Leder Året for avgjørelser Året 2002 ble året for de store avgjørelser i odontologien. I Tidende har dette avspeilet seg både gjennom artikler og i reportasjer og intervjuer, og det har også ført til omfattende debatter og diskusjoner i tidsskriftet. Les artikkel
Presidenten har ordet Prioriteringer Representantskapet behandlet i november to spesielt viktige saker. Begge handler om prioriteringer i virkelighetens verden. Dagen etter at NTFs øverste politiske organ avsluttet sitt møte, kom nyheten om at «barnehagekameratene» utsetter målsettingen om maksimalpris i barnehager. Les artikkel
Fagartikkel DNA mikromatriser – små brikker med store konsekvenser Mikromatriseteknikken er en ny teknologi som gjør det mulig å studere uttrykking av titusenvis av gener samtidig. Det er flere typer mikromatriser på markedet. Av disse er cDNA-mikromatriseteknikken den hittil mest anvendte. På et område på ca. 4 cm av en glassbrikke trykkes ved hjelp av høypresisjonsroboter tusenvis av genbiter som så brukes til å bestemme de gener som er uttrykt i prøven som undersøkes. Ved hjelp av fluorescensmerking, laser skanner og datateknologi merkes, avleses og behandles resultatene. DNA-mikromatrisen er et redskap til å studere genuttrykking både kvantitativt og kvalitativt. Man kan måle hvordan et helt sett av gener reguleres opp eller ned ved ulike sykdomstilstander, kartlegge hvilke gener som er involvert i den spesielle sykdommen vi studerer, og få opp en profil karakteristisk for genuttrykket i prøven. Teknikken har et bredt anvendelsesområde og antas å få stor betydning blant annet innen medisin, forskning og næringsliv. Studier av genuttrykking ved oral kreft, tannutvikling, periodontitt og analyser av oral mikroflora, samt bruk i diagnostikk er eksempler på spennende anvendelsesmuligheter for mikromatriser innen odontologi. Les artikkel
Spør niom Fyllingers levetid Fyllingers livslengde er av stor betydning for utgiftene til tannbehandling, for en omlegging koster minst like mye som det den opprinnelige fyllingen kostet. Fyllinger som varer lenge blir derved ikke bare et tegn på god kvalitet, men det er også en god investering. Dette er tema for den fjerde artikkelen i serien Spør NIOM. Les artikkel
Aktuelt Bedre enn fryktet Gunnar Lyngstad, leder av Tannlegeforeningens sentrale forhandlingsutvalg (SF), fulgte årets lønnsforhandlinger for offentlig ansatte tannleger med spenning og litt frykt. Med lokale forhandlinger for alle penga var det usikkerhet i luften på begge sider, før man satte seg ved forhandlingsbordet. Stemningen var preget av en uheldig kombinasjon av lite penger og høye forventninger. Men forhandlingene og oppgjøret gikk, i følge Lyngstad, glattere enn forventet, til tross for brudd i Hedmark og Nordland. I Sentralt forhandlingsutvalg er man ikke i tvil om at det nye systemet er kommet for å bli, og at årets oppgjør vil bidra positivt til rekruttering av tannleger til offentlig tjeneste. Les artikkel
Aktuelt Norsk Pasientskadeerstatning – nå også for tannlegepasienter Etter planen skal lov om erstatning ved pasientskader, pasientskadeloven, tre i kraft fra 1. januar 2003. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for skade voldt i offentlig helsetjeneste inkludert tannhelsetjenesten. Privatpraktiserende helsepersonell må selv tegne forsikring. Mange sider ved dette er ennå ikke klarlagt, spesielt problematisk er det at forsikringsbransjen ikke vil gi tilbud på slik forsikring. Helsedepartementet arbeider med saken og vil sørge for at helsepersonellet i nødvendig grad er dekket av forsikringer etter årsskiftet. Les artikkel
Aktuelt Spesialister per distanse Når et nytt kull starter spesialistutdanningen i kjeveortopedi i Oslo til høsten, vil to kandidater sitte på skolebenken og følge undervisningen fra Tromsø. Ved hjelp av videokonferanseutstyr og lokal veileder kan man nå tilby spesialistutdanning for kandidater per fjernundervisning. Dette prosjektet heter , mens konseptet heter desentralisert spesialistutdanning og er helt i tråd med anbefalingene til Lunner-utvalget. Helsemyndighetene har tro på at desentralisert utdanning vil løse noe av problemet med rekruttering av spesialister til distriktene, og med politisk prioritering kommer det som kjent penger. Dermed er Tromsø og kjeveortopedi trolig bare starten, og snart kan man antagelig utdanne kandidater innen flere spesialiteter på flere steder i Norge. Fakultetet i Bergen er også sterkt involvert i Tromsø-prosjektet og vil kunne være vertskap for desentralisert spesialistutdanning om ikke lenge. Les artikkel
