Frafall mer alvorlig enn stryk

Studiedekan, Arild Stenvik, ved Oslo-fakultetet forteller at det er innført en ny ordning ved Det medisinske fakultet, som gjelder for våre studenter på preklinisk. Sensorene lager nå en skriftlig begrunnelse for hver av kandidatene som stryker. Disse begrunnelsene skal være klare når sensuren offentliggjøres. Stenvik ser på dette som et kvalitetssikringstiltak i forhold til eksamen, ved at det reduserer risikoen for tilfeldigheter og misforståelser. Ved Det odontologiske fakultet diskuterer man om tilsvarende ordning skal innføres for de kliniske semestrene.

Professor Asbjørn Røed er medlem av Studieutvalget, visebestyrer ved Institutt for oral biologi og har erfaring med eksamensarbeid i fellessemestrene. Han mener at frafall fra studiet er et langt mer alvorlig problem enn stryk:

– Studenter som stryker, kan ta eksamen om igjen og blir fortsatt tannleger, men de som faller fra mister vi for godt. Vi har foreløpig ikke tenkt å forandre praksisen med kontinuasjonseksamen to-tre uker etter sensuren, som vi på odontologi og medisin er alene om ved Universitetet i Oslo. Dette er studentene også sterke tilhengere av, og de har mye de skal ha sagt. Når jeg sier at frafall er mer alvorlig enn stryk, mener jeg ikke at det ikke skal tas alvorlig at vi enkelte semestre har hatt en altfor høy strykprosent, særlig blant første og fjerde semesters studenter. Men jeg vil gjerne at det skal komme frem at tallene vi er blitt forelagt også viser at det ikke er slik at odontologene alltid er svakere enn medisinerne. Ved flere tilfeller har det vært omvendt. Særlig på tredje semester, ser vi. Ved fjerde semester har det ofte vært rundt 20 prosent stryk i begge gruppene. Jeg vil si at en strykprosent fra 15 og kanskje opp mot 25 er innenfor normalen, men kommer man over dette nivået må man sjekke. Vi diskuterer kontinuerlig både eksamensoppgaver og sensureringsmåten med Det medisinske fakultet, og særlig etter siste vårsemester hadde vi en grundig diskusjon. Men det vi først og fremst må passe på, er at det faglige nivået er forsvarlig. I den undervisningsformen vi har nå er det ikke slik at forelesningene skal være dekkende, og ansvaret for egen læring ligger i større grad enn tidligere på den enkelte student. Vi hører av og til klager over at studentene rett og slett ikke kan nok, særlig fra sensorene på medisin.

– Diskuterer dere selve karaktersystemet også, eller snarere de manglende karakterer?

– Ja, det diskuteres stadig om man skal gå tilbake til å gi karakterer. Systemet med bestått/ikke bestått har åpenbare fordeler på klinikk, som ikke er så åpenbare ved preklinikken. Det er strengt tatt heller ingenting i veien for å gi karakterer ved preklinikken og bestått/ikke bestått senere. Mitt tips er at vi kommer til å gå tilbake til graderte karakterer. For øvrig er hele karaktersystemet ved universitetet i støpeskjeen for øyeblikket, og mye flyter og er uavklart i prosessen som pågår. Det er ting som tyder på at masterstudiene som er sammenlignbare med våre klinikkstudier, vil få et system med bestått/ikke bestått.

– Har dere planer om eller allerede satt i verk noen konkrete tiltak for å motivere odontologistudentene og forhindre frafall fra studiet?

– Vi har god erfaring med å invitere våre studenter som separat gruppe til foredrag ved Institutt for oral biologi med sosialt samvær etterpå. Vår erfaring er at det kommer mange til disse arrangementene, som vi har hatt for første semesters studenter i lang tid og nå også tilbyr de øvrige semestrene. Også til Geitmyrsveien inviteres studentene til undervisning og samvær, før de formelt begynner de kliniske studiene der. Ellers har vi innført at studentene på preklinisk får besøk av lærere de vil møte senere i studiet, som informerer om studiet fremover. Dette gjør vi for å motivere, og fremmøtet har vært bra. Vi opplever også at det er godt sosialt miljø blant odontologistudentene. Av og til spør vi oss om det kanskje er for godt.