Presidenten har ordet Bleking og gullsmykker – om tannlegens rolle Distriktene mangler tannleger, og i den sammenheng fremhever enkelte at én av årsakene – og for dem tydeligvis den viktigste – er at nyutdannede slår seg ned i sentrale strøk hvor de bleker friske tenner og limer på smykker til den store gullmedalje. Hvis vi skal anta at annonsene på «Gule sider» – enten de gjelder for Tromsø, Oslo eller Bergen – reflekterer annonsørenes virksomhet, kan det være grunn til bekymring. Det viktigste for samfunnet må selvfølgelig være at tannlegene som utdannes, først og fremst behandler syke mennesker. Når friske byfolk behandles fremfor mer behandlingstrengende i distriktene, er noe – skal vi si sykt? Les artikkel
Tema: Antibiotika Profylaktisk anvendelse af antibakterielle midler i tandlægepraksis Det ligger i sagens natur at tandlægens stillingtagen til profylaktisk brug af antibiotica er empirisk. Forud- sætningen for en korrekt beslutning er kendskab til sygdomsbillederne hos patienter i risikogruppen, samt til principperne for antimikrobiel profylakse. Ved at følge vejledningen sikres at komplikationer i forbindelse med tandlægearbejdet så vidt muligt undgås, heri beregnet de legale aspekter. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika i käkkirurgisk verksamhet Indikationerna för antibiotikabehandling i den käkkirur- giska verksamheten varierar dels med det kirurgiska ingreppets karaktär och omfång, dels med arten av eventuell bakteriell infektion och dels med patientens allmäntillstånd. I det följande beskrivs inledningsvis kortfattat orala infektioners mikrobiologi och betonas värdet av mikrobiologisk provtagning. Behovet av understödjande antibiotikabehandling (terapeutiskt och profylaktiskt) under den käkkirurgiska behandlingen värderas och rekommendationer ges avseende preparatval, doseringar och dosintervall. Indikationer för antibiotikaprofylax inom den käkkirurgiska verksamheten tas avslutningsvis upp genom att exemplifiera olika patientkategoriers behov – patienter med endokarditrisk, patienter med generella immundefekter, friska patienter som genomgår käkkirurgi samt patienter med traumaskador. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika vid parodontala behandlingar Inom parodontalvården kan systemisk behandling med lämpligt antibiotikum i vissa situationer vara indicerad som ett tillägg till konventionell behandling, till exempel vid akuta infektioner, snabbt progredierande former av parodontit (inkluderande juvenil parodontit) och hos patienter med komprometterat immunsystem. Denna terapeutiska ansats grundas på uppfattningen att den marginala parodontiten i dess olika former kan anses vara en endogen polymikrobiell opportunistisk infektion där en ekologisk obalans uppstått, varvid vissa så kallade parodontitpatogena bakteriearter kommit att dominera. Eftersom det är näst intill omöjligt att kliniskt diagnostisera en pågående parodontal destruktion kan diagnostiken lämpligen kompletteras med en mikrobiologisk analys. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika vid endodontiska behandlingar Kemomekanisk preparering och lokala desinfektions- medel följt av permanent rotfyllning och toppfyllning är centrala faktorer vid kontroll och eliminering av endodontiska infektioner. Systemisk antibiotikabehandling ingår vanligen ej i endodontiska behandlingar. På grund av anatomiska förhållanden kan antibiotika inte eliminera infektionskällan. Det finns heller inte några vetenskapliga stöd för bruk av antibiotika i rotkanalen. