«Morsmoral»

Medisinsk etikk har lenge vært et etablert fagområde innen utdanningen av leger, og professor Jan H. Solbakk, som er både lege og teolog, underviser lege- og tannlegestudenter i Oslo i etikk. Han har etterfulgt professor Svein Erik Tranøy, som er grunnleggeren av faget her i Norge.

Solbakk startet seminaret med et interessant foredrag der han skulle svare på spørsmålet om vi trenger etikk i tannlegestudiet. Han stilte mange andre spørsmål også og ga enda flere svar, noe som ga grobunn for en livlig diskusjon blant deltakerne i seminaret. Begrepet «morsmoral» som stammer fra professor Tranøy, ble flittig brukt i diskusjonen etterpå. Dette gir allusjoner til morsmål; morsmoralen utvikler seg på samme måte som morsmålet ved at barnet tilegner seg ferdigheter og kompetanse nærmest ubevisst. På denne måten utvikler man et «moralsk kompass» som ligger nedfelt i den enkelte. – Undervisningen i medisinsk etikk må bevisstgjøre studentene om hvor de står og sette dem i stand til å reflektere og handle i situasjoner hvor «veimerker» ikke finnes, sa han.

PBL godt egnet for etikkundervisning

Sigrid Kvaal orienterte om undervisningen i etikk for tannlegestudentene ved fakultetet i Oslo. De deltar i et introduksjonskurs på 11 timer sammen med medisinerstudentene og får så ikke noe mer etikk som separat fag før det siste året, hvor de får innføring i lovverk og NTFs etiske regler. I tillegg arrangeres to halvdags seminarer der de gjennom kasus, ofte hentet fra virkeligheten, får presentert kliniske situasjoner de skal diskutere. – Problembasert læring (PBL) egner seg spesielt godt for undervisning i etikk, sa Kvaal og ønsket seg etikk inn i studieplanen før studentene skal begynne i klinikken.

Jevnt fordelt i Bergen

Også i Bergen får tannlegestudentene en innføring i etikk i det første studieåret sammen med medisinerne. Videre inngår etikk i et klinisk innføringskurs i kull 3, og i kull 4 er etikk, holdninger og aktuelle lover tema for forelesninger og seminarer. Til slutt inngår etikk i oppfølging og diskusjon etter at de har vært ute i praksisstudiet det siste året. Dette kunne leder av Etisk råd, Ivar Hoff, fortelle fra Bergen, og han nevnte også at etikk inngår i NTFs kurs i praksisadministrasjon for femte års studenter.

Varierende opplegg i Sverige

I Sverige med fire tannlegehøgskoler er det en viss variasjon fra skole til skole, fortalte Lars Frithiof. I Malmø som også har PBL-undervisning, er det ikke spesielle kurs i etikk fordi målsettingen er at den skal «veves inn» i all undervisning. Møtet med andre kulturer blir en viktig faktor her fordi 75 prosent av pasientene de behandler, har ikke-svensk bakgrunn, og dette gjelder også i stor grad studentene.

I Umeå har man tilsvarende opplegg, men har mye etikk som innslag i et kurs om tannpleie for pasienter med særskilte behov. I Gøteborg og Stockholm har man spesielle kurs i etikk i tillegg til integreringen i den daglige kliniske virksomheten.

Finland og Danmark

Ved de to tannlegeutdanningene i Finland er etikkundervisningen stort sett integrert i annen undervisning, ifølge Maria Sundberg. I Helsingfors får studentene i tillegg et halvdags kurs «Att väksa til tandläkare» siste studieåret, og i Uleåborg arrangeres det hvert studieår en etikkdag. Dessuten får de to timer teori rett før de skal begynne med pasienter.

Danske Birgit Kenrad som arbeider på Tandlægeskolen i København, beklaget at man der ikke har noen egentlig etikkundervisning. I Århus inngår etikk i PBL-undervisningen.

Etikkdager?

Ble det så noen konklusjon etter seminaret? Alle var enige om at etikk må inn som eget fag i studieplanen for tannlegeutdanningen. Etikk må inngå i undervisningen det første året, så rett før studentene begynner å behandle pasienter og endelig siste året, før de sendes ut i verden som tannleger. Men er dette nok?

Mange pekte på at studentenes viktigste rollemodeller er instruktørtannlegene. Dette stiller store krav og forventninger til deres holdninger og opptreden i pasientbehandlingen. Likeledes er den første arbeidsplassen de møter som ferdig utdannede tannleger av stor betydning for egen utvikling. Verdier og holdninger kan bli utsatt for sterkt press i konflikten mellom inntjening og etisk tilnærming til pasientene.

I Sverige har Tandläkarförbundet de senere år arrangert en årlig etikkdag som har tiltrukket seg mange deltakere. Det gjelder å «selge» inn temaet, sier svenskene som synes de har fått god deltakelse. Men det er kanskje ikke de tannlegene som trenger det mest, som melder seg på?