Type studier

Det ideelle opplegget for å registrere fyllingers levetid vil være å følge et antall fyllinger av en definert type inntil de må revideres. Slike prospektive longitudinelle studier kan kontrolleres nøye, men studiene tar lang tid, de krever store ressurser, og vil kun gjelde for den fyllingstypen som er undersøkt. Pasientfrafall er et stort problem i slike studier. Statistiske metoder kan benyttes for å beregne levetiden av de enkelte fyllingstyper etter hvert som en del fyllinger har blitt skiftet ut.

I retrospektive longitudinelle studier vil en systematisk gjennomgang av journaler over fyllingsterapi bli utført, og alderen på fyllinger som er lagt om blir registrert. Forutsatt at nøyaktig førte og representative pasientjournaler er tilgjengelige, vil et slikt opplegg ikke være påvirket av pasientfrafall i samme grad som i prospektive longitudinelle studier, men forholdene under leggingen av fyllingene er oftest ukjent og detaljer som fyllingenes størrelse m.v. er usikre. Opplegget forutsetter at representative journaler over fyllinger er tilgjengelige over lang tid; minst 10 år eller mer for å gi holdbar informasjon. Det krever også lang tid å gjennomgå et stort antall journaler og det forutsetter at journalene er lesbare. De artikler som er publisert fra slike undersøkelser omfatter oftest fyllinger fra én praksis. De er derfor ikke representative for fyllinger generelt.

Tverrsnittundersøkelser er en spesiell form for retrospektive studier. De har den fordel at de ikke krever oppfølging med pasientinnkallelse og kan representere flere klinikeres arbeider, men de er også avhengige av korrekte og systematisk førte journaler over lang tid, fortrinnsvis i 10 år eller mer. Registreringene kan skje som et ledd i rutinemessig kontroll av pasienter som behandles i et visst tidsrom eller ved at alle fyllinger som legges om fra et definert tidspunkt inngår inntil et forutbestemt antall fyllinger er lagt, for eksempel alle fyllinger som legges om i en 2-ukers periode fra et bestemt tidspunkt, eller alderen på de første 100 fyllinger som legges om registreres. Alderen på et stort antall fyllinger kan derved registreres, ofte flere tusen, på relativt kort tid uten altfor mye besvær for tannlegen.

Både i de prospektive longitudinelle studier og i tverrsnittsundersøkelser vil årsakene til hvorfor fyllinger revideres også kunne registreres, mens slik informasjon vanligvis ikke fremgår av journaler som gjennomgås i retrospektive studier. Resultatene fra kontrollerte longitudinelle studier og tverrsnittsundersøkelser varierer dramatisk (1).

Feilkilder

Det er en rekke feilkilder i kliniske studier som er skissert ovenfor, spesielt i longitudinelle studier og i tverrsnittsundersøkelser. Eksempler på ukontrollerte feilkilder kan være noe så enkelt som feilskrivning av informasjon og misforståelse av instruksjoner som blir gitt. Andre feilkilder omfatter klinikernes variasjon i vurdering av fyllinger (2), og deres oppfatning om hvilke defekter som krever omlegging og hvilke som fortsatt kan funksjonere tilfredsstillende. I enkelte opplegg vurderer klinikere de fyllinger de selv har laget, og det tilfredsstiller ikke kravet til en uhildet undersøkelse. Av andre faktorer kan nevnes variasjon i klinikerens ferdigheter og pasientens munnhygiene. Variasjonene er mange og det kan synes håpløst å legge opp klinisk relevante studier. Dette kan være årsaken til at relativt få studier har undersøkt fyllingers levealder.

Angivelse av alder

Det kan synes enkelt å angi fyllingers levetid, men dette blir gjort på flere måter. Eksempelvis angis fyllingers gjennomsnittlige alder. Ofte er dette tilfredstillende, men effekten av enkeltfyllinger som avviker betydelig fra gjennomsnittet kan forskyve resultatene mer enn det som er representativt for gruppen, spesielt om materialet er lite. Der- for oppgis oftest median levetid, det vil si tidspunktet da halvparten av fylling-ene som er undersøkt, er lagt om. I andre undersøkelser oppgis den prosentvise delen av fyllinger som er revidert etter et bestemt tidspunkt. Dette gjør det vanskelig å sammenligne data fra forskjellige undersøkelser fordi tidspunktet som velges ikke er standardisert.

Svært få undersøkelser er utført over alderen på funksjonelle fyllinger, altså fyllinger som ikke skal legges om, men det ser ut til at forskjellen i alderen på funksjonelle fyllinger og på dem som skal revideres, slik den registreres i tverrsnittsundersøkelser, er liten (3).

Fyllingers levetid i Skandinavia

Alderen på fyllinger som legges om i generell praksis i Danmark, Norge og Sverige er registrert i tverrsnittsundersøkelser i løpet av de siste 10 – 12 år (Tabell 1). Ser man på resultater som er publisert for noen tid tilbake og sammenligner disse med dem fra nyere dato, har alderen av fyllinger som legges om økt hos voksne pasienter, spesielt for komposittfyllinger. Til sammenligning kan det nevnes at støpte fyllinger som gullinnlegg, har en median levetid på 18 – 20 år (3).

Det er store variasjoner i median alder avhengig av en rekke faktorer, for eksempel levetiden for fyllinger i melketannsettet og den for permanente tenner og for alderen av fyllinger i permanente tenner hos ungdomspasienter og hos voksne pasienter (Tabell 2). Nyere undersøkelser tyder også på at typen praksis (offentlig ansatt og privatpraksis) kan ha betydning, og at kvinnelige klinikere legger om fyllinger tidligere enn mannlige klinikere. Klinikere med lang erfaring legger også om fyllinger mer sjelden enn yngre og spesielt nyutdannede tannleger. Og til sist det velkjente fenomen at fyllinger lagt av andre skiftes ut lettere enn fyllinger en selv har lagt.