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antibiotika inom oralmedicinen Odontogena infektioner, oral kandidos, sårprofylax och endokarditprofylax är de vanligaste indikationerna för bruk av antimikrobiella preparat inom oralmedicinen. Fenoximetylpenicillin används mot orala strepto-kocker vid odontogena infektioner och som sårprofylax i samband med kirurgiska ingrepp. Förekommer stafylokocker behandlas infektionen med penicillinasresistenta stafylokockpenicilliner, såsom meticillin. Penicillinallergiska patienter kan ges makrolider (t ex roxitromycin), klindamycin och cefalosporiner. Är det fråga om en blandinfektion med anaeroba bakterier kan man kombinera med exempelvis metronidazol eller klindamycin. Vankomycin kan komma i fråga mot meticillinresistenta Staphylococcus aureus-stammar. Antibiotika för lokalt bruk används endast i undantagsfall, men antiseptiska munsköljningar med klorhexidin 0,2 % kan användas för att motverka sekundära infektioner vid slemhinnesjukdomar. Däremot är kirurgiska ingrepp (tandextraktion, öppnande av bölder, borttagning av främmande kroppar eller sekvestrar, dränage m m) och stödterapier (laktobaciller, candida-profylax, analgetika, vätsketerapi och intravenös nutrition, intubation, granu-locytkolonistimulerande faktor G-CSF, hyperbar syrgasbehandling, gammaglobuliner, glukokortikosteroider m.m) ofta av avgörande betydelse. Antibiotika kan också ge oralmedicinska biverkningar. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antimykotica – prœparater, virkningsmåde og håndtering Behandling af oral kandidose omfatter lokal og syste- misk behandling med antimykotica, kontrol af præ- disponerende faktorer og iværksættelse af omhyggelig mundhygiejne. Lokal behandling med nystatin, amphotericin B, clotrimazol eller miconazol er primært indiceret til patienter med akut eller kronisk oral kandidose uden særlige prædisponerende faktorer. Systemisk behandling med fluconazol, ketoconazol eller itraconazol bør reserveres til individer som er særligt prædisponerede, fx som følge af HIV, AIDS, alvorlig immunsuppression eller granulocytopeni i forbindelse med cytotoksisk behandling og stråleterapi. Nyere undersøgelser har vist at der er begyndende resistensudvikling af svampeorganismer mod systemisk anvendte antimykotica, specielt hos AIDS-patienter. Les artikkel
Tema: Antibiotika Gjærsopp – resistensbestemmelse og resistensutvikling I løpet av senere år har man sett en økt forekomst av alvorlige soppinfeksjoner i mange land. Dette har ført til et økt forbruk av antimykotika, særlig azoler. Foreløpig har imidlertid resistensutvikling overfor antimykotika vært et lite problem. Utvikling av flukonazol resistens kan forekomme hos pasienter som behandles over lang tid (f. eks. aids-pasienter). Økt flukonazol forbruk kan også forårsake en endring i species fordeling fra flukonazolfølsomme species til species som enten er resistente (f.eks. ) eller som har nedsatt følsomhet (f.eks. ). Det er viktig at resistenssituasjonen overvåkes. Les artikkel
Tema: Antibiotika Antivirala substanser och terapier Under 1900-talet har mänskligheten till stor del lärt sig att effektivt behandla ett stort antal bakteriella infektioner, vilket revolutionerat möjligheterna att behandla sjuka patienter. En liknande utveckling för ett stort antal virala infektioner kan nog förväntas under detta sekel. Modern teknologi har gett oss möjlighet att specifikt påverka virala processer utan att störa oinfekterade celler. Förutom en omfattande utveckling av traditionella små molekyler som nukleosidanaloger och enzymhämmare kan genteknologi medföra att celler görs resistenta mot virusinfektion och att den infekterades immunsvar kan aktiveras specifikt. Såvida vi inte identifierar «en magisk kula» för ett flertal virus kommer sannolikt honnörsordet för 2000-talets antivirala behandlingar att vara kombinationsterapi. Les artikkel
Aktuelt Utvidet trygdeordning for pasienter med periodontitt fra 1. mai Statsbudsjettet ble vedtatt som foreslått fra departementets side, med 25 millioner i 2002 til en utvidet refusjonsordning. Ordningen skal tre i kraft fra 1. mai i år, men det er ennå ikke avklart hvordan ordningen skal utformes. Rikstrygdeverket har fått i oppdrag å gjøre det og har bedt om innspill – helst samordnet – fra NTF og fakultetene. Les artikkel
