Ta tiden tilbake – på naturlig vis

I 1994 flyttet de til gården Lindland. Da var de godt etablert i Trondheim, med to stillinger i offentlig tannhelsetjeneste og fire barn som snakket trønderdialekt. De hadde i grunnen ingen planer om å flytte. Snarere tvert i mot. Men det var slektsgården hans som trengte ny eier, og der var det boplikt. Så bygget de en kopi av huset de hadde i Trondheim i flukt med det gamle våningshuset – og følte seg etter hvert helt hjemme på bondelandet.

Husmannsplassen Skuggestøl, som hører til gården, hadde de hatt som feriested i alle år. Og da de bodde i Telemark som nyutdannede tannleger, og etter hvert i Trondheim, brukte de sine lange sommerferier til å finne gamle hus, ta dem med seg og sette dem opp på den gamle husmannsplassen. Nå ferierer de ikke der selv, i og med at de har gården like ved, men lar heller andre få glede av bonderomantikk, årestue, stabbur, brudetårn og kjærlighetsrede, med vedfyrt bakerovn, kannibalbad og badstue. Egen kirke har de også. Den blir vigslet 11. august i år. Og både i fjor og denne sommeren har det vært vielser der. Full bryllupsfest også, med dans til langt på natt. Dessuten får de stadig flere feriegjester. Ofte fra utlandet, og særlig fra Tyskland. Det har riktignok hendt at en tysk frue har nektet å gå ut av bilen ved ankomst. Det blir litt for annerledes, og litt for skummelt uten tv. Men etter hvert som hun har våget seg ut av bilen har de valgt å bli – ofte lengre enn først planlagt. Dette er et sted hvor familien trives, og hvor familien får tid til seg selv og til å gjøre ting sammen uten å bli forstyrret. Man bruker tiden til ting man ellers ikke bruker tid til, hvis man først finner roen på Skuggestøl ved Lindlandsvann, der man kan slenge seg ut i vannet ved hjelp av et Tarzan-tau. Gjestene steller seg selv og det meste foregår utendørs, selv om det er nok av hus på plassen fra 1700-tallet. Her kan man drive med fiske og jakt, når årstiden tillater det. Og skal man ha seg et bad, i kar eller badstue, eller begge deler, skal det fyres både her og der. Og man skal passe på som en smed. Først er det for kaldt, siden for varmt – men så blir det akkurat passe. Akkurat som i eventyret om Gullhår som prøvde seg frem i bjørnenes hus. Litt som Robinson Crusoe kan man også fort føle seg der man går og stuller og steller mens man lytter til stillheten. For to år siden sluttet både Hjørdis og Erik Lindland i sine tannlegestillinger i Gjerstad. Nå er han aetat-tannlege i Nord-Norge om vinteren, og bonde om sommeren. Mens hun arbeider som juletreprodusent og turistvert.

– Juletreproduksjon minner forresten litt om kjeveortopedi, forteller Hjørdis. – Jeg går inn og regulerer og styrer veksten av grenene, så trærne blir jevne og fine og juletreaktige.

Når det kommer til felling og salg er det basert på selvhogst, så alle trærne som blir felt blir brukt, og de som ikke blir valgt det ene året får stå og vokse seg større til det neste. En lørdag i desember er det juletredag i stor stil, med hest og vogn, juleevangelium – og utendørs bading i vedfyrte kar. Mens et jaktlag muligens kommer over tunet med et rådyr som er felt den siste jakthelgen i sesongen.

Hjørdis Lindland har dessuten nylig tatt eksamen i pedagogisk veiledning og går i en alder av 52 svanger med Prosjekt Sørlandet; et helgekurs om forebygging og rådgiving ved utbrenthet hos tannleger. Tiltaket er inspirert av legenes opplegg, Villa Sana, på Modum Bad.

– Under overflaten er det mange tannleger som strever for å klare de krevende hverdagene. Og mens de kjemper for å holde hodet over vannet, driver de til havs. Når de til slutt synker, er det langt til bunns, og tilsvarende langt å komme opp igjen. Derfor er rådet fra Hjørdis: – Stans i tide – og synk på grunt vann. Hun vet hva hun snakker om, for hun har selv vært igjennom utbrenthetens mange faser: – Nederlagene våre ser vi ofte tydelig og i farger, mens vi lar seirene ligger i en krok i sort/hvitt, sier hun. Selvsagt burde det vært omvendt.

– Prosjekt Sørlandet har etablert positiv kontakt med Tannlegeforeningen, trygdevesenet og fylkeskommunen. Med både psykiater og lege med på laget håper vi å få i gang et prøveprosjekt i overskuelig fremtid, forteller ekteparet.

Det er forresten Erik Lindland som har stått for illustrasjonene til Tidendes representantskapshefte de siste par årene. Han har hatt mange perioder i sin kunstneriske utfoldelse. Det begynte med at han laget saltbøsser av bevergnagde kvister og øredobber av uttrukne tenner. Siden ble det kniver og skap, og etter hvert skulpturer i oksydert leire. Hva mer kan vi nevne? Det er sikkert noe vi har glemt. Dra og se selv. Alle er hjertelig velkomne til et opphold på Skuggestøl. Begynn gjerne med et besøk på www.at.skog.no/ferie/ lindland