Aktuelt Forebygg – og la det lønne seg Helseregion sør heter det når fem fylker går sammen om helsearbeid på ulike fronter. Nå har fylkestannlegene i Buskerud, Telemark, Vestfold og de to Agder-fylkene bestemt at det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen tannhelse skal på sakskartet, og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og jobbe med strategier på tvers av fylkesgrensene. Fire tannpleiere og en tannlege er med i gruppen som etter hvert har definert sitt eget mandat for arbeidet, som ennå ikke er nedfelt i formelle planer og budsjetter. Les artikkel
Aktuelt Studieplanseminar for tannlegeutdanning i Tromsø Planlegging av et odontologisk studium i Tromsø er i gang. Undertegnede er ansatt som professor II, dvs. i en 20 % stilling, ved Universitetet i Tromsø for å koordinere dette arbeidet. I begynnelsen av november ble det arrangert et todagers seminar i Tromsø for å gjennomgå grunnlaget og de viktigste forutsetningene for å planlegge et slikt studium. Planen er å ta opp de første studentene høsten 2004 og å øke opptaket med 10 hvert år til man får 40 studenter per kull. Les artikkel
Kommentar og Debatt Et gufs fra fortida For en som har vært tannpleier i mange år, føles Haugejordens innlegg som et gufs fra fortida. Som leder av Norsk Tannpleierforening (NTpF) oppfatter jeg at vi faktisk har kommet mye lenger enn dette per dags dato. NTpF anser ikke dette for å være representative problemstillinger i det odontologiske fagmiljøet i dag. Les artikkel
Kommentar og Debatt Utdannes tannpleiere på bekostning av tannleger? Professor Ola Haugejorden stiller i siste nummer av Tidende (nr. 16, side 862) spørsmålet om tannpleiere er for dyre å utdanne. Haugejorden skriver at «om det skal lønne seg å øke antallet av tannpleiere antall tannleger i fremtiden, må det også tas hensyn til utdanningskostnader». Mener Haugejorden at det uansett er best å utdanne flere tannleger? Les artikkel
Kommentar og Debatt Galt om tannpleiere og kostnader Professor Ola Haugejorden retter i siste nummer av NTFs Tidende et kraftig angrep på tannpleierne, og uttrykker et svært pessimistisk syn på nytten av tannpleiere i den fremtidige tannhelsetjenesten. Professor Haugejorden fremsetter mange påstander. En av dem er at bruk av tannpleiere vil virke fordyrende for tannhelsetjenesten. Jeg vil konsentrere meg om denne påstanden i dette innlegget. Les artikkel
Kommentar og Debatt Tannpleiere – dyrt eller billig? Professor Haugejorden er fagansvarlig i fagområdet samfunnsodontologi ved fakultetet i Bergen, og derved også for tannpleierutdanningen. Jeg ønsker derfor å presisere at hans synspunkter (se Tidende nr. 16, side 862 (red. anm.)) ikke representerer fakultetets i den grad det kan virke som om han advarer mot å gjøre tannpleierutdanningen treårig. Tvert imot, i Nasjonalt fakultetsmøte den 19.11.02 har vi sluttet oss til et forslag om å gå inn for dette, basert på innstillingen fra en nasjonalt bredt sammensatt arbeidsgruppe. Les artikkel
Kommentar og Debatt Utdanning av tannleger i Tromsø Kan utdanning av tannleger i Tromsø skaffe bemanning til klinikker i distriktene? Svært usikkert. Det kan derimot en fireårig universitetsutdannelse pluss 1 års turnustjeneste. Hvert semester forlenges høst og vår med 14 dager. Det gir langt på vei fire og et halvt års undervisning (eller eventuelt en tresemesterordning). I flere disipliner burde det være mulig med en grunnutdanning etterfulgt av påbygning og fordypelse ved selvstudium, nettbasert undervisning, lokale kollokvier, regionale langhelgsamlinger. Tilsatte spesialister av alle kategorier i hvert fylke (lønnes etter avtale og utenom ethvert regulativ) får faglig ansvar for de regionale samlinger/kollokvier og samt veiledningstjeneste for øvrig. Regionsykehus med legespesialister burde også kunne komme inn i bildet om nødvendig. Les artikkel
Notabene Norsk Dental Depots fond, UiB Styret i NDDs fond ved UiB vedtok i møte 11. november 2002 å dele ut 20 000 kroner til 4 av 8 søkere som til sammen søkte om kr 145 280. Vedtaket innebar denne gangen å prioritere stipendiater som trenger midler for å gjennomføre prosjekter. Les artikkel