Aktuelt Utslipp av kvikksølv må reduseres En kampanje i regi av Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samar- beid i indre Oslofjord skal kartlegge hva som skjer med amalgamholdig avfall fra tannlegepraksis. I februar skal det i første omgang gjennomføres en spørreundersøkelse blant tannlegene i kommunene rundt indre Oslofjord for å få kartlagt hvordan de håndterer amalgamavfall. Dersom svarprosenten i undersøkelsen er lav, vil Fylkesmannen som tilsynsmyndighet måtte vurdere en mer formell undersøkelse hos tannlegene. Les artikkel
Aktuelt Han har jobbet dag og natt Vivat Tangugsorn reiste hjem til Bangkok i Thailand rett før jul. Vel et halvt år etter at han var ferdig med doktorgraden ved Det odontologiske fakultet i Oslo, der han arbeidet med snorking eller mer presist; søvnapné. Men det har ikke blitt mye tid til snorking for ham personlig. Før han tok fatt på doktorgradsarbeidet lovet han sin første veileder, Olaf Krogstad: I will work day and night, sir! Det løftet har han holdt. Les artikkel
Møter Mange felles utfordringer Det var med store forventinger og spenning vi så frem til møtet i Nordisk Odontologisk Dekankonvent i København 22.–23. november 2001. Tidligere ble dekankonventet arrangert regelmessig hvert annet år, men denne gangen var det fire år siden sist dette møtet ble holdt. Det skjer mye på utdanningssektoren i Norge, men det er også interessant å få innblikk i hva som er status i de andre nordiske land. Samtlige læresteder var representert, bortsett fra Stockholm. Les artikkel
Møter Med søkelys på fag, tannhelsepolitikk og tannlegeprofil Vestlandsmøtet ble avholdt i Bergen i begynnelsen av januar etter tradisjonelt mønster med kurs på torsdag og ulike foredrag på fredag og lørdag. Dette er en respektabel innsats, spesielt med tanke på at Bergen tannlegeforening arrangerte landsmøtet bare noen måneder tidligere. Les artikkel
Kommentar og Debatt Skatte- og avgiftsspørsmål i tannlegenæringen I den siste tiden har vi lest i dagspres- sen om skattefusk avdekket ved bokettersyn hos 12 av 13 tannleger i Oslo. Dette er neppe ensartede tilfeller. Det kan skyldes alt fra manglende kunnskaper om regnskaps- og skatteregler til bevisste og gjennomtenkte handlinger for å spare skatt. Det siste er helt klart meget klanderverdig og viser en manglende respekt for norsk lovgivning og manglende ansvar for det samfunn vi lever i. Dette er ut fra allment syn helt forkastelig. Likevel er det klart at vi her står overfor et forhold hvor vi skulle tro tannlegen langt på vei har oversikt over egen handling og over konsekvensene av denne. Les artikkel
Kommentar og Debatt Tannlegeforeningens etiske regler – blir de fulgt? Etter å ha jobbet som tannlege i 15 år føler jeg at antall mediesaker med negativ omtale av tannleger har økt betraktelig i de siste årene. Dårlig hygiene på tannlegekontorene, mislykkede implantatbehandlinger, påstander om at Tannlegeforeningen skulle ha økonomiske interesser i at amalgam ble brukt som fyllingsmateriale via eierinteresser (Brennpunkt NRK1) og skattesnusk blant 12 av 13 tannleger, er blant noen av disse sakene. I tillegg verserer det stadig klagesaker hvor jeg har inntrykk av at få, om i det hele tatt noen, journaler er ført slik myndighetene krever. Publikums tillit til oss som stand er ikke blitt styrket av disse omtalene. Les artikkel
Kommentar og Debatt Er triklosan i tannpasta skadelig eller farlig? Etter en nokså ugrei offentlig debatt om bruk av triklosan, sitter vel mange igjen med en følelse av at triklosan kan representere en potensiell fare, og at bruk av produkter som inneholder triklosan bør unngås. I det følgende vil jeg diskutere hvilke faktiske data som foreligger når det gjelder triklosan i tannpasta, og hvilke tanker en kan gjøre seg i den anledning. Les artikkel
