Periodontale problemer

Periodontale problemer forekommer relativt sjelden i det unge permanente tannsett. Juvenil periodontitt som i lokalisert form ofte rammer første molar og incisiver, forekommer kun blant promiller av ungdomspopulasjonen. Lokaliserte retraksjoner i gingiva sees imidlertid hos 10 – 15 prosent av tenåringene (4). Gingivitt forekommer hyppig hos ungdommer, men dette må sees på som en fysiologisk respons på plakket, og det fører ikke automatisk til festetap.

Malokklusjoner

Malokklusjoner hos unge voksne vil ofte være korrigert eller under korrigering fordi omlag 40 % av individene i et årskull behandles hos kjeveortoped (5). Plassmangel på 3 mm eller mer i fronten er det hyppigst forekommende enkeltavvik som tannleger søker trygderefusjon for på vegne av sine pasienter.

Dentale erosjoner

Dentale erosjoner er resultatet av ikke-mikrobiell, kjemisk oppløsning av tannvev over tid. Syrene som er ansvarlige, stammer enten fra kost, mage eller atmosfære (f.eks. syredamp i batteriindustri). Det finnes lite opplysninger om forekomsten av erosjoner blant ungdom i Skandinavia, men klinikere opplever det som et økende problem hos barn og ungdom (Fig. 1). Et utvalg norske rekrutter ble i 1990 undersøkt klinisk og besvarte et spørreskjema om tannhelseatferd (Myklebust, Tveit og Espelid, upubliserte data; (6)). Studien viste at 15 % av rekruttene trodde at de hadde syreskader på tennene, mens klinisk undersøkelse av overkjevens front viste synlige skader hos kun 3 %. I 1999 var tilsvarende tall 26 % og 7 % – noe som tyder på en klar økning i forekomsten av erosjoner blant rekrutter (gjennomsnittsalder i de to undersøkelsene var henholdsvis 21 og 22 år). Daglig inntak av juice økte fra 17 til 24 prosent (p=0,006) og tilsvarende tall for brus økte fra 54 til 61 prosent (p=0,025) i 9-årsperioden (Fig. 2). Forbruket av brus har økt betydelig i løpet av få år. I 1992 var konsumet 89 liter per innbygger og økte til 115 liter i 2000 (Fig. 3). Dersom vi sammenlikner oss med våre naboland, viser det seg at vi har et betydelig høyere forbruk enn både Sverige (1999: 72 liter) og Danmark (1999: 86 liter), og Norge ligger sammen med Irland på topp i Europa når det gjelder bruskonsum per innbygger (7).

Karies

Dagens attenåringer har 70 færre fylte flater enn gjennomsnittet i 1970 (8). Dersom vi sammenlikner DMFT-tall for 18-åringer i 1985 og 2000 (Fig. 4), viser disse en halvering i perioden (1,8). Det vesentligste av denne reduksjonen i DMFT over tid har skjedd før barna når 13-årsalder (Fig. 4). Gimmestad og Holst har vist at kriteriene for å legge approksimale fyllinger har endret seg betydelig i offentlig tannhelsetjeneste i Oslo i perioden fra 1979 til 1996 (3). Dersom en brukte 1979-kriteriene for fyllingsterapi på de 208 pasientene som ble undersøkt i 1996, ville antallet fyllinger øke med over 600 % (fra 40 til 251) (3). Forfatterne registrerte at forekomsten av karies hadde endret seg lite for 15-åringer i Oslo, og reduksjonen i karieserfaring (DMFT) skyldes færre fylte flater.

