Leder Karius og Baktus gjør comeback - Ikke gjør som mora di sier, ropte Torbjørn Egners to verdensberømte tanntroll, Karius og Baktus, til Jens. Men da Jens fikk tannverk etter alle søtsakene, skjønte han at mors formaninger nok var nyttige likevel. Og Karius og Baktus ble børstet ut med den store tannbørsten. Tannlegen reparerte hullene i tennene, og både mor og tannlegen hadde god hjelp av eventyret om de to tanntrollene når tennene skulle børstes, behandles og i det forebyggende arbeidet ellers. Selv om enkelte psykologer hadde innvendinger mot moralen i eventyret, da barna i mange tilfelle identifiserte seg med Karius og Baktus og ikke med Jens. De fleste spyttet likevel ut tanntrollene med stor tilfredshet. Les artikkel
Fagartikkel Helicobacter pylori har sin nisje i magesekken, men den kan også påvises i munnhulen Helicobacter pylori ble oppdaget i 1984, og i løpet av de 18 etterfølgende år har denne lille spiralformede bakterien gått veien fra å være fullstendig ukjent til å bli en mikrobiell «kjendis». Det er nå kjent at over halvparten av jordens befolkning har H. pylori i magesekken, men de aller fleste infiserte har den som ufarlig blindpassasjer, oftest gjennom hele livet. Samtidig er bakterien tilkjent rollen som den viktigste årsaken til magesår og den utgjør også en viktig risikofaktor for utvikling av magekreft. H. pylori har derfor fått stor oppmerksomhet. I løpet av de siste tre årene er det registrert over 5 000 artikler om H. pylori i «Medline». H. pylori har til og med fått sitt eget tidsskrift «Helicobacter» viet vitenskapelige studier av bakterien og dens interaksjoner med vertsorganismen. Denne artikkelen redegjør for hvordan H. pylori kan leve og fungere i magesekkens ekstreme miljø og bakteriens rolle i sykdomsutvikling. Sannsynligheten for at H. pylori inngår i den orale mikroflora, og om det er holdepunkter for at det skjer smitteoverføring via munnhulen, blir også diskutert. Les artikkel
Aktuelt fag Att förebygga karies – en systematisk litteraturöversikt SBU har på uppdrag av regeringen från och med 1999 inlett en verksamhet med vetenskapliga utvärderingar även inom tandvårdens område. Tidigare rapporter är: «Behov av utvärdering i tandvården» och «Rökning och ohälsa i munnen». Les artikkel
Aktuelt fag Smerteutredning og diagnostikk: systematisk innsamling og organisering av informasjon Utredning og diagnostikk hos smertepasienter er en utfordring i odontologisk praksis. Registrering og organisering av viktig informasjon og funn er grunnleggende og av avgjørende betydning for diagnostikk, behandling og kvalitetssikring, spesielt overfor disse pasientene (1 – 4). Et sterkt behov for systematisk innsamling og organisering av informasjon var bakgrunnen for at denne smertejournalen ble utarbeidet. Journalen har siden vært i bruk i mer enn ti år ved Odontologisk klinikk, avdeling for endodonti ved Universitetet i Bergen. Journalen har også vært brukt i studentundervisningen. Les artikkel
Aktuelt Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer – NTFs høringsuttalelse Sosial- og helsedirektoratets forslag til retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer ble sendt på høring i juli og NTFs medlemmer fikk høringsutkastet som vedlegg til Tidende nr. 10. Høringsfristen gikk ut den 1. oktober, og NTFs høringsuttalelse trykkes her i sin helhet. De endelige retningslinjene er planlagt å skulle gjelde fra 1. januar 2004. Les artikkel
Aktuelt Blir bedre rustet til å stå i førstelinjen om en del av kvalitetsreformen i høyere utdanning blir tannpleierstudiet i Oslo treårig fra neste høst, og avgangseksamen innebærer bachelor-grad for de nye tannpleierne. Benthe Hansen, som leder tannpleierutdanningen i Oslo, har stått på for å få den nye studieplanen i havn på rekordtid. Tidende traff henne på Blindern under inspirasjonsuken for bedre studiekvalitet i oktober. Fakultetet i Bergen følger etter, om ikke hakk i hæl, og i Tromsø er planleggingen av et påbyggingsår i tannpleierutdanningen i god gang. Les artikkel
