Bjørn Sørgaard
En god venn og kollega, Bjørn Sørgaard, døde uventet 7. juli 2003 bare 62 år gammel. Han var som vanlig i praksisen sin på fredag 4. juli selv om han ikke var helt i form denne dagen. I løpet av helgen ble han vesentlig dårligere. Allerede mandag formiddag døde han hjemme idet ambulansepersonalet kom for å hente ham.
Bjørn var en anerkjent kollega og godt kjent av så å si hele den norske tannlegestand. Han var, ved siden av å arbeide i sin egen praksis, også ansatt ved Det odontologiske fakultet i Oslo i 30 år, frem til 2000. I sitt arbeid på fakultetet viste Bjørn stort engasjement i den kliniske undervisningen av studentene. Han hadde en egen evne til å sette seg inn i studentenes situasjon, og ble dermed svært populær. Han ble da også slått til Ridder av «Ordines equestres maiestatis Mastodontis» som er tannlegestudentenes høyeste utmerkelse. Utmerkelsen tildeles personer som har gjort en særdeles bemerkelsesverdig innsats i det odontologiske miljøet ved fakultetet i Oslo, for virksomhet knyttet til studentenes læringssituasjon og sosiale liv.
På samme måte viste han stor omsorg for pasientene i sin praksis, og mange har erfart at Bjørn var en tannlege og et menneske utenom det vanlige.
Bjørn var født og oppvokst på Sortland i Nordland. Etter gymnaset og noe vikarlærervirksomhet i nord, begynte han på tannlegestudiet i Freiburg, Tyskland, og tok den prekliniske delen av studiet der. Da fakultetet i Bergen åpnet var Bjørn en av de som fikk plass der og han fullførte studiet i 1968. Etter plikttjeneste på Dønna, og militærtjeneste på Onsrud, flyttet han til Oslo, og var en periode vitenskapelig assistent ved fakultetet i Oslo. I 1970 kjøpte han sin praksis i Klingenberggaten 7 i Oslo som han drev på en utmerket måte helt frem til sin død. Han trivdes svært godt med sitt yrke og var stolt av faget.
Bjørn levde et fargerikt liv. Han kjente store deler av det norske kunstnermiljøet, spesielt hadde han flere venner blant skuespillere og musikere. Å være i Bjørns selskap var aldri kjedelig, han var rett og slett morsom på en spesiell måte. Han kunne virke som noe av en livskunstner, munter, og omgjengelig, men også til tider med temperament.
Det kom som et sjokk at Bjørn døde så brått og uventet. Vi vil alltid huske ham som en varm, fargerik og raus venn. Han har satt dype spor og gledet mange.