Rekruttundersøkelsene som foretas med jevne mellomrom, viser en betydelig forbedring i tannhelsen siden 1968 (Fig. 5). Fra nesten 20 tenner med karieserfaring i 1968 (9) er det bare omlag 7 med karieserfaring i 1998 (Asmyhr og Espelid, upubliserte data). Tenner som mangler pga. karies er et særsyn blant dagens rekrutter i motsetning til før. Det er imidlertid fremdeles forskjell på rekrutter. Fig. 6 viser frekvensfordelingen når det gjelder karieserfaring. Dersom kariesgrad 1 og 2 ikke regnes med, er vel 6 % av rekruttene uten karieserfaring. Den tiendedelen av rekruttene som har høyest D3 – 5MFS, har flere enn 29 flater med karieserfaring. Fig. 7 viser et typisk bilde av en rekrutt i denne gruppen.

I yngre årskull er det tegn som tyder på at bedringen i tannhelse er stanset opp og at kariesforekomsten endatil øker (1). Om denne tendensen også vil gjelde for ungdom og unge voksne gjenstår å se, men uten at det satses mer på kariesforebyggende tiltak, kan man frykte en slik utvikling.

Tannlegeskrekk

I gruppen 10 – 13 år har Neverlien (10) vist at omlag hvert tredje barn har tannlegeskrekk. Dette gjaldt dem som hadde fått fyllinger. I gruppen med lite behandlingserfaring har omtrent hvert femte barn angst for tannbehandling. Nær 20 % av ungdomspopulasjonen har tannlegeskrekk når de forlater Den offentlige tannhelsetjenesten som 18-åringer (11). Tallene fra de to siterte undersøkelsene kan ikke sammenliknes direkte fordi det er brukt ulike indekser for å måle tannlegeskrekk. Tannlegeskrekk er rapportert å være en hovedgrunn for mange ungdommer i alderen 12 – 18 år som ikke møter til sine tannlegetimer (12). Blant unge voksne er det et betydelig antall individer hvor frykt for behandlingssituasjonen er en barriere for å ha regelmessig kontakt med tannhelsetjenesten, og konsekvensene vil for noen bety en reduksjon i livskvaliteten. I en spørreundersøkelse blant 723 25-åringer i de tre vestlandsfylkene, svarte 62 % at de hadde hatt årlige tannhelsekontroller de siste fem årene (13). Femten prosent hadde ikke vært til undersøkelse de siste tre år og 3 % (n=24) angav tannlegeskrekk som årsak til dette. Trøndelagsundersøkelsene viste at i 1994 var det generelt en nedgang i tannlegebesøk blant unge voksne sammenliknet med 1983 (14), men det er usikkert hvordan dette påvirker tannhelsen.

Psykiske og somatiske plager

At munnen er en del av kroppen er et faktum, og konsekvensen er at den orale helsen bør sees i dette perspektiv. God diagnostikk og behandling av orale tilstander krever ikke sjelden innsikt i individets somatiske og psykiske helse for øvrig. I en fersk undersøkelse av psykiske og somatiske plager viser det seg at slike plager er ganske utbredt også blant ungdom (15). I 10. klasse rapporterer én av fem gutter og nesten én av tre jenter om minst én daglig plage. Av 25 elever i en klasse vil det være seks elever som har daglige helseplager, og over halvparten av plagene er av psykisk karakter. Det ble påvist høy korrelasjon mellom psykiske og somatiske plager. Det vil følgelig ofte være slik at de ungdommene vi undersøker og behandler, sliter med andre plager som oftere er av psykisk enn somatisk karakter.

Konklusjon

Den orale helsen hos ungdom er generelt god. Når det gjelder karies har det vært en bedring over mange år. Blant ungdom og unge voksne er det ikke vist at karies øker slik som hos femåringene. Fremdeles har de fleste ungdommer kariesskader, men fordi fyllingskriteriene har endret seg, vil de fleste ha mange emaljelesjoner som ikke er fylt. Med andre ord skyldes de «gode» tannsett blant ungdommene ikke bare en redusert kariesforekomst, men kanskje vel så mye endrete kriterier for fyllingsterapi hos klinikere. Det økende konsumet av brus og juice er en trussel mot tannhelsen, en utvikling som mange klinikere er bekymret for. Stadig større brusflasker med skrukork oppfordrer ungdommen indirekte til «tannfiendtlig» atferd.