Ris og ros til årets landsmøte!
Vi er to tannleger som i alle år, fra -67 og -74, har reist på nesten samtlige landsmøter. Vi har, som alle andre, hatt svært mye glede av dette. Vi har også fulgt utviklingen med stor glede når det gjelder kvaliteten på foredrag og tilbudets bredde. Vi er generelt positive mennesker som er glade i fag og fest!
Årets landsmøte var dessverre av en slik natur at det, etter vår mening, og jeg er overbevist om at det er flere enn oss som er enige i dette, må få konsekvenser for kommende evenementer.
1. Vårt fagforeningsmøte er i ferd med å glippe ut av hendene våre, vi ønsker å ta tilbake landsmøtet vårt. Det må ikke bli slik at tanken på team skal frata oss som betaler hele moroa, evnen til å se hva vi som faggruppe måtte trenge. Det er greit at vi inviterer tannpleiere og sekretærer til enkeltdeler av arrangementet, dvs. kurs og foredrag som er myntet på disse gruppene (slik som Vestlandsmøtet i Bergen gjør det), men det er ikke ok at våre foredrag skal være åpne for hjelpekrefter som ikke har forutsetning for å få noe som helst utbytte av den plass de opptar. Ved årets landsmøte var det mange av oss tannlegene som ikke kom inn på de foredragene vi hadde gledet oss til å høre, bare fordi det allerede satt mange tannpleiere og sekretærer som «ikke hørte hjemme» der.
Her må det ryddes kraftig opp! Prisen for deltagelse synes ekstra høy når en ikke får det man forventer – og forventningene ble langt fra oppfylt denne gangen. Disse problemene har vært nevnt mange ganger tidligere, slik at dersom man vil at deltagerantallet på tannleger skal opprettholdes, så må man ta et grep om dette. Vi vil ha foredrag der det er adgang for tannleger, dersom det da ikke er et tema som hele teamet skal delta på! Med andre ord ønskes det mer målrettede foredrag og kurs myntet på respektive grupper: tannleger, tannpleiere og sekretærer. Dette er et organiseringsproblem, men så flinke er man blitt i Fagnevnden at dette må kunne ordnes.
2. Vi som bor utenfor Oslo ser helst at landsmøtet ikke låses fast til Oslo-området. Jeg tror at det ville berike til og med Oslo-tannleger å få se resten av verden. Det slår oss som bor ute i landet at det er «kortere» avstand fra oss til Oslo enn fra Oslo til oss! Dette har vi avfunnet oss delvis med, men allikevel. Utstillingsdeltagerne som vil selge sine tjenester til oss, kommer fordi det er vi tannleger som til sist betaler moroa. En skal høre på leverandører, men det får da være måte på. Utstillingen var i år meget god, så jeg ser det praktiske ved å ha dette i Spektrum. All ære for denne delen av arrangementet.
3. Kamerataften. Dette var et eksempel på at du trenger gode venner for å komme deg igjennom en middag (var det middag?) uten at du blir skikkelig forbanna. På godt norsk kalles det som ble servert oss tyveri! Å betale kr 575 for denne forett pluss hvilerett, som vi trodde dette var, er langt over streken. En forventer ikke kjempegreier, men noe mer enn noen få riskorn, 1stk. sølvløk, 3 biter kjøtt samt 6 stk. croutonger (gamle loffbiter). Hvis dette kalles Oslogryte tror jeg at vi får sende matpakker til Oslo utover høsten. At Oslo-folk har et slikt ønske om en enkel tilværelse, nekter vi å tro. De Oslo-folk vi kjenner, er både glade i mat og i godt drikke. Som sagt, gode venner og god musikk holdt humøret oppe – etter at hamburgere og lignende var blitt suppleringsmat.
4. Deltakelse. Det var tydeligvis flere hundre færre deltagere denne gangen enn normalt. Årsakene til dette kan være som nevnt ovenfor: At vi er i ferd med å miste landsmøtet til andre. Kamerataften er ikke vårt private arrangement lenger. Vi tannleger som betaler moroa synes nå at prisen er blitt veldig høy, så dersom man ikke føler at man får tilbake det som er naturlig, vil antallet tannleger bli enda lavere kommende år. Svært sannsynlig vil det mangle to stk. Holtan-tannleger neste år. Prisen var for høy i forhold hva som ble levert!
Det blir sikkert bedre siden...(så vi dukker nok opp med store forventninger neste gang også).
Med fortsatt godt tannlegehumør
Adresse: Oalsgate 7a, 4307 Sandnes