Dansk formann med innvandrerappell
Dansk Tandlægeforenings formann, Per Gaunø Jensen, som ble valgt i november i fjor, viet mye av sin åpningstale ved Årskursus i København den 11. april til å appellere til pasienter, politikere og medier om å hjelpe tannlegene med å integrere nydansker i tannklinikkene. Han fikk umiddelbart oppslag i avisene. Medienes oppmerksomhet fikk også rådgiver Nina J. Wang fra Akershus, som stilte spørsmål ved danskenes innkallingsintervaller. Årskursus trakk i år som i fjor ca. 1 000 deltakere, mens hele København-arrangementet, med Scandefa-utstillingen, inkludert utstillere og besøkende, til sammen kunne telle rundt 8 000 mennesker i dagene 11.–13. april. Arrangementet er å sammenligne med NTFs landsmøte.
– Hvis ikke arbeidsgiverne i høyere grad ansetter tannleger med annen bakgrunn enn dansk, og pasientene i tillegg er villige til å åpne munnen for tannleger med slik bakgrunn, har vi i nær fremtid en situasjon der langt færre tannleger enn i dag må behandle flere pasienter enn i dag, sa Jensen i sitt åpningsinnlegg, og fortsatte: – En av de kommende års utfordringer blir derfor å få integrert kolleger med annen etnisk bakgrunn i klinikkene. I løpet av de neste fem til ti år går et stort antall tannleger ut i pensjon, og det er avgjørende for tannpleien i Danmark at vi tar godt i mot våre mange yngre kolleger med nydansk bakgrunn. Vi setter integrasjon av nydansker på programmet til Årskursus, blant annet fordi vi ønsker å komme alle mytene i forhold til etniske minoriteter til livs. Noen av våre medlemmer opplever at når de søker jobb, så skjer det ikke på like vilkår som for deres danske kolleger. Vi kjenner ikke problemets omfang, og jeg har ikke belegg for å si at danske tannleger diskriminerer. Men vi hører historiene, og det synes jeg vi bør gjøre noe med, sa Jensen, og avsluttet slik: – Jeg vil imidlertid gjerne slå fast at vi som tannleger ikke kan løse integrasjonsproblemet alene. Dette er ikke et spesifikt tannlegeproblem, men et generelt samfunnsproblem. Jeg ber derfor politikere, medier og især pasienter om å backe oss opp.
Dansk Tandlægeforenings formannn Per Gaunø Jensen, viet mye av sin åpningstale ved årets Årskursus i København til å snakke om viktigheten av å integrere nydansker inn i danske tannklinikker. Foto: Lars Bahl/BAM
Det haster
Økonomen og forfatteren Hans Kornø Rasmussen gleder seg over at de danske tannlegenes formann har grepet fatt i dette problemet. I sitt foredrag om arbeidsmarkedet i Danmark i det kommende tiår, kritiserte han dessuten Sundhedsstyrelsen for å være virkelighetsfjern i sin prognose frem mot 2020. Sundhedsstyrelsens rapport tar i følge Rasmussen ikke dagens demografiske virkelighet, og de uunngåelige endringer som vil komme med annen generasjons innvandrere, med i betraktning når de beskriver fremtiden. I rapporten blir nydanskene ikke nevnt som en del av den danske befolkning, påsto Rasmussen og sa videre at dagens danske regjering, som kom til makten på et innvandringsfiendtlig grunnlag, er meget aktiv med hensyn til å få innvandrerne i arbeid. Ikke for innvandrernes skyld, men for Danmarks egen skyld. Deres arbeidskraft er sårt tiltrengt.
Rasmussen mener det haster med å integrere tannleger fra de etniske minoritetene inn i de danske klinikkene. Ellers vil de fortsette med å reise utenlands etter at Danmark har kostet på dem en dyr utdannelse. – Tannleger som styrer unna etniske minoriteter når de ansetter, bør ta med i betraktningen at nydanskene etter hvert kommer til å utgjøre en større og større andel av kundemassen, ikke minst i byene, sa Rasmussen.
Ingen risiko
Lederen av Foreningen til integration af nydanskere på arbejdsmarkedet, Torben Møller-Hansen, sa i et senere innlegg at integrasjonen for tannlegene er en utfordring som krever mot.
– Tannklinikken som arbeidsplass er spesiell, blant annet fordi det handler om en særlig intim kontakt, som kanskje overskrider noen av pasientenes grenser, hvis tannlegen ikke er opprinnelig dansk. I større organisasjoner og på andre felt i arbeidslivet kan nydanskene komme inn i virksomheten litt etter litt, men på en tannklinikk er de i kontakt med kundene fra dag én, sa Møller-Hansen.
Han mener imidlertid at det ikke innebærer stor risiko å ansette tannleger med fremmedkulturell bakgrunn.
– Vi har ikke systematisk informasjon som sier at det kommer noe negativt ut av å ansette nydansker i stillinger tett på kundene. Noen kunder vil bevisst velge tannleger som har ansatt nydansk personale. Det kan være andre nydansker, men også politisk bevisste borgere, som leter etter mennesker som stikker seg frem med etikk og moral. Der vil de gjerne kjøpe tjenester og legge igjen sine penger. Så man mister ikke flere kunder enn man får.
Torben Møller-Hansen sa videre at det er en generell tendens til at virksomheter i Danmark nå går over fra å ansette innvandrere i usynlige stillinger til å beskjeftige dem i mer synlige posisjoner.
Norske innkallingsintervaller vekker interesse
En annen foredragsholder som fikk stor medieoppmerksomhet på grunn av mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved en omlegging i Danmark, var rådgiver Nina J. Wang fra Akershus fylkeskommune. Hun kunne fortelle danskene at man i Norge ikke ser negative tannhelsekonsekvenser av å ha økt tiden mellom to undersøkelser til 18 måneder for skolebarn som ikke tilhører noen risikogruppe. Danskene holder stort sett på sine korte innkallingsintervaller, med et gjennomsnitt på drøye ni måneder. I Odense på Fyn er man imidlertid kommet i gang med forsøk med lengre innkallingsintervaller.