Plastmaterialer

Sammensetningen til de fleste resinbaserte materialer til indirekte fremstilte restaureringer er tilsvarende den som benyttes i materialer til direkte fyllinger, og de fleste polymeriseres med hjelp av blått lys. Noen produkter har imidlertid mer felles med materialer benyttet til krone-brofasader. Ved å velge resinbaserte innlegg i stedet for resinbaserte direkte fyllinger vil man kunne unngå de sistnevnte materialers ulemper som polymerisasjonskontraksjon og lav omsetningsgrad. I tillegg vil innlegg ofte ha bedre anatomisk form og kontaktpunkter. Etterherding av innleggsmaterialer øker omsetningsgraden, dvs. det blir mindre ubundet monomer i materialet. Etterherdingen bedrer de mekaniske egenskapene målt laboratoriemessig for noen produkter, men ikke for andre. Det er imidlertid ikke vist at etterherding bedrer de kliniske egenskapene. Ved laboratoriefremstilte innlegg vil det være mulig å ha kontroll på polymerisasjonskontraksjonen, slik at den maksimale kontraksjon vil bare være den som finner sted i sementen. Etterherdingen bevirker at bindingen til resinsementen reduseres ved at det bli mindre uherdet monomer tilgjengelig for kopolymerisering. Det anbefales derfor å supplere den kjemiske bindingen med mekanisk retensjon, eksempelvis sandblåsing av innlegget. Slik sandblåsing kan øke retensjonen mellom innlegg og plastsement med opptil 100 prosent vist i laboratorieforsøk. Holdbarheten til plastinnlegg er den samme som for direkte plastfyllinger, viser flere oppfølgingsstudier. Med økende observasjonstid øker feilprosenten slik at ved 11 års observasjonstid var 20 – 25 prosent av innleggene og fyllingene skiftet.

Keramiske materialer

Keramiske materialer har god estetikk og er biokompatible, og er derfor populære som tannerstatningsmaterialer. Materialet er sprøtt og følgelig mer utsatt for frakturer. I tillegg er det økt slit av antagonister. Keramikk er et overordnet begrep på et materiale fremstilt av metaller og ikke metaller ved høy temperatur. Porselen er en hvit og transparent keramikk. Til dentalt bruk finnes i dag forskjellige keramer som sintret (pulver til lagvis oppbygning av restaureringen), støpbar (til kjerner og helrestaureringer ved vokselimineringsteknikk), pressbar (restaureringen fremstilles med hjelp av vokselimineringsteknikk og endelig farge fremkommer med påbrent porselen), frest (med hjelp av CAD-CAM teknikk) og infiltrert keramikk (til kjerne for påbrenning av porselen). De ulike kremtyper har forskjellige mekaniske egenskaper. Det som bestemmer de mekaniske egenskapene er i første rekke materialets evne til å motstå sprekkdannelse. Aluminiumsoksid virker hemmende på spekkdannelse og gir således gode mekaniske egenskaper. Bøyestyrke og seighet er lavest for tradisjonell sintret keram, deretter følger støpbar, pressbar, frest og infiltrert. Høyeste verdier er funnet for sintret keramikk basert på aluminiumsoksid.

Keramiske restaureringer festes til tannen med sement. Binding til sementen er enten mekanisk eller kjemisk. Kjemisk binding oppnås best med bruk av plastsement, syreetsning av prepareringen og dentinbindingssystemer. Silanisering, sandblåsing og behandling med flussyre, eventuelt kombinasjoner, øker retensjonen, men hvilken metode som bør anvendes avhenger av det keramiske materialet. Keramiske restaureringers holdbarhet er ikke godt dokumentert idet få kliniske undersøkelser har observasjonstid ut over seks år. Oppfølgingsstudier viser at for keramiske innlegg og kroner varierer feilslagsprosenten fra 0 – 18 prosent. Fraktur av materialet er hovedårsaken til at keramiske restaureringer mislykkes.

Valgets kval

Når det gjelder valg av materiale til fyllinger i molarer og premolarer, konkluderer forfatteren med at holdbarhet ikke er et avgjørende kriterium. Levetiden for plastfyllinger, plastinnlegg og keramiske innlegg er ganske lik og skiller seg heller ikke fra gullinnlegg. Man må da heller fokusere på andre kriterier som estetikk og pris. Fullkroner i metallkeramikk og gull har lengre levetid enn helkeramiske restaureringer, og vil således være et bedre valg om ikke estetikken er av helt avgjørende betydning.

Kilde: Peutzfeldt A. Tandfarvede materialer til femstilling af indlæg og kroner. I. Plastmaterialer. Tandlægebladet 2002; 106: 800 – 12.

Peutzfeldt A. Tandfarvede materialer til femstilling af indlæg og kroner. II. Keramiske materialer. Tandlægebladet 2002; 106: 872 – 81.