Året for avgjørelser

Året 2002 ble året for de store avgjørelser i odontologien. I Tidende har dette avspeilet seg både gjennom artikler og i reportasjer og intervjuer, og det har også ført til omfattende debatter og diskusjoner i tidsskriftet.

Det begynte med at det allerede i 2001 ble gitt klarsignal for en ordning med utvidet refusjon for behandling av pasienter med periodontitt – en ordning som ble innført fra mai 2002. Samtidig ble det, som en start, avsatt 10 millioner i øremerkede midler til de to fakultetene til utdanning av spesialister.

De to største og mest betydningsfulle spørsmålene for faget og tannhelsetjenesten stod imidlertid fortsatt uten svar da klokkene ringte inn det nye året. Tannhelsetjenestens forankring var et viktig diskusjonstema etter at sykehusreformen endte med at staten gikk inn som eier og overtok sykehusdrift og spesialisthelsetjeneste. De fleste med meninger om tannhelsetjenesten gikk også inn for statlig eierskap og regionale tannhelseforetak. Men den 11. februar kom meldingen fra regjeringen: Den offentlig tannhelsetjenestene skulle forbli i fylkeskommunen. Hvordan dette vil påvirke tjenesten på lang sikt er fortsatt et åpent spørsmål.

Det andre store spørsmålet gjaldt rekruttering og behovet for tannleger i distriktene. Dette temaet hadde vært diskutert gjennom år. At det var behov for flere tannleger var det ingen uenighet om – men hvor mange, og hvor skulle de utdannes? Der sprikte meningene. Omsider kom avgjørelsen som tannhelsenorge hadde ventet så lenge på. I forslaget til statsbudsjett for 2003 var det satt av penger til planlegging av tannlegeutdanning i Tromsø. Planleggingen har allerede startet og de nye studentene skal tas opp fra 2004. Først 10, deretter skal kapasiteten økes til 40.

Rammeplanen for tannpleierutdanningen har også ligget på is, og var heller ikke tatt opp til diskusjon i regjering og departement ved denne korsveien. Den nye kvalitetsreformen for høyere utdanning har imidlertid stilt universiteter og høgskoler mye friere til å legge opp egne planer for undervisningen, og ved fakultetet i Oslo er det allerede bestemt at tannpleierutdanningen blir treårig fra neste høst. Bergen og Tromsø har også besluttet å gå inn for dette. Etter den nye ordningen får tannpleierne bachelorgrad, mens tannlegeutdanningen med sine fem år fører til en mastergrad.

I juli kom utkast til retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer på høring. Høringsfristen gikk ut i oktober, og de endelige retningslinjene er planlagt å skulle gjelde fra 1. januar 2003. Slik det ser ut nå, fører ikke retningslinjene til noen stor revolusjon i forhold til eksisterende praksis. Kartleggingen av materialbruk som skal foretas blant 1600 tannleger nå i desember, og som skal følges opp om fem år, vil imidlertid kunne gi nyttig informasjon om endringer i materialbruk over tid.

Ny lov om pasientskaderstatning skal også gjelde fra 1. januar 2003. Den er i skrivende stund ute i hardt vær, idet forsikringsselskapene har nektet å gå inn på de vilkår som gjelder i loven. Helsedepartementet arbeider med saken og har lovet en snarlig løsning på problemet. Lov om tannhelsetjenesten, som også er under revisjon, blir imidlertid ikke behandlet i Stortinget før til våren.

To andre saker av grunnleggende betydning for privatpraktiserende tannleger har opptatt mange i løpet av høsten. Det gjelder spørsmålet om moms og det gjelder samarbeidsavtaler mellom tannleger. En ny samarbeidsavtale er nylig vedtatt, mens momsspørsmålet ikke er endelig avklart når dette skrives.

Et år med mange viktige tiltak og avgjørelser går mot slutten. Viktigst var det at avgjørelsen om utdanningen av tannleger endelig ble tatt. Mange andre sentrale spørsmål var avhengig av denne bestemmelsen. Nå ønsker vi Tromsø lykke til. Og mens vi venter på de nye tannlegene, må arbeidet med en bedre fordeling av de tannlegene vi har, gå for fullt. Helsedepartementet har nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe der også NTF er representert, for å se på dette spørsmålet. Arbeidet i denne gruppen ventes avsluttet sommeren 2003. Videre blir det viktig å fortsette arbeidet for å skaffe midler til kompetansesentre med kvalifiserte spesialister og lærere og for å sikre kvaliteten på de eksisterende lærestedene. Det er nok av utfordringer å ta fatt på, både for helsemyndigheter, foreningen og for hver enkelt. For det du gjør, eller ikke gjør, betyr også noe.

Vi i redaksjonen ønsker våre lesere en god jul og håper på mange innspill og diskusjoner i Tidendes spalter i det nye året. For oss er det viktig at bladet speiler lesernes meninger og synspunkter.