Aktuelt Finsk offentlig tannbehandling til alle Det skjer en stille revolusjon i Finland i disse dager: Hele befolkningen får adgang til subsidiert offentlig tannbehandling. Tidligere var dette et privilegium forbeholdt de unge, de som var født etter 1955. Finske tannhelseforhold ligner mye på våre, men med noen vesentlige ulikheter. Sånn som at det er en grunnfestet forestilling at det holder å pusse tennene en gang om dagen; resten av tannstellet kan man ordne med tyggegummi. Tidende møtte Eeva Widström ved Stakes (forskings- och utvecklingscentralen för social- och hälsovården) i Helsinki. Les artikkel
Aktuelt Odontologisk verdensforlag med ny nordisk avdeling Det verdensomspennende forlaget, Quintessence, som har spesialisert seg på odontologisk litteratur, har fått et nordisk kontor. Forlagsdirektøren som tidligere i år startet opp i København, er dr.odont. Lone Schou. I oktober tok hun turen til NTFs landsmøte i Oslo. Der oppdaget hun at det ikke er noen som tilbyr odontologisk litteratur på Nordental. Det lover hun en forandring på neste år. Da er Quintessence der med egen stand. I mellomtiden har hun et og annet hun gjerne vil selge til norske lesere. Og er det noen som vil publisere noe kan hun saktens se på det også. Men alt hun utgir er på engelsk. De nordiske språkene er for små og representerer for få lesere. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Smerter En sesjon på landsmøtet var tilegnet smerteproblematikk. En doktorand fra Karolinska institutet, en spesialist i endodonti og en odontologisk farmakolog belyste dette høyst aktuelle og kompliserte temaet. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Tobakksforebygging – resultater fra en spørreundersøkelse blant tannleger En tredel av befolkningen røyker daglig, det er tilsig av 30 ungdommer hver dag, røykerne forbruker 7 000 tonn tobakk til en verdi av 12 milliarder kroner per år, investerer 10 % av våken tid på å røyke, og 7 500 dør årlig av 50 tobakksrelaterte sykdomstilstander. Dette fortalte forsker Karl Erik Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i sitt foredrag på landsmøtet og la til: – Etter lang tid med kunnskap om tobakkens skader og stort informasjonsvolum, er mange mennesker fortsatt villige til å bruke mye penger på en aktivitet de har stor sannsynlighet for å bli syke av. Dette er situasjonen og bakgrunnen for at helsemyndighetene ønsker at helsepersonell skal bidra i det tobakksforebyggende arbeidet. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Hypnose – bør det bli lovlig for norske tannleger? Mens hypnose blir stadig mer populært som varietéinnslag i utlandet, blir tannlegers bruk av hypnose rammet av norsk straffelov. Dette var et utgangspunkt for professor Geir Høstmark Nielsen fra Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Man må nemlig være lege eller psykolog for å anvende hypnose på pasienter i Norge. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Kast sonden Bruk av sonde har liten verdi ved diagnostikk av okklusalkaries, sa professor Adrian Lussi, University of Bern, Sveits, i sitt foredrag om nye og konvensjonelle metoder for diagnostikk av okklusalkaries. Tørrlegging og visuell inspeksjon er mye bedre. Trange fissurer vil lett kunne gi sondeheng og mistolkes for karies. Sonden kan overføre kariogene bakterier og skade emaljen, la han til. Bite-wing-opptak kan anvendes til diagnostikk av okklusalkaries. Nyere metoder som elektrisk konduktivitet og laser-fluorescens kan benyttes som «second opinion» hvis det er tvil etter bruk av de konvensjonelle metoder. Måling av elektrisk konduktivitet baserer seg på at ledningsevnen i kariøs emalje er forskjellig fra intakt. Utstyret er dyrt i anskaffelse og metoden teknisk komplisert å utføre. Diagnostikk med laser fluorescens bygger på forskjeller i fluorescens mellom kariøst og friskt vev. Kariøst vev har større fluorescens enn friskt vev. Man antar at det er metabolitter fra kariesprosessen som gir økende fluorescens. Andre molekyler som pigmenter (misfarging), tannstein, tilgrensende fyllingsmaterialer og rester av pussepasta kan også gi fluorescens og forstyrre avlesningen. Metoden har god reproduserbarhet og sensitivitet. En laboratoriestudie hvor de ulike diagnostiske metodene ble sammenlignet for okklusalflater, viste at 97/100 kariesangrep ble diagnostisert med laser fluorescens, 71/100 med visuelt og bite-wing opptak og 29/100 hvis kun visuell metode ble benyttet. