Karies

Repeterende tverrsnittsstudier av utvalgte grupper av voksne i Norge etter 1970 viser at tannhelsen er i bedring. Når det gjelder karies, er denne bedringen imidlertid ikke like tydelig i de forskjellige aldersgruppene. Unge voksne, (<35 år), viser en nedgang i karieserfaring målt som summen av karierte, fylte og ekstraherte tenner (DMFT) i løpet av 1990-årene sammenliknet med data fra 70- og 80-årene (5,6) (Fig. 1). Eldre voksne viser et høyt antall restaurerte tenner og færre ekstraherte tenner enn tidligere (6). Samtidig med en generell nedgang i karies blant 35-åringer (fra 21,6 DMFT i 1973 til 14,8 DMFT i 1993) fant en også mindre sekundærkaries. Dessuten er det ikke lenger forskjell i forekomst av sekundærkaries langs kompositt-fyllinger sammenliknet med andre typer fyllingsmaterialer (5). Samlet viser resultatene både fra de siterte og andre undersøkelser at nedgangen i karies som en har registrert blant barn og ungdom siden 70-årene har holdt seg inn i voksen alder (7).

Periodontitt

I løpet av de siste ti-årene har en også sett en bedring av periodontale forhold. Denne bedringen var spesielt tydelig i 1970-årene mens situasjonen har vært mer stabil gjennom de siste ti-årene. Forekomst av alvorlig grad av periodontitt blant 35 – 50 åringer i Norge er imidlertid relativt lav (11 – 15 %) (8,9).

Endodontiske forhold

Når det gjelder endodonti er det spesielt to forhold det er grunn til å presisere. Det ene er forekomst av sykdommen apikal periodontitt i befolkningen og det andre er grad av vellykkethet av endodontisk behandling. Både i Norge og i andre skandinaviske land hvor slike forhold er undersøkt finner en at 30 – 50 % av den voksne befolkningen har en eller flere tenner med apikal periodontitt (4,10 – 12). Dette er vesentlig høyere enn forekomsten av alvorlig marginal periodontitt i de samme befolkningene (13). Det andre er at vanlig endodontisk behandling i allmenn praksis ikke lykkes i å eliminere sykdom i mer enn 50 – 70 % av tilfellene. Dette er vesentlig lavere grad av suksess enn det en finner blant spesialister og i spesialklinikker. De fleste tenner hvor en finner apikal periodontitt er allerede rotbehandlet (10,12). Vurdert ut fra den siste Oslo-undersøkelsen (10) ser det imidlertid ut til at forekomst av apikal periodontitt går ned og at både kvalitet og resultater av rotbehandling er blitt bedre, i alle fall blant 35-åringer i Oslo. Hvorledes situasjonen er i resten av landet vet en lite om.

Avsluttende kommentarer

Generelt viser undersøkelser blant voksne i Norge at tannhelsen er i bedring (Fig.1). Et flertall av den voksne befolkningen bruker tannhelsetjenesten regelmessig, den orale hygienen er god og de fleste pusser med en fluor-holdig tannpasta mer enn én gang per dag (1,4). Imidlertid er det grupper i samfunnet (kronisk syke, stoffmisbrukere og pasienter med psykiske lidelser) som faller langt utenfor de presenterte gjennomsnittsverdiene. Det er en utfordring for oss alle.

Årsakene til sykdommer i tenner og periodontium er komplekse og det er sannsynligvis mer fruktbart å se på samspillet mellom mange faktorer enn å prøve å isolere enkeltfaktorer for å forklare bedringen (14). Bruk av fluortannpasta er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for nedgangen i karies og apikal periodontitt. Men selv bruk av fluortannpasta opptrer ikke som en faktor uavhengig av sosiale, økonomiske og andre forhold i samfunnet. Ved fakultetet i Oslo har vi en forskningsgruppe som prøver å studere samspillet mellom faktorer som påvirker oral helse (15). Dette er spennende i seg selv og setter i tillegg oral helse inn i et bredere perspektiv.