Tannlegeforeningen og spesialistene

Kjære Tore Ramstad, Jeg vil innlede med å støtte deg i at vår kommunikasjon i de to foregående debattinnleggene (1,2) ikke var av det mest konstruktive slaget. Jeg lot meg dessverre prege av flere av dine formuleringer som lot til å være rettet mot min person heller enn mot saken.

Ettersom vi begge synes å ønske en annen form skal jeg være den første til å ta initiativet.

Jeg oppdaget ikke at hensikten med ditt første innlegg var «å etterlyse en mer åpen, positiv og inkluderende holdning fra NTFs side overfor spesialistene, spesialistutdannelsen og spesialistforeningene (inklusive spesial-)».

Vi har tatt spesialistforeningene med på råd i viktige saker, og vi har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for holdninger av det spesialistfiendtlige slaget. Tvert imot.

Du viser til et konkret utsagn fra meg som du mener bekrefter ønskeligheten av en bred debatt om spesialistenes plass i NTF. Jeg er selvfølgelig åpen for en bred debatt, selv om jeg stiller meg undrende til din begrunnelse for den. Hovedstyret og jeg selv har hatt en meget positiv dialog med så vel spesialistforeningene som med fakultetene. Den styrking av finansieringen til odontologisk videreutdanning som vi i dag ser sporen til, er sannsynligvis et resultat av felles innsats. Dersom spesialistforeningene opplever å være dårlig behandlet av undertegnede eller av NTFs sentrale tillitsmannsapparat, ville jeg jo forvente å bli kontaktet av de respektive lederne. Så har ikke skjedd.

Mitt utgangspunkt for å skrive om tannlegens rolle i «presidenten har ordet» var Rikstrygdeverkets holdning til landets allmennpraktiserende tannleger. Når man innen emnet periodonti betegner diagnose og behandlingsplanlegging foretatt av allmennpraktikere som svakt kvalitetssikret, har man etter hovedstyrets syn funnet fram bensin til bålet. Hovedstyret stiller seg som du forstår, avvisende til at spesialistkompetanse må til for å utløse trygderefusjon til periodontittpasientene. Periodonti er ett av kjernefagene i grunnutdanningen, og allmennpraktikerne må forventes å kunne hjelpe de fleste av disse pasientene, selv om noen med fordel kan henvises til spesialist der hvor det er praktisk mulig.

Dersom Rikstrygdeverkets holdninger har støtte hos spesialistforeningene, står vi definitivt overfor en interessant debatt. Den vil ikke hovedstyret bare ta del i. Den vil vi ta initiativ til, for den handler om betydelig mer enn spesialistenes plass i NTF.