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Karies og protetiske arbeider n fjerdedel av protetikkpasientene er risikopasienter ut fra kariessynspunkt, sa professor Kristina Arvidson-Fyrberg, Det odontologiske fakultet, Bergen. Men vet du hvorfor pasienten har karies, vet pasienten hvorfor han har karies, og vet pasienten hva karies er? fortsatte hun. For å få svar på dette må anamnesen penetreres. Basert på anamnesen kan man få indikasjoner på kariesaktiviteten. Kariesprofylakse må være individuelt tilpasset og årsaksrettet. Etiologiske faktorer må identifiseres. Mange av pasientene er eldre og bruker medikamenter som kan gi munntørrhet. Kosthold kan ofte være uheldig med tanke på kariesutvikling. Informasjon om fluor og hygieneregimer må gis pasienten, men ofte kan kooperasjonen og mulighetene til å ta imot informasjon være liten. Snakk med pårørende eller pleiepersonalet. Det er blitt et paradigmeskifte – det er ikke nødvendig å bevare tenner for enhver pris. Fortapte tenner bør trekkes, og pasienten gis implantater. Avtakbar protetikk hører til på museum, sa Arvidson-Fyrberg til slutt. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Nordental 2002 Et landsmøte uten dentalutstilling ville være utenkelig. Den gir tannlegene en enestående mulighet for å sammenlikne utstyr og materialer og få direkte kontakt med leverandørene. Den gir også depoter og produsenter mulighet for å eksponere sine produkter og seg selv på en måte som er umulig i det daglige. Men det koster penger, mange penger, å være utstiller. Det er ikke kun utstillingsarealet som er kostbart. Utstillingen skal bygges opp, og det skal være personer på standen. For å fange potensielle kunder skal standen ikke kun være saklig, men også estetisk tiltalende og gjerne med nyheter som kan gi stor interesse og salg. Mange utstillere uttrykker derfor at det i grunnen er for dyrt å være tilstede. Det er jo ikke bare landsmøtet det er tale om. Det er også landsdelsmøter, lokalforeningsmøter med flere. Alle møtearrangører kalkulerer med utstilling som en inntekt for møtet, og i visse tilfeller er det en forutsetning for at møtet kan arrangeres og for at møteavgiften ikke skal være for høy. Les artikkel
Landsmøtet 2002 Tandlæger, Tandlægerinder og Damer i Faget • kombinerte egenskapene kvinne og tannlege som den hittil eneste. Hun hadde etter en del vanskeligheter fordi hun tilhørte feil kjønn, endelig fått lov til å fremstille seg for eksamenskommisjonen og fått autorisasjon som norsk tannlege i 1872, 24 år gammel. Hun reiste på studiereiser i Europa, var den som introduserte bormaskinen i Norge og etablerte i midten av 1870-årene egen praksis i Christiania. Hun hadde flere elever. Hennes mannlige elever ble invitert til NTFs stiftelsesmøte, hun ikke. Dette oppfattet hun nok som en ydmykelse, ettersom hun avslo da hun senere ble invitert til å være medlem. (Riktignok aksepterte hun å være korresponderende medlem de to siste årene før hun døde i 1907.) Les artikkel
Landsmøtet 2002 Æresmedlem i NOHF å Norsk Odontologihistorisk Forenings (NOHF) generalforsamling under årets landsmøte, ble Jarle Bragelien utnevnt til foreningens æresmedlem. Han var en av de fire i komiteen som gjorde forarbeidet da NOHF ble stiftet i 1980 og har siden vært et aktivt medlem. I perioden 1990 – 1994 var han formann i foreningen. Les artikkel
Kommentar og Debatt Tannpleiere – dyrt eller billig? Det er snart 100 år siden den første tannpleieren ble utdannet i USA (1). Argumentene for utdanning av tannpleiere har – med enkelte modifikasjoner – stort sett vært de samme opp gjennom tidene, nemlig (i) for få tannleger i forhold til etterspørselen etter behandling; (ii) for å øke innsatsen på områder som tannleger har prioritert lavt så som forebyggelse, behandling av periodontale sykdommer og barnetannpleie; (iii) for å redusere kostnadene eller (iv) en kombinasjon av disse tre (1 – 4). Så vel myndighetene som enkeltpersoner har de siste 30 årene uttalt at det er behov for flere tannpleiere (2, 5 – 7); sist dekanene ved de odontologiske fakultetene (Aftenposten 23.10.2002). I senere år har begrunnelsene vært mangel på tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), at tannpleiere kan utføre tannhelsekontroller, og at dette vil være billigere for så vel pasientene som for samfunnet (7 – 8). Økt tilgang på tannpleiere vil også kunne redusere behovet for tannleger. Konklusjonen synes altså innlysende: Vi trenger flere tannpleiere. Men er det så enkelt som man får inntrykk av i utredninger og debattinnlegg? Neppe, fordi usikkerhet i dag er knyttet til rekruttering til studiet, frafall i studietiden og yrkesaktivitet (årsverk), utdannings-/lønnskostnader og deres behandlingsprofil. Les artikkel
