og følger oss med svært kritiske blikk.

Særavtalen

En annen konsekvens av det nye systemet er at særavtalene med KS står for fall. Hva som blir beholdt der, er ­ennå ­ikke klart. Legeforeningen fikk ­ikke beholde stabilitetstillegget. Siden all lønnsdannelse skal skje lokalt, vil det ­være i strid med prinsippene å kjempe for sent­rale bestemmelser. – Dette er imidlertid kompliserte spørsmål, og interesserte medlemmer henvises til NTFs nettsted. Dere skal bli kon­ti­nuer­lig oppdatert gjennom disse, avsluttet Lyngstad.