Behandlingsbehov

Rundt om en tredjedel av alle barn har behov for kjeveortopedisk behandling. Behovet holder seg konstant, men er rapportert å være større i innvandrerpopulasjoner (3). Andelen barn som behandles per årskull i Norge synes å holde seg uforandret (4). Det nye er at flere voksne søker kjeveortopedisk behandling, men fremdeles utgjør voksne en relativt liten del av pasientene i kjeveortopedisk praksis.

Forskning

Skal vi drive evidensbasert undervisning og behandling må forskning og kliniske studier prioriteres. Tradisjonelt har Norge hatt flere store profiler innen kjeveortopedisk forskning. Kåre Reitan er kanskje den mest kjente. I de senere årene har blant annet økonomiske forhold ført til at rekrutteringen til forskerstillinger har vært lav, særlig av norske kandidater. Dette, sammen med at vi er inne i et generasjonsskifte når det gjelder vitenskapelige stillinger, har begrenset forskningen innen faget. Denne trenden har gjort seg gjeldende i hele Norden som tidligere var en region som utmerket seg med fremragende klinisk forskning.

Det er uheldig at ressursene til forskning er små i en tid der kommersielle interesser er mer aktive enn noen gang i å tilby nye teknikker og behandlingsmetoder. Disse interessene vil derfor i for stor grad kunne styre utviklingen av faget (5).

Det er mange muligheter når det gjelder kjeveortopedisk apparatur, avtakbare plater, fast apparatur på bukkal- eller lingvalsiden av tennene eller behandling med såkalte «aligners», markedsført under produktnavnet Invisalign®. Dette produktet kan etter et éndags sertifiseringskurs benyttes både av spesialister i kjeveortopedi og allmenntannleger (6). Vi har fått nye buematerialer som både er elastiske og formstabile og nye bracketsystemer, men vi kjenner enda ikke hvilke krefter som gir optimal tannforflytning (7). Felles for mange nye system er at de lanseres av kommersielle interesser og tas i bruk før den kontrollerte kliniske utprøvingen er gjennomført. Å velge riktig apparatur til riktig pasient blir derfor vanskelig, siden utvalget er svært stort og kunnskapen om nye systemer er begrenset.

Det er likevel enighet om at en må ha brackets limt på bukkalsiden av tennene dersom en skal ha full kontroll over tannbevegelsene, slik at en kan utføre en tilfredsstillende fininnstilling av tennene.

Vekst og utvikling

Kjeveortopedisk behandling utføres oftest når pasientene er mellom 11 og 15 år. På dette tidspunktet er kraniofacial vekst og utvikling ikke avsluttet og det er først ved avsluttet vekst vi ser det endelige resultatet av behandlingen. Forandringer i okklusjonen etter retensjonsfasen er godt dokumenterte (8) mens forandringene i estetikk er mindre undersøkte. Vi har i dag ikke gode nok metoder til å evaluere estetikk (9). Hva som menes med god estetikk har også forandret seg over tid. Dette er blant annet reflektert i ekstraksjonsmønsteret i kjeveortopedisk praksis (10).

Okklusjon og estetikk

I forrige århundre var god okklusjon det fremste behandlingsmålet. Analysene var basert på todimensjonal tracing av skallerøntgen og modellanalyser av tenner (11). Også i dag er det viktig at pasienten har god okklusjon, men det får ikke gå på bekostning av estetikk. Smil og profil er blitt stadig viktigere. Mens den ideelle okklusjon tidligere ble sett på som «naturens» fullkomne mål (12) og ifølge Angle en forutsetning for god ansiktsestetikk, er i dag variasjon akseptert som det naturlige (13). Derfor må behandlingsmålet i framtiden bli mer individualisert, det gjelder å oppnå det behandlingsresultatet som best forener okklusjon og estetikk. For pasienten er oftest estetikken, profilen og smilet det aller viktigste.

Bløtvevets betydning

Ofte viser det seg at det er bløtvevet som er begrensende for et vellykket behandlingsresultat (Fig.1). Hos enkelte pasienter er det vanskelig samtidig å oppnå både god stabil okklusjon og tilfredsstillende estetikk. Okklusjonen er enklest å dokumentere og kriteriene er anerkjente. Å vurdere estetikk er mer diffust, og metodene mangelfulle. Det blir derfor nødvendig for moderne kjeveortopedi å utvikle bedre metoder for å undersøke bløtvevsforholdene og å øke kunnskapen om vekst og aldersforandringer av bløtvevet (14,15). På dette området trenger vi ny forskning og viten.

God kommunikasjon bedrer kvaliteten på behandlingen

Dersom vi i framtiden skal kunne utføre en behandling der vi imøtekommer pasientenes behov og ønsker på en bedre måte enn tidligere, stiller det økte krav til våre evner til å kommunisere. Pasientens syn må få komme til uttrykk slik at vi gjennom behandlingen kan forene pasientens subjektive behov med en forsvarlig kjeveortopedisk behandling.

Det er et særskilt ansvar for tannleger og kjeveortopeder som behandler barn og unge å kommunisere med respekt (16). Kjeveortopedi er et fag der kommunikasjon og positiv pasientmedvirkning under behandlingen i mange tilfeller er utslagsgivende for behandlingsresultatet. Derfor bør dette vektlegges mer også i undervisningen.