Kommentar og Debatt Tannlegeutdanning i Tromsø Jeg har én kommentar og to spørsmål til Harald Eriksen i forbindelse med hans artikkel «Tannlegeutdanning i Tromsø, kvalitet og distriktspolitikk» (Tidende nr. 11, side 606). Les artikkel
Kommentar og Debatt Problemer kan snus til utfordringer Først og fremst er jeg glad for den holdningen Einar Berg viser innledningsvis. Når Storting og Regjering går inn for å etablere tannlegeutdanning i Tromsø er det en utfordring for de etablerte odontologiske miljøene i Norge å bidra til å gjøre denne utdanningen så god som mulig. Dette er hovedgrunnen til at jeg sa ja til å koordinere studieplanarbeidet i Tromsø. Les artikkel
Møter Odontologisk smørgåsbord med pasienten i sentrum Med en blanding av fest og forskning ble Svenska Tandläkare-sällskapets Riksstämma avholdt den siste helgen i oktober, denne gangen på nytt i Gøteborg. Stort sett uteble de store, tabloide nyhetene, da hovedvekten var lagt på det brede og hverdagslige, og utvalget av forelesninger og debatter var så stort at man måtte være ordentlig «pålest» for å kjede seg. På programmet var det flere norske innslag, blant annet presenterte Jon Sudbø sin banebrytende genforskning rundt oral leukoplaki. Les artikkel
Notabene Fra Tannlegeforsikringen til Medlemsrådgiveren NTFs medlemmer har etter hvert blitt kjent med Tannlegeforsikringen som omfatter både forsikrings- og banktilbud. Sammen med de andre foreningene i Akademikerne har NTF nå inngått en ny samarbeidsavtale med DnB-konsernet. Den omfatter Den norske Bank, Vital Skade, Vital Forsikring og Postbanken. En informasjonspakke om det nye tilbudet sendes i disse dager til alle NTFs medlemmer. For å få kontakt med Medlemsrådgiveren ringer du . Her får du fire valgmuligheter avhengig av hvilken tjeneste du ønsker opplysninger om. Les artikkel
Notabene Christl Kvam ny leder av Akademikerne Christl Kvam (40) ble valgt til ny leder av Akademikerne på organisasjonens rådsmøte tirsdag 22. oktober. Kvam har vært nestleder i Akademikernes styre siden organisasjonen ble dannet i 1997, og overtar ledervervet etter tannlegen Per Kristian Sundnes. Christl Kvam er sykepleier og siviløkonom. Hun er i dag ansatt i Lillehammer kunnskapspark. Kvam har arbeidet med personal- og økonomistyring, organisasjonsutvikling og omstilling i både private og offentlige organisasjoner, samt nyskapingsarbeid innen regionalt næringsliv. Christl Kvam ble for øvrig intervjuet av Den norske tannlegeforenings Tidende i nummer 7, 1998. Les artikkel
Notabene Statens arbeidsmiljøinstitutt kritisk til amalgamhøring Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) mener Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer er lite egnet som grunnlag for en faglig/vitenskapelig høring. STAMI hevder at høringsutkastet fremstår som et politisk dokument og at det unndrar seg en vitenskapelig vurdering. Les artikkel
Notabene Fakultetsstyret vedtok mastergradsplan Fakultetsstyret ved Det odontologiske fakultet i Oslo har gjort prinsippvedtak om endring av studieplanen for odontologistudiet, slik at kravene til mastergrad tilfredsstilles. Med dette er man ett skritt nærmere mastergradsstudier i odontologi fra og med høsten 2003. Saken er oversendt kollegiet for videre behandling, opplyser fakultetsledelsen. Les artikkel
