Thorsten Aggeryd

Det var en av de ruvende skikkelser innen den svenske, den nordiske og den internasjonale tannlegeverden som gikk bort da Thorsten Aggeryd døde 26. mars i år, én måned etter at han fylte 82 år.

Thorsten Aggeryd ble født 27. februar 1921 og tok tannlegeeksamen i 1945. Som det organisasjonstalent han var, kom han tidlig inn som tillitsvalgt i Sveriges Tandläkarförbund og var dets formann i 8 år, fra 1964 til 1972. Det var en periode som kom til å spille en sentral rolle for svenske tannleger, det var blant annet i hans periode at den svenske tannhelseforsikringen så dagens lys.

Thorsten engasjerte seg, som det utadvendte og samfunnsorienterte menneske han var, tidlig i det nordiske samarbeidet. Han var en drivende kraft i dette, og hans ånd lever fortsatt i de årlige møter som holdes mellom de nordiske formenn og generalsekretærer.

Hans engasjement stoppet imidlertid ikke med dette. Han kom også tidlig med i det europeiske samarbeidet og var president i den europeiske tannlegeorganisasjon, ERO, fra 1971 til 1981, og engasjementet fortsatte. Han gikk helt til topps i den internasjonale tannlegeorganisasjonen, FDI, og sluttet sin karriere som FDIs president fra 1981 til 1983.

Vi husker så godt Thorsten som organisasjonslederen, men vi minnes ham kanskje mer som mennesket og personligheten Thorsten. Hans humør, den smittende latteren og hans omsorg for andre mennesker er det vi først og fremst vil huske ham for.

Thorsten følte en spesiell nærhet til Norge. Kanskje tiltrakk det norske lynnet ham, kanskje følte han en nærhet til vår måte å drive vår organisasjon på. Utallige er de råd han har gitt Den norske tannlegeforening. Utallige er de diskusjoner vi har hatt, og som har vært uhyre verdifulle for oss. Vår takknemlighet for dette fikk sitt uttrykk i at han ble hedret med æresmedlemsskap i NTF.

Thorstens tilknytning til, og følelser for, Norge ble ikke mindre etter han møtte Kari. For oss som kjente dem begge, syntes forholdet mellom dem som det ideelle mellom mennesker. De inspirerte hverandre, utfylte hverandre og øste av seg selv til hverandre. Det var aldri vanskelig å være glad og munter i deres selskap.

Rommet er tomt etter Thorsten, tomt for oss alle, men mest for Kari. Våre tanker går først og fremst til henne, men jeg er sikker på at de gode minnene vil lindre hennes sorg.

Vi lyser fred over Thorstens minne, i ærbødighet, i takknemlighet og i visshet om at de gode minner vil leve.