Tobakksforebygging – resultater fra en spørreundersøkelse blant tannleger

En tredel av befolkningen røyker daglig, det er tilsig av 30 ungdommer hver dag, røykerne forbruker 7 000 tonn tobakk til en verdi av 12 milliarder kroner per år, investerer 10 % av våken tid på å røyke, og 7 500 dør årlig av 50 tobakksrelaterte sykdomstilstander. Dette fortalte fors­ker Karl Erik Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i sitt fore­drag på landsmøtet og la til: – Etter relativt lang tid med kunn­skap ­om tobakkens skader og relativt stort informasjons­volum, er relativt mange mennesker fortsatt villige til å bruke relativt mye penger på en aktivitet de har relativt stor sannsynlighet for å bli relativt ­syke av. Dette er situasjonen og bakgrunnen for at helsemyndighetene øns­ker at helsepersonell skal bidra i det tobakksforebyggende arbeidet.

Helsekommunikasjonsteori viser at personer med lav sosio­øko­no­misk status re­spon­de­rer bed­re på formidling av budskap ansikt til ansikt enn på massekommunikasjon. Derfor er det viktig at helsepersonell tar ­opp spørsmål ­om tobakksbruk, og det er et stort forbedringspotensial blant leger, helse­søstre og jordmødre, viser tidligere undersøkelser. – De er motiverte og kjenner ­skadepanoramaet, men de er usikre på hvordan de skal intervenere, de har ­ikke fått opplæring, mangler tid, føler ubehag for å ta ­opp spørsmålet og frykter negative reaksjoner, forklarte Lund.

I feb­ruar 2002 ble det utført en spørreundersøkelse blant et utvalg på 1 500 tannleger og ­alle tannpleiere som er med­lem av NTpF for å kartlegge i hvor stor grad tannhelsepersonell tar ­opp tobakksbruk med ­sine pasienter, hva som er barrierene for in­ter­ven­sjon og hvilke faktorer som forklarer variasjonen i intervensjon. I foredraget presenterte Karl Erik Lund resultatene av tannlegeundersøkelsen som hadde en re­spons på 68 % etter purring.

Svarene viste at nors­ke tannleger ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder røykevaner. Blant kvinnene er det 3 % som røy­ker daglig, 4 % ukentlig og 6 % sjeldnere, til sammen 13 %. Tilsvarende tall for mannlige tannleger er 8, 4 og 7 %, til sammen 19 %.

Mel­lom 80 og 87 % av tannlegene spør voksne pasienter som har tobakksrelaterte skader/symptomer i munnhulen, ­om de­res røykevaner. ­Unge tannleger spør litt oftere enn eldre og kvinner litt oftere enn menn. Men hvis pasienten ­ikke har skader ­eller symptomer, skjer det langt sjeldnere. Kvinnelige tannleger spør i 40 % av konsultasjonene og mannlige i 25 % ­om pasienten røy­ker mens tilsvarende spørsmål ­om snus blir stilt i 19 % av konsultasjonen av kvinnene og 15 % av mennene.

Ved førs­te gangs konsultasjon spør kvinnelige tannleger ­om røykevaner i 69 % og mannlige tannleger i 57 % av tilfellene, og hvis det avdekkes at pasienten bruker tobakk, blir det som of­test notert i journalen.

Svarene blir langt mer negative når det dreier seg ­om bistand til å slutte å røyke. På spørsmål ­om hvor ­ofte man tilbyr hjelp hvis man vet at pasienten øns­ker å slutte å røyke, er svarene for ulike alternativer stort sett «aldri». Kanskje ­ikke å vente at tannleger tilbyr ny ­time for å vedlikeholde motivasjonen for røykfrihet ­eller forhandler fram en sluttdato sammen med pasienten. – Men at de informerer ­om Røyketelefonen ­eller de­ler ut selvhjelpsmateriell, kunne man kanskje vente, sa Lund. Det eneste tiltaket som til en viss grad ble anvendt var anbefaling av nikotinerstatningsprodukter.

Tannleger har altså lav aktivitet ut­over det å kartlegge og informere. – Hvorfor, spurte Lund og sa at un­der­sø­kel­sen tyder på at de mener det ­ikke er de­res oppgave, de rapporterer mang­lende ferdigheter for veiledning og har svake forventninger til effekt hos pasienten, men de frykter ­ikke negative re­ak­sjo­ner hos pasienter.

– De mest effektive stra­te­gier for å få tannleger til å intervenere og øke kvaliteten på intervensjonen, er å endre synet på tannklinikken som arena for dette, å definere tobakksintervensjon som en rolleforventning til tannleger og å gi tannlegene kunnskaper ­om metoder for røykeavvenning ­eller opp­lys­nin­ger som gjør at de kan videreformidle pasienter. Men ­ikke minst er det viktig å få bukt med forestillingen ­om manglende effekt av intervensjon, blant annet ved å informere ­om effekt på aggregert nivå, sa Karl Erik Lund til slutt. Det betyr at hvis hver tannlege får én pa­sient til å slutte å røyke per år, blir det 4 000 «sluttere», og hvis hver tannlege i gjennomsnitt hjelper 10 av ­sine pasienter til å stumpe røyken, blir det 40 000 færre røykere. Noe å tenke på?