Offentlig tannlegedekning

I dag mangler Den offentlige tannhelsetjenesten ca. 175 stillinger. Mangelen er størst i de nordligste fylkene, men også de øvrige fylker har problemer med å rekruttere nye tannleger. Selv Oslo, som i følge Per Kristian Sundnes «har vært forskånet for de tilsynelatende uoversiktlige problemene med rekruttering og stabilitet som andre fylker sliter med, har vi helt klart merket endringer i arbeidsmarkedet her også».

I dag utlyses det i det offentlige antakelig 4 – 5 ganger flere ledige stillinger enn det antall tannleger som utdannes, ikke bare på grunn av mangel på tannleger, men også på grunn av høy turnover av tannleger. Tromsø by hadde f.eks. en turnover på 65 % i fjor. I tillegg vil det offentlige bli hardt rammet, fordi store kull nærmer seg pensjonsalderen allerede om 3 – 4 år. Situasjonen blir heller ikke bedre når trenden nå er at de nyutdannede tannleger velger privat praksis fremfor offentlig stilling.

Privat praksis

Selv om rekrutteringen til privat praksis er økende, vil det også innenfor denne gruppen bli underdekning om noen få år både pga. pensjonering av grupper født rundt 1940, lavt antall uteksaminerte tannleger og fordi ca. 60 % av nyuteksaminerte tannleger er kvinner. Erfaringsmessig vil disse ikke praktisere full tid av hensyn til familie og oppdragelse av barn. Men selv om kvinnene arbeider full tid, vil de ikke kunne erstatte alle de private tannlegene som årlig pensjonerer seg de neste 10 – 12 år.

I virkeligheten vil et frafall på 30 % av tannlegene over en 10-årsperiode medføre ca. 40 – 50 % tap av fulltidstannleger. En slik utvikling, som allerede er i gang, vil gjøre at vi får et kjøpers marked av private tannlegeprak-siser. Mangelen på privatpraktiserende tannleger vil gjøre at nyutdannede tannleger, og kanskje offentlige tilsatte tannleger, vil velge å starte fra «scratch» i stedet for å kjøpe igangværende praksiser med et allerede etablert pasientgrunnlag.

I et underbetjent marked vil det være langt lettere å bygge opp en egen pasientportefølje. Spesielt vil dette være tilfelle i distriktene og i tettsteder utenfor storbyene. Denne virkeligheten gjør at eldre tannleger som nærmer seg pensjonsalderen og som i tillegg ikke har modernisert sin praksis, vil få vanskeligheter med å få den pris de ønsker, eller i verste fall ikke får solgt sin praksis. Tannleger blir i dag undervist og utdannet fra universitetene med relativt moderne tekniske hjelpemidler. De er ikke interessert i å praktisere på utstyr som gjør deres arbeidssituasjon mindre effektiv og servicevennlig overfor pasientene.

De neste 10 – 15 år vil antakelig gi den største underdekning av tannleger vi noen gang har hatt i Norge. Underdekningen vil ramme både offentlig tannpleie, privatpraktiserende tannleger og ikke minst befolkningen, som ikke vil få dekket sine primære tannlegebehov. Hvordan situasjonen skal kunne løses diskuteres i alle fagfora og løsningen er legio, men det synes som om det hele tiden «avventes noe» og i mellomtiden «biter alle seg i halen» fordi alt blir ved det vante og gamle.

Dette innlegget er ikke ment som forslag til endringer, men kanskje som bakgrunnsmateriale for den fremtidige debatt. Noe annet ville bli «å banne i kjerka» av en ikke-odontolog.