Periodontalkirurgi i praksis
Mange tannleger i Norge gjør lite periodontalbehandling, sa spesialtannlege Ivar Hoff som ønsket å øke motivasjonen blant oss kolleger da han foreleste på landsmøtet. Periodontal kirurgi fjerner ikke sykdommen slik mange pasienter tror, men skal benyttes til å skaffe bedre adkomst for depurasjon, lette pasientens eget renhold av tennene, gi tilgang for regenerasjonsbehandling og bedre mulighetene for inspeksjon. I tillegg kan periodontal kirurgi bedre estetikken etter kjevortopedisk behandling og til å frilegge subgingivale kaviteter og prepareringsgrenser.
Gingivektomi, lappoperasjon eller en kombinasjon av disse kan benyttes. Alle pasienter som kan ha nytte av periodontal kirurgi må gjennom en hygienefase med instruksjon, motivasjon og depurasjon. Kirurgi utføres dersom det etter en slik fase er lommer som krever bedre rengjøring basert på klinisk undersøkelse (sondering/blødning). Kontraindikasjoner for periodontal kirurgi er nedsatt generell helsetilstand, infarktpasienter (minst 6 måneders latens), blødere og nedsatt helsetilstand i periodontiet (for eksempel akutte betennelser). Dårlig pasientkooperasjon og uvillige pasienter er andre grunner til ikke å operere. Dessuten er det viktig å vurdere nytten av inngrepet i relasjon til kostnader og plager for pasienten.
Pasienten må gi grundig informasjon før inngrepet om hensikten, eventuelt alternative behandlinger, prosedyre inkludert pakning og suturering, postoperative forhåndsregler og problemer, etterbehandling, problemer med estetikk og hypersensitivitet samt kostnader og trygdestøtte. I mange tilfeller kan både gingivektomi og lappoperasjon benyttes, og Hoff anbefalte at man benyttet den metode man selv behersker best. I fronttannsområdet ville likevel lappoperasjon gi det estetisk beste resultatet.
Det anbefales å ha en kirurgikassett med de nødvendige instrumenter. Mange benytter skalpell også til gingivektomi, men spesielle gingivektomikniver anbefales. Disse må imidlertid holdes skarpe, noe som krever regelmessig sliping. Prosedyre ved gingivektomi begynner med adrenalinholdig anestesi, oftest er infiltrasjon tilstrekkelig, blødningdpunkter avsettes, eventuelt kan skjema med god avmerking av lommer benyttes, og snitt skrånende mot det koronale legges hele veien. Snittet gås opp to ganger, det løsnes godt approksimalt, og hele lappen fjernes. Det depureres, skylles, inspiseres, og legges på en pakning. Pakningen skal ligge i minst en uke og antibakterielt skyllevann benyttes. Når pakningen tas bort, fjernes eventuelt granulasjonsvev og rester av tannsten. Ta kontroll etter noen uker og deretter en etter nok noen uker. Lappoperasjon kan i mange tilfeller erstatte en gingivektomi. Man bør gjøre en lappoperasjon når man ønsker å bevare gingiva, ved dype benlommer og ved regenerasjonsforsøk. Snittet legges litt fra tannen, og man bør tilstrebe å bevare mest mulig av papillen. vertikale hjelpesnitt kan legges hvis nødvendig. Lappen løsnes fra, det depureres, skylles, lappen trimmes og sutureres. Lag enkeltsuturer i syntetisk monofilamenttråd som fjernes etter 7 – 14 dager. Pasienten må være forsiktig med tannbørsting, og ikke gjøre interdentalt renhold de første 14 dagene. Antibakterielt skyllevann brukes i stedet. En lappoperasjon krever lengre oppfølging enn gingivektomi.