Ernæringsleksikon

Dette er det første norske oppslags- verk i ernæringslære. Formålet er å forklare ord og uttrykk på en saklig og enkel måte. Målgruppene er fagfolk og andre som interesserer seg for eller arbeider med ernæring og kosthold. Sitat: «Oppslagsordene dekker fagfeltene ernæringsfysiologi og ernæringsbiologi, kosthold og dietetikk, næringsmiddelkjemi og matvarelære, men også relevante oppslagsord fra biologi, organisk kjemi, biokjemi, medisin, anatomi og fysiologi er tatt med. Her finner du definisjoner av for eksempel dietter og kostråd, stoffskiftereaksjoner, ernæringsrelaterte folkesykdommer, alle næringsstoff, tilsetningsstoff, kontaminanter og mye mer.» Oppslagsordene er arrangert alfabetisk med mange kryssreferanser til alternative betegnelser. Språket er enkelt og lettfattelig med forklaring av spesielle faguttrykk. E-kodenummernøkkel og Norske næringsstoffanbefalinger er gitt som appendiks.

Boken har et tiltalende og praktisk ytre og den er letthåndterlig. Teksten er tospaltet og trykt i Palatino 9,5/12, oversiktlig og lettlest. Illustrasjonene er enkle og tydelige.

For en som ikke er spesielt fagkyndig på dette store området virker boken interessant og givende, men det må understrekes at jeg ikke er i stand til å gi en faglig vurdering av hele innholdet. Her må jeg støtte meg til Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt i Bergen som har kontrollert og vurdert innholdet. Når det derimot gjelder den odontologiske siden hvor jeg må antas å ha en viss innsikt, må jeg dessverre konstatere at tannhelsekunnskap til dels enten er fraværende eller direkte mangelfull og/eller feilaktig. Dette er svært beklagelig i en tid hvor det arbeides aktivt for å få tannhelsen akseptert som en del av den generelle helse og hvor det satses på bedre samarbeid mellom de forskjellige helseaktørene om et mer helhetlig helsebudskap. Tannhelsen er i overveiende grad kostrelatert, (karies, tannslitasje og visse utviklingsforstyrrelser) og det er derfor svært beklagelig at dette nye oppslagsverket, som sikkert får en stor utbredelse, ikke er veiledende eller opplysende på dette viktige feltet. For tannleger og tannpleiere spiller dette antagelig liten rolle, fordi de må forutsettes å ha den nødvendige innsikt, men for de øvrige helsepersonellgrupper er det manglende og tildels villedende odontologiske aspekt sterkt beklagelig. Det henstilles derfor til forfatterne at de snarest får revidert boken og sikrer seg odontologisk ekspertise i dette arbeidet.

For tannhelsepersonell vil allikevel den foreliggende boken være av stor verdi. Til tross for stoffets sentrale betydning i den kliniske hverdag, er det nemlig grunn til å frykte at undervisningen for odontologer i mange tiår har vært utilstrekkelig innen både ernærings- og kostlære. Her har man nå en rask mulighet til å bøte på dette ved å utvide og oppdatere sine kunnskaper slik at man ikke blir pasientene svar skyldig. Ernæringsleksikonet bør finnes på alle klinikker og kanskje også i hjemmebiblioteket?