Notabene Universitetsledelsen avgjør lisensprogram For å avhjelpe akutt tannlegemangel er det et sterkt politisk ønske at det opprettes et program for lisensiering av tannleger fra ikke EØS-land ved Universitetet i Oslo. Det er avsatt midler til planlegging i inneværende år, og det politiske målet er oppstart med 10 kandidater høsten 2003. Fakultetsledelsen i Oslo stiller seg positiv og ser seg i stand til å starte opp og drive lisensieringsprogrammet ved Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien fra og med høsten 2003, såfremt universitetsledelsen vedtar at annen virksomhet ved fakultetet flyttes til et nybygg som vil stå ferdig på Gaustad i 2004. I følge fakultetsledelsen er det ikke kommet signaler fra universitetsledelsen som tilsier grønt lys for lisensieringsprogrammet i Oslo. Les artikkel
Notabene Snus – fornuftig? At snus er helseskadelig er noe flere og flere nordmenn blir klar over. Likevel øker bruken, særlig blant menn under 44 år, og dem med høyere utdanning og inntekt. I Trøndelagsfylkene snuser 16 prosent daglig eller av og til, i Nord-Norge 12 prosent og på Østlandet syv prosent, mens Vestlandet bare har én prosent daglige snusere. En landsomfattende omnibus, gjennomført av Opinion på vegne av Tobakksfritt, viser at fire prosent av den norske befolkning snuser daglig og to prosent av og til. Samtidig viser det seg at flere og flere blir klar over at snus har en negativ helseeffekt, men den kunnskapen sitter mest hos dem som ikke snuser. Resultatene av undersøkelsen ble presentert av informasjonssjef Ellen Juul Andersen på et presseseminar i Legeforeningen den 11. november, der lederen i Tobakksfritt, professor ved Radiumhospitalet, Tore Sanner, orienterte om helsefarene ved bruk av snus, forsker Karl Erik Lund fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) fortalte hvem som er brukerne og avdelingsdirektør Paul Nordgren fra Svenska Folkehälsoinstitutet snakket om utviklingen og erfaringene i vårt storsnusende naboland, der de har 20 prosent dagligsnusere i befolkningen. Det viser seg både i Sverige og Norge at mange av snuserne også røyker, daglig eller av og til. Det er derfor problematisk å isolere helseeffekten av snus. Til tross for dette konkluderer man at snus er helseskadelig og kreftfremkallende, og ikke et fornuftig alternativ til røyking. Les artikkel
Notabene Tysk pris til norsk rettsodontolog Ved møte i International Association of Forensic Sciences, Montpellier, 2.–7. September 2002 ble professor dr. odont. Tore Solheim, avdeling for patologi og rettsodontologi, Det odontologiske fakultetet i Oslo tildelt den ærefulle Gøsta Gustafssons pris. Prisen ble tidelt av den tyske rettsodontologiske forening. Arbeitskreis für forensische Odonto-Stomatologi som omtaler Tore Solheim som «a scientist and ambassador with great merits with respect to the international succes of forensic odonto-stomatology». Les artikkel
Notabene Ny pris til Per Brandtzæg Professor Per Brandtzæg ble tildelt årets Acta Odontologica Scandinavica-pris for «excellent contribution to dental research». Utdelingen foregikk på årets møte i NOF (Nordisk Odontologisk Forening som ble arrangert i samarbeid med «The Pan European Festival of Oral Science» i Cardiff 25.-28. september. Brandtzæg fikk prisen for sin omfattende vitenskapelige produksjon innen immunologi som spesielt er knyttet til slimhinner. Brandtzæg har i tillegg bidratt med kapitler i en rekke lærebøker, hatt veilederansvar for over 30 doktorgradskandidater og holdt utallige foredrag i både inn- og utland innen sitt spesialfelt. Les artikkel
Notabene Vestlandsmøtet 2003 Bergen Tannlegeforening har gleden av å invitere til et nytt og spennende Vestlandsmøte, som finner sted på Radisson SAS Hotell Norge, Bergen i tiden 9. til 11. januar 2003. Les artikkel
Notabene Israelsk entusiast er gått bort Trudi Birger er død. Dental Volunteers for Israel lever videre. Hennes liv endte like brått, men fredelig, som et utblåst lys 17. juli 2002, etter 75 år. Dette i voldsom kontrast til hennes utrolig aktive og mangfoldige liv. Først overlevde hun som tysk-jødisk barn, ubeskrivelige år under Holocaust, noe som er levende beskrevet i hennes bok «Sekunder fra ilden». Etter 2. verdenskrig, vel hjemme i Israel, brukte hun hele sin energi på å hjelpe fattige familier på ulike måter, til arbeid, utdannelse, medisiner, etc. Over 500 familier har nytt årelang bistand av henne. Underveis i dette arbeidet, med store barnefamilier, oppdaget hun at barn tidvis gikk rundt med ansiktshevelser og klaget over smerter. Det viste seg å være tannbetennelser. Les artikkel
