Et vanskelig oppgjør
– Årets oppgjør blir vanskelig, sier forhandlingssjef Karsten Kragh Langfeldt i NTF, og sikter til lønnsoppgjøret mellom offentlig ansatte tannleger og Kommunenes sentralforbund. – Det er så mange usikkerhetsmomenter denne gangen, ikke bare hva angår den økonomiske rammen, men også i forhold til systemet og endringer der, både når det gjelder stillingsstrukturen og forhandlingsordningen. Det som er sikkert er at Akademikerne går inn for lokal, individuell lønnsfastsettelse, idet de bestemt mener at det er det medlemmene er best tjent med. Det som også er sikkert er at forventningene til økonomien i årets oppgjør er skyhøye.
NTFs forhandlingssjef, Karsten Kragh Langfeldt, venter seg et vanskelig lønnsoppgjør og håper på størst mulig grad av lokal lønnsfastsettelse for tannlegene i offentlig sektor.
Akademikerne setter alt inn på at deres del av lønnspotten skal fordeles lokalt i år. Får de det som de vil, er det partene lokalt som skal avgjøre hvor lønnsveksten skal komme og etter hvilke prinsipper pengene skal fordeles. Mest nærliggende er det å anta at man vil fordele pengene etter innsats og resultater. Markedslønn er et annet sentralt begrep. Det vil si at det er tilbud og etterspørsel som skal avgjøre lønnen. Men ikke helt, selvfølgelig. Økonomien setter sine grenser.
– Hvordan opplever du at tannlegene stiller seg til et nytt lønnssystem?
– Grovt sett kan jeg si at det er alder som avgjør hvorvidt tannlegene er negative eller positive til et nytt system med lokal og individuell lønnsfastsettelse. Og da mener jeg å kunne si at de unge er for, mens de gamle har en tendens til å være mot. Med flere hederlige unntak, naturligvis. Men å få til en holdningsendring i forhold til lønnsfastsettelse og lønnsutvikling, er nok én av de viktigste utfordringene de offentlige tannlegene har på den fronten fremover.
– Hva vil et nytt system innebære av forandringer, og vil det lønne seg for den enkelte lønnsmottaker?
– Det som er nytt, er at man bringer et konkurranseelement inn i lønnsfastsettelsen. Hvilke kriterier som skal legges til grunn og hva som skal premieres, vil variere fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Det vil også bli gjenstand for drøftinger mellom partene. Innsats, resultater, serviceinnstilling og pasienthåndtering er aktuelle variabler, dog forhåpentlig ikke ren trynefaktor. Jeg tror at flertallet vil komme heldigere ut lønnsmessig med en ny ordning, enn de gjør ved dagens system med lønnsrammer og lønnstabell, som etter min mening er modent for skraphaugen. Jeg vil gjerne i denne sammenhengen få understreke at det er kroner man lever av og ikke lønnstrinn. Det sentrale minstelønnsnivået, som sier at ingen skal ligge lavere enn lønnstrinn 35, er uansett ikke relevant lenger. Det er ingen som er så lavt plassert i dag. I praksis kan man plassere arbeidstakerne fritt hvor som helst over minstelønn, og da er det ikke noe poeng med tabellen likevel. Men noen tannleger vil nok oppleve at de ikke får den lønnsutviklingen de har sett for seg når det gamle systemet forsvinner og lønnsdannelsen skal skje lokalt. Men er det egentlig rettferdig at alle skal ha lik lønn når innsatsen er forskjellig? De fleste vil imidlertid ikke ha noe å frykte, idet en god normal arbeidsinnsats vil bli belønnet, sier Langfeldt og legger til:
– Tannlegenes forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonen Kommunenes Sentralforbund (KS), skal være avsluttet 1. mai i år. Arbeidsgiverforeningen NAVO (Norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning), som nå er forhandlingspartner for mange helsearbeidere etter at staten overtok ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten, skal være ferdig med sine forhandlinger til 1. april. NAVO vil bare ha lokal lønnsdannelse, og det som skjer i det oppgjøret vil ganske sannsynlig ha innflytelse på KS’ forhandlinger en måned senere, sier Langfeldt og legger til at også KS både har sagt og skrevet at de går inn for systemendring. – Det som avtales i NAVO-oppgjøret vil få konsekvenser og KS vil forhåpentlig skjele til hva NAVO får til, håper Langfeldt, som mener at tannlegene har mye å tjene på å gå over til lokal lønnsfastsettelse.
– I kommunesektoren er det imidlertid mer en alles kamp mot alle. Eller alles kamp mot LO. Idet YS og Akademikerne oppleves å ha samme holdning, mens LO holder på det gamle og står fast på at de vil ha et sentralt oppgjør for sine medlemmer.
Når det gjelder løpet internt i NTF frem mot årets oppgjør, skal lokalforeningene gi sine innspill til Sentralt forhandlingsutvalg (SF) innen 15. februar. SF skal behandle saken i møte den 25. februar og sender sitt krav til Akademikerne innen 4. mars. NTF vil videre antagelig være representert i Akademikernes forhandlingsdelegasjon i møte med KS. NTF er blitt en av de største medlemsforeningene i Akademikerne – kommune, etter at legene er forsvunnet til helseforetakene med NAVO som arbeidsgiverorganisasjon.
– Uansett om det blir eller ikke blir lokal og individuell lønnsfastsettelse i årets oppgjør, så er det ikke lenge før vi er der, så vi kan like gjerne venne oss til tanken først som sist, sier Langfeldt. – Selv om det ikke blir statlig forankring for den offentlige tannhelsetjenesten og dermed lønnsforhandlinger gjennom NAVO, så går det i retning av lokal, individuell lønnsfastsettelse for alle, mener Langfeldt bestemt. Det er bare et spørsmål om tid.