Notabene Spesialutdanningen i protetikk og bittfunksjon Videreutdanningen i protetikk og bittfunksjon har avholdt eksamen og følgende kandidater har bestått: Eva Børstad, Trondheim, Eva Jonsson, Gjøvik, Kai B. Hannestad, Fredriksstad og Anders Rye, Asker. Les artikkel
Notabene Melding om bivirkninger til RELIS Fra 1. januar 2003 skal meldinger om bivirkninger sendes til de fem regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) i Norge istedenfor til Statens legemiddelverk, melder bladet , nr. 6, 2002. Legemiddelverket vil gi ytterligere informasjon til alle leger, tannleger og sykehus før årsskiftet. Les artikkel
Notabene Helseforsikring – telefonnummer I Tidende nr. 15 står omtalt et nytt tilbud om helseforsikring i Skandia Lifeline for NTFs medlemmer. I artikkelen er det dessverre oppgitt feil telefonnummer til kontaktpersonen Kjersti Minde Nese i Saturn Rådgivning AS. De som ønsker ytterligere informasjon om helseforsikringen kan kontakte henne på telefon: 55 55 78 62/92 63 96 97 eller e-post: Les artikkel
Notabene FDI er mer enn ferie FDI, World Dental Federation, har arrangert nok en gedigen kongress i kjent stil, med Wien som vertsby. 9 490 deltakere fra 127 nasjoner fant veien til World Dental Federation Congress i Wien i dagene 1.–5. oktober. 4 734 av dem var tannleger. 2 107 av deltakerne var østerrikere, 4 517 fra resten av Europa og 2 866 fra land utenfor Europa. Norge var godt representert, med 248 deltakere. Til sammenligning deltok 172 danske og 188 svenske tannleger i arrangementet som kunne tilby en lang rekke og flere parallelle forelesninger om alle tenkelige, og utenkelige, odontologiske temaer. Vi registrerte at flere av de norske deltagerne fant at programmet ikke traff helt midt i blinken i forhold til deres hverdag. Les artikkel
Notabene Tak 2 og tannbehandling I forslaget til statsbudsjettet for 2003 inngår en ny ordning med et såkalt egenandelstak 2 for utgifter til fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling unntatt kjeveortopedi, opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet. Ordningen innebærer at pasientene maksimalt skal betale 4 500 kroner i såkalt «godkjent egenandel» per år til de nevnte typer behandling. Brukere som i kalenderåret har betalt godkjente egenandeler utover egenandelstaket, må henvende seg til trygdekontoret med kvitteringene og får så frikort for resten av året. Les artikkel
Notabene NTFs regnskapssjef går av Johanne Haddal, NTFs dyktige regnskapssjef gjennom 21 år, sluttet den 15. oktober 2002 for å gå av med førtidspensjon. Her fra sekretariatets markering av avskjeden med overrekkelse av gaver fra NTF og kolleger. Les artikkel
Notabene Ny økonomisjef i NTF Wenche Anette Kaastad Stavik er ansatt som økonomisjef i NTFs sekretariat, med tiltredelse 2. desember i år. Stavik er diplomøkonom fra BI og har også utdannelse som bioingeniør. Hun kommer nå fra stillingen som regnskapssjef i Orkla ASA. Tidligere har hun blant annet vært ansatt som økonomi- og administrasjonssjef hos Humana Sandvika AS og økonomikonsulent ved Asker og Bærum politidistrikt. Stavik er bosatt i Asker, er gift og har to døtre. Les artikkel
Notabene Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer I omtalen av NTFs høringssvar hadde det dessverre sneket seg inn et feil årstall – de endelige retningslinjene er planlagt å gjelde fra 1. januar 2003. Tidende beklager. Les artikkel
Boknytt Complete dentures. A clinical manual for the general dental practitioner om tittelen antyder er målgruppen for denne boken den allmennpraktiserende tannlege. I forordet skriver forfatteren at bokens format er en manual (i betydningen håndbok), der teksten er redusert til et minimum. Likevel gir han uttrykk for at teksten skal være «analytisk» i be-tydningen at den skal inneholde kritiske diskusjoner med referanse til publisert forskning. Teksten er utvilsomt knapp. Kanskje nettopp av den grunn har forfatteren bare i begrenset grad lykkes i å gjøre den «analytisk». De forsøk som er gjort i den retning virker nokså halvhjerte, med forholdsvis tilfeldig valgte litteraturreferanser, og en sitter igjen med et inntrykk av overflatiskhet. Les artikkel
