Petra Lie – Norges førs­te kvinnelige tannlege

Lie, Petra

Petra Lie, datter av landhandler Peder Lie og Sofie Janette Sørensen, f. i Vardal 11. april 1884, = 20. nov. 1907. N. T.eks. 1872, Korresponderende M. N. T. F. 1905. Studerte efter tl.eks. 9 mndr. hos dr. med. Bruck, Brelau, og foretok i 1897 og 1903 studiereiser i utlandet. N. T. F. overbragate henne 2. des. 1897 lykkeønskningsadr. i anledn. hennes 25 års jubileum. «Balmehjemmet» i Pilestredet blev stiftet på hennes initiativ og hun bidrog vesentlig til opprettelse av «Kathinka Guldbergs barnehjem». Hun var med til å stifte Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse 1895 og året efter Børnenes Forening til Dyrenes Beskyttelse. Ugift.

Hentet fra Nils Bjerke: Norges Tannlæger, 1929

Petra Lie var født 11. april 1848 og voks­te ­opp på Vardal nær Gjøvik der faren var landhandler. Nitten år gammel reiste hun til Christiania og ble hus­be­sty­rer­in­ne hos baker Bruun. Men hun hadde ­andre yrkesplaner, for allerede som småjente hadde hun be­stemt seg for å bli tannlege. Petra hadde ­aldri selv vært hos tannlege da hun fikk ideen, men hun fortalte ­om sin eldste bror som hadde en løs stifttann og moret ­både Petra og de ­andre søsknene med å vise dem hvor tannen hadde sittet. Kollega Kaia Hansen und­res i nekrologen i Tidende ­om det kanskje var denne opplevelsen som hadde gjort et slikt inntrykk at hun fikk et brennende øns­ke ­om å bli tannlege.

Da hun ville begynne på utdanningen, spurte hun gjennom brigadelege Schjøtt de få tannlegene som den gang fantes i Christiania ­om de ville ta henne som lærling, men in­gen ville det. Kaia Hansen filosoferer litt omkring dette i nekrologen og har en viss forståelse for at det den gang var ­både «uvant og utænkeligt» at en kvinne ville inn på herrenes område. Kanskje var det også nyttig, skriver hun, for da måtte Petra Lie til utlandet og fikk dermed anledning til å lære mer.

Petra reiste til København i 1870 og ble elev hos tannlege Carstens; samtidig tok hun kveldstimer hos prosektor Wallø der hun for én daler per ­time fikk studere anatomiske preparater. Etter 1 1/2 år reiste hun til ame­ri­kans­ke dr. Salomon i Berlin for å lære det siste nye innen tannbehandling, gullplombering, før hun vendte hjem til Nor­ge for å ta eksamen.

Her hjemme møt­te hun ny motstand da hun meldte seg til eksamen fordi et med­lem av eksamenskommisjonen, tannlege Carl Kroll, nedla protest mot at en kvinne fikk fremstille seg for eksamen. Da han ­ikke fikk støtte fra de to ­andre medlemmene, som var leger, trakk han seg i protest etter at eksamen var over. Petra Lie gikk imidlertid ­opp til eksamen den 2. desember 1872 og fikk «første karakter».

Men hun var ­ennå ­ikke klar for å etablere egen praksis. I januar 1873 dro den nybakte tannlegen til dr. med. Brucks klinikk i Breslau for å studere kirurgi. Far og sønn Bruck underviste ved klinikken der hun i ni måneder var elev sammen med 4 – 5 herrer.

Mens Petra var i Breslau, fortalte hun ­om en bormaskin hun hadde sett i Berlin året før. Til tross for stor skepsis fra alle, ble en Morrison bormaskin skaffet til klinikken, og det viste seg at denne ame­ri­kans­ke oppfinnelsen fungerte utmerket. Petra hadde stram økonomi, men klarte likevel å kjøpe en slik ma­skin før hun reiste hjem for å åpne praksis, og har dermed fått æren for å ha innført den nye oppfinnelsen til landet. Hun foretok også se­ne­re studiereiser til utlandet, blant annet i 1897 og 1903, og mye tyder på at hun hadde et mer nært forhold til uten­land­ske enn til nors­ke kolleger.

Da Den nors­ke tannlegeforening skulle stiftes i 1884, fantes det tre kvinnelige tannleger i Christiania: Petra Lie, Sara Selvig og Richarda Landmark, men in­gen av dem ble invitert til stiftelsesmøtet. Året etter ble det vedtatt at «dametannlegene» kunne opptas som medlemmer, men ­ikke få adgang til møtene. In­gen søkte på et slikt grunnlag, og i 1887 vedtok endelig generalforsamlingen at kvinner kunne bli medlem. Petra Lie valgte imidlertid ­aldri å søke ­om medlemskap. Da hun hadde 25-årsjubileum som tannlege i 1897, fikk hun overrakt en adresse fra kvinnelige kolleger med uttrykk for «erkjendtlighed og beundring», og en tilsvarende adresse ble overrakt fra Tannlegeforeningen. I 1905, to år før hun døde, ble hun innvalgt som kor­re­spon­de­rende med­lem av foreningen.

I tillegg til sin yr­kes­ut­øvel­se var Petra Lie engasjert i humanitært arbeid. Etter hennes ini­tia­tiv ble «Gamlehjemmet» i Pilestredet stiftet, og hun var ivrig forkjemper for å få opprettet «Kathinka Guldbergs barnehjem». Videre var hun med på å stifte «Norsk kvindeforening til dyrenes beskyttelse» i 1893 og året etter en tilsvarende barneforening.

Hun ­døde 20. november 1907 etter et par års sykdom som gjorde at hun måtte legge ned sin praksis, men bevarte til det siste levende interesse for faget og et sterkt samfunnsengasjement. Hun var sterkt opptatt av alt det nye man skulle ta fatt på i Norge etter at unionen med Sverige var oppløst i 1905.

Min interesse for Petra Lie skyldes et oppdrag for Norsk Biografisk Leksikon. Ters­ke­len er høy og porten trang for å komme in­nen­for permene der; ­bare et titalls tannleger er funnet verdige, og Petra er den eneste kvinnelige. Hun kom ­ikke med i første runde, og jeg er litt stolt over å ha overbevist re­dak­sjo­nen ­om at hun fortjente en omtale. Hennes motivasjon og pågangsmot var beundringsverdig. Det er utro­lig at hun ­ikke ga ­opp når hun møt­te den ene bøygen etter den andre. Og jeg har full forståelse for at hun ­aldri meldte seg inn i foreningen. Men med tanke på oss som har kommet etter, er det jo bra at de ­andre kvinnelige tannlegene ­ikke var ­like sta. De to ­andre pionerene fra 1884 meldte seg inn og ble opptatt som med­lem senere; Richarda Landmark i 1889 og Sara Selvig først i 1907.