Astma

Astma er blitt et alvorlig helseproblem med økende prevalens de siste to tiår. Både sykdommen og behandlingen av den kan ha odontologiske implikasjoner fremkommer det av oversiktsartikkelen. Astma er en kronisk betennelsesreaksjon i luftveiene som mani-festerer seg med tetthet i brystet, hoste samt anstrengt og hvesende pust. Årsaken til symptomene er spasmer i luftveienes glatte muskulatur, endringer i lungesekresjonen mot mer mukøst sekret, og betennelsesreaksjoner med ødemdannelse. Genetiske og miljømessige faktorer, inkludert allergener antas å være faktorer som både utløser og vedlikeholder reaksjonen. Medikamentell behandling består av inhalasjon av beta2-agonister som dilaterer bronkiene, og kortikosteroider eller andre antiinflammatoriske midler.

Omfattende tannbehandling bør kun utføres på asymptomatiske astmapasienter eller når symptomene er vel kontrollert. Små mengder støv og damp under selve tannbehandlingen kan utløse astmaanfall. Metylmetakrylat, fissurforseglingslakker, bomullsruller og emaljestøv er eksempler på utløsende faktorer. Førstehjelp ved astmaanfall er administrasjon av beta2-agonist.

Astmamedisiner kan påvirke spyttsekresjon, karies og munnslimhinnen. Langvarig bruk av beta2-agonister kan redusere spyttsekresjonen med øket kariesrisiko til følge. Inhalasjon av kortikosteroider kan virke irriterende i svelget, gi munntørrhet og fremme utviklingen av soppinfeksjoner i svelg og munnhule. Kun 10 – 20 % av «inhalert» mengde rekker ned i luftveiene, mens resten forblir i orofarynx, noe som øker risikoen for bivirkninger. Økt forekomst av gingivitt er satt i sammenheng med inhalasjon av steroider, men også munnpusting, som mange astmatikere har, kan medvirke til dette.

Kilde: Steinbacher DM, Glick M. The dental patient with asthma. An update and oral health considerations. JADA 2001; 132: 1229 – 39.

Diabetes mellitus

Diabetes er en sykdom karakterisert av hyperglykemi som følge av nedsatt insulinproduksjon, nedsatt effekt av insulin eller en kombinasjon av disse to. Type 1-diabetes som utgjør 5 – 10 % av diabetespasientene, skyldes oftest en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene i pankreas. Ved type 2-diabetes, eller aldersdiabetes, er insulinproduksjonen opprettholdt, men effekten av insulinet nedsatt. Man snakker her om en relativ insulinmangel. Arv er en sterkt predisponerende faktor for aldersdiabetes, og risikoen for å utvikle sykdommen øker med alderen. Andre risikofaktorer er overvekt, høyt blodtrykk og liten fysisk aktivitet.

Ved nedsatt insulinproduksjon eller – effektivitet vil insulinavhengige celler ikke kunne nyttegjøre seg glukose som energikilde, men må hente sin energi fra metabolisme av triglyserider. Dette resulterer i acidose og hyperglykemi. Hyperglykemi følges av økt konsentrasjon av glukose i urin og økt osmotisk diurese. Typisk vil pasienten erfare unormal tørste og økt matlyst. Diabetes har langtidseffekter på mikro- og makrosirkulasjon og kan gi synstap og nyresvikt på sikt. Hypertensjon, hyperlipidemi, og økt risiko for kardiovaskulære komplikasjoner er andre følgetilstander. Pasienter med dårlig regulert diabetes kan ha redusert sårtilheling og økt infeksjonsrisiko.

Hypoglykemi eller «føling» er vanligste komplikasjon av diabetes under en tannbehandling. Dette skyldes gjerne at tannlegebesøket påvirker samspillet mellom insulinmengde og næringsinntak ved at tidspunktet for måltider forskyves. Ved å tilpasse konsultasjonen pasientens medikament og måltidsrutiner vil risikoen for slike episoder minskes.

Pasienter med dårlig kontrollert diabetes har økt risiko for periodontitt. Redusert aktivitet til hvite blodceller og endringer i kollagenmetabolisme er foreslått som mulige forklaringer. Den negative sammenhengen mellom røyking og periodontitt er økt hos pasienter med diabetes. Xerostomi er en ikke uvanlig komplikasjon av diabetes, men det er mer usikkert om kariesrisikoen er økt. Flere studier har vist at diabetes predisponerer for candidainfeksjoner, inkludert median romboid glositt, protesestomatitt og angulær cheilitt.

Kilde: Lalla RV, D’Ambrosio JA. Dental management considerations for the patient with diabetes mellitus. JADA 2001; 132: 1425 – 32.