Ad hoc-gruppe – trygd

I ja­nuar 2002 vedtok det nyvalgte hovedstyret å nedsette en trygdegruppe som fikk i mandat å gi en oversikt over gjeldende regelverk, beskrive takstutviklingen siste 20 år og oppsummere den senere tids politiske signaler. Gruppen skulle dess­uten foreslå end­rin­ger i regelverket og komme med anbefaling ­om hva som bør ­være NTFs policy på området. Dette skulle ­føre frem til en avsluttende be­hand­ling i representantskapet i november.

Gruppen har bestått av Kari Odland og Trond Grindheim fra hovedstyret og Thorgny Magnusson som representant for de offentlig ansatte. Lin Muus Bendiksen fra sek­re­ta­ria­tet har vært sekretær for gruppen, og Trond Augustson har vært tilknyttet gruppen som delutreder.

Dagens system – et lappeteppe

– Vi har et system som er utviklet over lang tid og som bærer preg av dette. Det ligner mye på et lappeteppe, sa Grindheim. Regelverket er basert på lov ­om folketrygd, forskrift og takster gitt av Helsedepartementet og ret­nings­linjer og kommentarer fra Rikstrygdeverket. I tillegg kommer at praktisering av lov, forskrift og ret­nings­linjer kan variere mel­lom de lokale trygdekontorene og rådgivende tannleger i mellom.

– Konklusjonen er at det er et komplisert regelverk med tunge kontrollrutiner og administrative til­tak for å styre bruken av meget begrensede midler. Det er en overlevning fra fortiden og baserer seg på lov og forskrift vedtatt før annen verdenskrig, fortsatte Grindheim og la til: – Regelverket mangler helhetlig preg og er ­ikke i samsvar med dagens fag­lige standarder ­eller be­folk­nin­gens behov. Det er et brukbart system for et meget ­lite mind­retall i befolkningen der trygden dekker «alle» utgifter (yrkesskade, utvalgte me­di­sins­ke diagnoser, sjeldne me­di­sins­ke tilstander) ­eller en be­stemt andel av utgiftene (kjeveortopedi, periodonti og bidrag).

Generell trygderefusjon?

Tannsykdommer atskiller seg ikke prinsipielt fra annen sykdom, hvor folketrygden yter støtte uavhengig av etiologi, varighet, alvorlighetsgrad og økonomiske konsekvenser. Stønaden har ­både en velferdskomponent og en forsik­ringskomponent. – Stønad til tannlegebehandling kan gi bed­re tannhelse i befolkningen gjennom økt etterspørsel og vil også gi mulighet for styring av tannbehandling ved å gi stønad til be­hand­ling som er kostbar og ønskelig, men ­ikke etterspurt, hevdet Grindheim og la til at tannsykdommer vil få økt status i «sykdomshierarkiet» ved en likestilling overfor trygden. Konklusjonen er at det er sterke fag­lige og ­ikke minst velferdspolitiske grunner for økt offentlig en­ga­sje­ment gjennom økt satsing på trygdefinansiert tannbehandling.

Motargumenter?

En forklaring på at generell trygde­finansiering ­ikke er innført, kan være at flertallet av den voksne befolkning som går regelmessig til tannlege har relativt beskjedne behandlingskostnader. Dess­uten er tannhelsen i Norge god, og vi har omtrent den samme pro­sent­andel som regelmessig går til tannlege som i Sverige.

– Er det så ­noen motargumenter, spurte Grindheim. Det kan ­føre til faglig og økonomisk kontroll med det private tannlegemarked, for eksempel forbud mot egenandeler, etableringskontroll, prisregulering og et sterkt trykk mot den frie yrkesutøvelse. Økt etterspørsel etter tannlegetjenester kan dess­uten føre til overetablering i sentrale strøk og en svekkelse av Den offentlige tannhelsetjenesten. Sam­funns­øko­no­misk er en generell trygdeordning for tannbehandling en kostbar løsning fordi ethvert offentlig tilskuddssystem fordyrer behandlingen med 20 – 35 %.

– Gruppens konklusjon, fortsatte Grindheim, er at en generell trygdeordning for tannbehandling ­ikke kan begrunnes med stor økonomisk risiko ­eller ­høye utgifter for flertallet av den voksne befolkning. H­eller ­ikke kan den begrunnes med lav etterspørsel etter tannhelsetjenester ­eller signifikante tannhelsemessige fordeler.

Trinnvis utbygging og forenklinger

Ad hoc-gruppen har anbefalt overfor hovedstyret at NTF skal gå inn for en trinnvis utbygging av tilbudet til spe­sielle pasientgrupper. Det bør gjennomføres en eva­lue­ring av ordningen for ­pasienter med periodontitt, inklusiv ­rehabiliteringsdelen før nye pasientgrupper/diagnoser innføres i trygdens system. Videre bør NTF ta ini­tia­tiv overfor myndighetene for å få revidert/modernisert forskriften ­om stønad til tannbehandling og en regelmessig oppjustering av refusjonstakstene, og NTF bør medvirke til at det opprettes et kontaktutvalg mel­lom foreningen og Rikstrygdeverket.

Trygdegruppen har fo­re­slått at nye grupper som bør få tryg­de­re­fu­sjon er pasienter med diagnosen odontofobi og pasienter med diagnosen apikal periodontitt. Et nytt forslag i statsbudsjettet for 2003 ­om at refusjonsberettiget tannbehandling skal inngå i et nytt egenandelstak 2, er det vans­ke­lig å ta standpunkt til før man vet mer ­om hvordan en slik ordning skal praktiseres.

– Dersom det etab­le­res nye refusjonsordninger, må disse gjøres ubetinget pliktmessige. I det ­hele tatt er det stort behov for forenklinger i de administrative og økonomiske rutiner. Rikstrygdeverket må nå utarbeide en mønsteravtale for direkte oppgjør med behandlende tannlege, avsluttet Trond Grindheim.