Etterlysning

Call for papers» pleier det å hete når arrangørene av de store kongressene sender ut den første informasjonen om sine arrangementer. Da dreier det seg om en invitasjon til forskere som ønsker å presentere forskningsrapporter på et møte. I redaksjonen er det også i perioder behov for å sende ut «call for papers». Vi etterlyser imidlertid fagstoff i form av artikler og kasuspresentasjoner. Temaet er tatt opp på lederplass tidligere, senest i Tidende nr. 5, 1996. Da het lederen «Svikter forskerne sin formidlingsplikt?» og det ble vist til så vel lov om universiteter og høgskoler som til universitetenes og fakultetenes strategi- og handlingsplaner, der det understrekes at forskningsformidling er en hovedoppgave, og at både institusjonene og den enkelte forsker har en klar forpliktelse til å drive utadrettet virksomhet, formidling og informasjon.

Artikler i tidsskrifter er én form for forskningsformidling, og de vitenskapelige ansatte og lærerne ved de odontologiske fakultetene har i alle år sendt stoff til Tidende. Den interesserte leser som ser tilbake på senere årganger av tidsskriftet, vil også se et variert utvalg av artikler, med hovedvekt på kliniske problemstillinger, som er det allmennpraktikeren ofte tidligere har etterlyst. Samtidig er nye forskningsfelter også dekket.

Tilgangen på fagstoff er imidlertid ujevn, og i perioder kan det bli vel spennende i forhold til om vi får mange nok og gode nok artikler til tidsskriftet. For vi ønsker ikke å redusere på kravet til kvalitet på fagstoffet. Og foreløpig kan vi med god samvittighet underskrive på at det vi publiserer er godt kvalitetssikret. I tillegg til den redaksjonelle vurderingen blir alle fagartikler vurdert av to personer med kompetanse på fagfeltet, såkalte referees.

Fagartikkelen har i alle år utgjort selve fundamentet i Tidende, og i Tidendeutredningen fra 1999 ble det understreket at kjernen i tidsskriftet fortsatt skulle være det faglig/vitenskapelige stoffet. Vi er imidlertid avhengige av at folk skriver for oss. Når det i perioder kommer lite artikler, så er det flere årsaker til det. Hovedbidragsyterne, folk fra fakultetene, er som alle andre travle, og også på fakultetene er det stadig effektivisering og rasjonalisering og kamp mellom tid til forskning, undervisning og administrasjon. Dessuten er det stadig større press for å få forskningen publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter med høyest mulig status i form av såkalt «impact factor» som i mange forskningsmiljøer blir brukt som rangeringsverktøy.

I Tidende kan vi naturligvis ikke skryte av å ha høy internasjonal «impact factor». Men vi påstår at Tidende har høy anseelse både nasjonalt og i nordisk sammenheng. De fleste norske tannleger leser Tidende og tidsskriftet er en viktig del av det norske odontologiske fagmiljøet. Mange tannleger leser kanskje ikke andre odontologiske tidsskrifter. Derfor er det vesentlig å opprettholde den kilden til faglig ajourhold, etterutdanning og et norsk fagspråk som Tidende representerer. Jeg går ut fra at de fleste ønsker at Tidende fortsatt skal bestå som et nasjonalt forum for formidling og diskusjon av fagstoff i tillegg til reportasjer og annet aktualitetsstoff. Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke den forestående juleferien til å vurdere om det kan være aktuelt å skrive for tidsskriftet. Kanskje har du som forsker stoff til både en og to artikler liggende i skuffen? Kanskje kan den artikkelen du skrev i et internasjonalt tidsskrift omarbeides og presenteres i Tidende? Og til deg som spesialiserer deg. Husk at kravet til et spesialistarbeid er at det er publiseringsverdig. Da kan Tidende være et alternativ. Og til deg som arbeider med pasienter, store eller små. Hvorfor ikke skrive en liten kasuspresentasjon om det spesielle problemet du møtte? Sjekk veiledningen for forfattere, eller ring og spør om det er noe du lurer på. God jul.