Spesialister på bortebane

Jeg kan vel bare sette meg ned og vente. Vente på at tilsynet skal dukke opp. For hva har vel ikke jeg, arme, syndige menneske og odontolog, gjort alle disse årene. Uten å ha spec. på døra. I mer enn tredve år har jeg holdt på. I godmodig uvitenhet er jeg i ferd med å legge et liv av bjørnetjenester bak meg. Ikke bare har jeg rotfylt tenner, men jeg har klart noen med faktisk mer enn en kanal også, og den ene var til med litt bøyd. Og kroner og broer har det også blitt, enda så få ledd jeg klarte å lage i gammelbyggets tredje etasje under de soignertes beskyttende vinger. Jeg tenker også på enkefru Halvorsen. Jernbanepensjonist. Helsettet var ute og gikk med enkefruen. Dette var min stolthet. Ikke bare hadde jeg gjort meg flid helt fra voksstadiet av. Gamle professor Årstad hadde i egen person sklidd gjennom labben og rost verket. Jeg kunne vel ha gledet meg! Men tenk: Enkefruen uteblir. Av terminale årsaker lar det seg heller ikke gjøre med ny innkalling. Men Stokstad er storsinnet og lar meg slippe gjennom nåløyet med et helsett i minus. Det som forlot meg så altfor tidlig. Han visste vel det satt en mann i Helsedirektoratet og sendte slike som meg opp til spesialistenes bortebane, utkant-Norge for å trene på nye helsett.

Og det kom nye helsett. Litt av det meste har det blitt. I min enfold er det faktisk mange ting jeg er stolt av å ha utført. Jeg er også glad for å ha stått på etter evne og utført en rekke arbeider som pasientene også er tilfreds med og sågar har takket meg for – ja, selv om de måtte betale. Folk her oppe er sånn. Fornøyd med lite, men vi står han a`. Men så fornøyd at jeg i fagtidsskrift for Den norske tannlegeforening ville gå ut offentlig og bekjenne meg yrkesvalghemmet for en distriktstannlegestilling i Rana – det er jeg ikke. Men jeg har vært her hele mitt liv – uten tilskudd. Og jeg er ikke spesialist på noe heller. Men tennene vil folk gjerne beholde. Selv om de så må rotfylles! Og det er vi som er her som må gjøre det. Jeg kan forsikre at mang en gang er oppgavene vi føler oss satt til å løse så vanskelige at man ville gitt sitt kongerike for en spesialist. Hvis vi hadde noen. Men det jo nettopp spesialister vi mangler. Og hvordan skal spesialistene kunne spres over det ganske land dersom de er opptatt med å rotfylle standardtenner i Kristiania?

Alle opplever verden fra sitt ståsted. For oss har spesialistene alltid hjemmebane. Men det bor mange mennesker her i landet som har sine hjemmebaner andre steder. De fortjener også det beste. Og i overskuelig fremtid vil nok disse måtte ty til oss som fortsatt «tør» gjøre det vi mange ganger kanskje helst ikke skulle tørre. For spesialistene spiller sjelden på bortebane. Mange er glade for oss som velger bortebane som sin hjemmebane. La ikke velvillig spesialistdiskusjon få oss ute i bushen til å føle at vi forgriper oss på våre medmennesker. Vi vil forsatt tjene folket som vi alltid har gjort. Ennå finnes det stolte cand. odonter her ute med solid faglig integritet.

Adresse: Nygata 107, 8618 Andfiskå