Etterkommerne

Lillehammer, en dag i august 2002. Jeg går etter lyden. De er ­ikke vanskelige å finne. Gjengen med kvinnelige tannleger som har satt hver­and­re stevne på Lillehammer denne sensommerhelgen. Tidende er invitert, men måtte droppe den fag­lige delen på hovedtannklinikken fredag kveld og rakk heller ­ikke den kulturelle delen av programmet, omvisningen på De Sandvigske samlinger på Maihaugen lørdag formiddag. Der kvinnegruppa for øvrig traff en annen gjeng tannleger, som ledet av den selvsagte guiden Jarle Bragelien, feiret 45-årsjubileum som tannleger. Den postmuseale fasen, da Tidende ankom, tilbrakte kvinnene på utendørsrestaurant med godt drikke. Diskusjonene gikk livlig, latteren satt løst og temaene var mange, fra erfaringsutveksling ­om fyllingsmaterialer og ­andre fag­lige spørsmål til diskusjoner ­om NTF og mer private spørsmål ­om kjærligheten, livet og døden. Og samtalene og diskusjonene fortsatte med uforminsket styrke ­både under vorspielet i det idylliske huset til kjeveortoped Kristin Danielsen og under middagen i restauranten «På bordet». Der nådde lydnivået nesten smertegrensen.

Men hva kan det komme av at bort­imot 40 kvinnelige tannleger har satt hver­and­re stevne på Lillehammer? Vi spør Liv Lyssandtræ, ­Anne Grete Beck-Andersen og Marit Landro Olstad, som har ansvaret for arrangementet. Liv viser seg å være sen­tral ­både når det gjelder starten av og organiseringen av «Jentekollegatreffet», som det kalles. Og som ble startet fordi Liv, som har hatt mange verv i foreningen, følte behov for å kunne diskutere med ­andre kvinnelige kolleger. For mennene har jo ­sine mer og mind­re formelle nettverk. Så hun inviterte en del ­gode venninner og kolleger, i hovedsak fra Trøndelag, til skitreff i Storlidalen i hjembygda Oppdal. Dette ble så vellykket at det ble gjentatt året etter, og etter hvert ble arrangementet flyttet, i første omgang til Mausundvær, ei bitte ­lita øya helt vest i havet. Etter hvert ble det også lagt inn kulturelle aktiviteter i programmet. Så på Golå var det Peer Gynt-spel og Weidemann-utstilling i tillegg til bading i Lågen og fjellturer, mens det på Sunndalsøra ble arrangert tur til Elvarhøy og Innerdalshytta. I 2001 da det var sykkeltur langs Telemarkskanalen, var det færre påmeldte, men el­lers har antallet deltakere økt hvert år, og på Lillehammertreffet var det tannleger fra ni fylker, fra Troms i nord til Hordaland og Rogaland i vest og Østfold i sør. Og fordelingen mel­lom privatpraktiserende og offentlig ansatte er god.

­Noen har vært med på nesten ­alle treffene, blant dem Mari Storrø, ­Anne Berit Tandberg, Turid Album Alstad og Marit Landro Olstad. De er ­alle enige ­om at det er svært nyttig å komme sammen på denne måten. – Vi får diskutert konkrete fagspørsmål og vi får informasjon ­om hva som foregår ­både faglig, organisatorisk og sosialt i andre de­ler av landet. Dess­uten er det mye enklere å snakke med jenter, vi har ­ikke så mye prestisje på ting, mener Mari. Og får støtte fra ­Anne Berit: – På disse møtene lærer vi folk å kjenne på en annen måte, og vi utvikler også vår egen tenkning sammen med andre.

Årets ­møte finner sted på en liten holme utenfor Jeløya. Og den ansvarlige for dette arrangement er NTFs nye fagsjef, Sissel Bjørntvedt.