Landsmøtet – i vind og i blæst

Nok et landsmøte er brakt i havn. «Vel blåst» vil noen si. «Katastrofe» hevder andre! Eli og Dagfinn Holtan skal ha takk for at de tar seg bryet med å sende sine re­ak­sjo­ner på årets ­møte i Oslo (se side 813). Det gir mulighet til å kommentere enkelte av de forholdene de tar opp.

La oss først ta livet av en myte; at det var så få deltakere på årets møte. Dette er feil. Kun i 1994 og 1999 var flere tannleger med på Landsmøtet. For tannpleiernes del er deltakertallet det nest høyeste gjennom tidene, for tannhelsesekretærenes det fjerde. Og kun en gang – i 2000, da møtet var et sam­arbeid med Norges Tannteknikerforbund – er det omsatt flere inngangsbilletter til Nordental. Så vi kan trygt si oss fornøyd med deltakelsen.

At det er frustrerende når man ikke kommer inn på det foredraget man hadde planlagt å ­høre på, har vi som arrangør forståelse for. Hva bør NTF gjøre for å for­hind­re at dette skjer igjen? Her det flere muligheter som vi vil diskutere grundig. Vi er imidlertid overbevist om at «utestengelse» ikke er en av dem. Tvert imot mener vi det er til alles bes­te at NTFs landsmøte er åpent for alle kate­gorier av yr­kes­ut­øve­re i tannhelsetjenesten. Også faglig. Men noen grep må vi vel kunne tillate oss for å for­hind­re at positiv teambygging blir til profesjonskamp gruppene imellom på grunn av plassmangel. Alternativene er å a) ­være mer målgruppeorientert i fagprogrammet, b) ­være flinkere til å forutse hvilke faginnslag som «massene» vil velge, c) gi anledning til forhåndspåmelding til de­ler av programmet eller d) finne et arrangementssted med flere og større kurssaler. Vi kommer til å vurdere alle disse forholdene ­nøye for framtidige landsmøtearrangementer. Ett er sikkert; allerede neste år skal det bli endringer.

Vi de­ler Holtan’enes indignasjon over maten på Kamerataften. Saken er tatt opp med hotellet som var ansvarlig for arrangementet. Men at tannlegene fortrenges fra Kamerataften, må ­være en misoppfatning: Av 865 deltakere var det til sammen påmeldt 29 tannpleiere og tannhelsesekretærer.

Skal Landsmøtet nå forbli i ­Oslo for alltid? Dette er ikke opp til oss, men til NTFs lokalforeninger og representantskap. Også vi liker oss godt på landsmøter utenfor Oslo. Men til dette er vi avhengig av lokalforeninger som er villige til å påta seg jobben som lokal arrangør. Med den dimensjonen Landsmøtet nå har fått, kan det bli vans­ke­lig å finne ­både arrangementssteder og lokalforeninger som kan ta oppgaven. Først i løypa ligger Rogaland Tannlegeforening med landsmøte i Stav­anger i 2006. I mellomtida blir vi i Oslo.

Så håper vi at 2 x Holtan – og mange med dem – vil ta sjansen på nok et landsmøte for å sjekke at vi har fått orden på det som ikke stemte denne gangen. Velkommen tilbake til et nytt landsmøte i ­Oslo 9.–11. oktober 2003, også denne gangen med ­Oslo Spekt­rum og Plaza som arena.