Kommentar og Debatt Sykdommer i munnhulen – hvem gjør hva? Spørsmålet som reises bør kunne gi opphavet til en bred diskusjon blant medisinsk personell. Undertittelens imperativ om at «samarbeidet mellom leger og tannleger bør bli bedre», skulle man tro hadde bred oppslutning i allmennmedisinske, så vel som odontologiske kretser. Slik synes det imidlertid ikke å være. Mye tyder på at det blant praktiserende tannleger fortsatt hersker en utbredt holdning om at vi er utdannet til å behandle tenner og tannkjøtt, og at vår yrkesbetegnelse tannlege godt dekker vårt virkeområde. Dette skyldes nok delvis at den utdannelse som den voksne tannlegestand fikk i 60-åra, i hovedsak var konsentrert om den tekniske behandling av «huller i tennene», med liten vekt på biologiske og medisinske fag. Men til tross for nye fagplaner, med større vekt på de sistnevnte fagområder og integrering av odontologisk og medisinske studenter, synes det som om yngre tannleger fortsatt beholder «de gamles» holdninger. Det er i denne sammenheng naturlig å spørre om kunnskapene fra de medisinske basalfagene stimuleres og videreutvikles i den kliniske opplæringen? Har klinikkene instruktører som har beholdt sine egne kunnskaper innenfor disse fagområdene, og som makter å knytte de kliniske funn til basal biologisk og medisinsk viten? Denne selvransakelsen må instituttene kontinuerlig foreta dersom man skal oppnå et bredere medisinsk samarbeid mellom leger og odontologer! Selvsagt ser man at de problemer som man i dag har med å rekruttere fagpersonell til våre odontologiske læresteder bidrar til å forsterke dette problemet. Les artikkel
Kommentar og Debatt Inkasso – nå blott til besvær? Skal vi følge god tone for tapsav- setning bør større beløp ikke avskrives før saken har vært oversendt inkasso. En avtale med et «no cure no pay»-byrå gjorde handlingsterskelen mindre, og noen få saker har det blitt gjennom årene. Noen penger har til og med funnet veien til praksiskontoen. Men én sak har vært gjenganger i flere år. Lett overrasket var jeg derfor da jeg like før jul fikk melding om at beløpet på kr 2 320 nå var innfridd. Men overraskelsen ble større da beløpet kom, det var nemlig på kr 1 301! Årsak? Jo, nytt av året: moms! Og ikke bare av mitt beløp, men også av det beløpet som tilfalt inkassobyrået. Alt belastet meg. Som ikke har momsfradrag. Les artikkel
Kommentar og Debatt Hud og Hårklinikken – ikke en frisørsalong I forbindelse med et debattinnlegg i Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 15, 2001, ønsker jeg å rette opp enkelte misforståelser med hensyn til hvilken klinikk Hud og Hårklinikken er. Les artikkel
Notabene Omorganisering av sosial- og helseforvaltningen Med virkning fra 1. januar 2002 er den sentrale sosial- og helseforvaltningen omorganisert. Sosial- og helsedepartementet er nedlagt og det er etablert et Sosialdepartement og et Helsedepartement. Det er videre etablert et nytt Sosial- og helsedirektorat og et nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ni etater er med dette slått sammen til tre: Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Les artikkel
Notabene Münstertreff 2002. Arrangeres i Horten 6.–8. sept. 2002 med Arne Juland og Tore Foss som arrangementsansvarlige. Invitasjon vil bli sendt ut senere. For å lette kommunikasjon, bes alle med e-postadresse å sende e-post til: for registrering. Disse vil få invitasjonen via e-post. Nærmere kunngjøring vil også komme i Tannlegetidende. Et meget vellykket 30. Münstertreff ble arrangert i Münster 6.–8. juli 2001 med tannlege Anne H. Saga og brødrene Tore og Erik Argreen i arrangementskomitéen. Les artikkel
Boknytt A Textbook of Fixed Prosthodontics Endelig en oversiktlig lærebok for studenter og tannleger i sementerbare krone-/broerstatninger. Forfatterne er lærere i vitenskapelige stillinger ved skandinaviske læresteder. Boka bærer således preg av et skandinavisk syn på vurdering av behov for tannerstatninger, og hvis indikasjon for behandling, et nøkternt syn på enkle behandlingsprinsipper som gir minst mulig iatrogen skade. Les artikkel
