Stø kurs i Tromsø
Utviklingen av tannlegeutdanningen i Tromsø er i full gang, og både ved Det medisinske fakultet og i fylkeskommunen hersker optimismen og pågangsmotet en fin vinterdag i begynnelsen av januar. Den største utfordringen heter rekruttering av vitenskapelig personell, men prosjektorganisasjonen er vel så opptatt av bygningsmessige prosjekter og mindre håndfaste dimensjoner som de fremtidige studentenes identitet. Fakultetet ser en mulighet til å modernisere hele sin organisasjon, og begge de berørte departementer ønsker og venter at man finner nye måter å organisere utdanning på.
Lederen for prosjektorganisasjonen rundt tannlegeutdanningen i Tromsø heter Tore Olsen og med ham er dekanus ved Det medisinske fakultet, Georg Sager, og fylkestannlege Endre Dingsør i tillegg til fakultetsdirektør Kirsti Andersen. Tidende møtte de tre førstnevnte i Tromsø tidlig i januar, sammen med overtannlege for spesialisttjenesten Ragnhild Nordengen, som er den som har hovedansvaret for rekruttering av vitenskapelig personell og spesialister. De kunne også fortelle at det er etablert et interimstyre med Leif Arne Heløe som leder og et studieplanutvalg, ledet av professor Harald Eriksen. Sistnevnte er nå ansatt i 20 prosent stilling ved Universitetet i Tromsø. Det samme er Endre Dingsør, Ragnhild Nordengen og Peter Marstrander samt Anne Merete Aass, og to fulle stillinger som administrasjonskonsulent og rekrutteringskonsulent vil bli utlyst etter hvert.
– Det begynner å bli en liten semipermanent stab etter hvert, og med vårt budsjett på 3,4 millioner for 2003 er det fortsatt mulighet for flere stillinger allerede i år, sier Endre Dingsør. Hans, eller fylkeskommunens del av det hele, er å stå for driften av universitetsklinikken. For det blir universitetsklinikk i Tromsø, selv om man tidligere har fått inntrykk av noe annet.
– Den saken var til behandling i Fylkestinget i desember, og der ble det avsatt to millioner kroner til planlegging, grovskisse og tegning av et nybygg på universitetsområdet i Breivika. Det nye huset skal romme universitetsklinikk og kompetansesenter og blir et bygg på mellom fem og seks tusen kvadratmeter. Vi regner med ferdigstillelse i 2006. Det vil si at bygget står ferdig idet de første studentene skal begynne med klinisk praksis, forteller de tre herrene i prosjektorganisasjonen, og fortsetter: – Forskjellen fra de andre odontologiske lærestedene er at denne klinikken blir ekstern. Det betyr at det blir som på medisinstudiet, hvor man får klinisk undervisning på sykehusene, det som man i dag kaller universitetssykehus. Så selv om klinikken blir liggende på universitetsområdet og heter universitetsklinikk, så er det Den offentlige tannhelsetjenesten som vil stå for driften av både universitetsklinikken og kompetansesenteret. Kompetansesenteret blir å betrakte som tannhelsetjenestens sykehus, hvortil man henviser pasienter som trenger spesialistbehandling. Nærheten mellom kompetansesenteret og universitetsklinikken gjør at de henviste pasientene også kan brukes i undervisningen, og de ansatte spesialistene vil jobbe begge steder.
– Hva skjedde med den opprinnelige tanken om at studentene skulle få sin kliniske utdanning ved ulike offentlige tannklinikker i distriktet?
– Den tanken er intakt. Studentene skal være halvparten av tiden på universitetsklinikken og den resterende halve tiden ute i ekstern praksis. Og da skal de spres over hele Nord-Norge, eller kanskje hele distriktsnorge, som det også har vært snakk om. Denne utdanningen blir rettet mot distriktstannhelsetjenesten. Vi mener at de som utdannes her vil få en spesiell ferdighet til å drive med sitt fag i distriktene og få en tilhørighet til primærhelsetjenesten, noe som er et opplegg vi har adoptert fra medisin, forteller Georg Sager.
– Allerede nå kartlegger vi klinikker som egner seg for utplassering, og vi er i den sammenheng veldig interessert i å høre fra andre fylkeskommuner, forteller Endre Dingsør.
– Rekruttering av vitenskapelig personell er pekt på som den store ufordringen ved de etablerte odontologiske lærestedene og også ved etableringen av utdanning i Tromsø, hvordan arbeider dere med den saken?
– Her er det viktig å komme raskt i gang og allerede før jul begynte vi å sette sammen en egen rekrutteringskomité. Vi har også fått henvendelser fra interesserte og tips om aktuelle kandidater til ulike stillinger. Det at vi bygger opp et attraktivt tverrfaglig miljø og et nytt kompetansesenter vil nok virke rekrutterende i seg selv, forteller Ragnhild Nordengen. Vi tror videre at det vil være attraktivt for mange spesialister som vil arbeide ved kompetansesenteret at de får tilbud om vitenskapelig utdanning ved universitetet i Tromsø. Vi satser også sterkt på egen spesialistutdanning, og til høsten starter vi med desentralisert videreutdanning av to kandidater innen kjeveortopedi. Andre fagdisipliner kommer trolig allerede fra 2004, sier hun og fortsetter:
– Det som vil prege oss som arbeidsgiver er at vi er fleksible både lønnsmessig og faglig, idet vi gir muligheter til å veksle mellom å arbeide klinisk og vitenskapelig. Vi har store utfordringer foran oss, setter oss høye mål og miljøet her er preget av optimisme og sterk motivasjon. Spesialistklinikken og kompetansesenteret som nå er lokalisert sammen med fylkeshuset er preget av unge entusiastiske spesialister og øvrig personell.
– Foregår det noe samarbeid med de to andre lærestedene om en helhetlig tilnærming til odontologiutdanningen i Norge?
– Vi er ikke kommet så langt ennå, i og med at det var motstand til langt ut på høsten, sier Sager. – Men så snudde det i og med den politiske beslutningen som ble formidlet gjennom forslag til statsbudsjett for i år, og vi inviterte oss selv til dekanmøtet i Bergen. Der ble endringene i holdning stadfestet, og det ble slått fast at vi kommer til å bli en del av miljøet. Dessuten har vi hatt et felles studieplanseminar, som ble omtalt i Tidende nr. 17 i fjor.
– Et samarbeid med UiO og UiB er helt klart ønskelig fra vår side, og vårt fremstøt mot Oslo sist høst i forbindelse med OrtoPol@r, var en god start, sier Nordengen.
– Vi samarbeider også en del med Universitetet i Umeå. Siden Sverige er medlem av EU, er det mulig å få EU-midler til å tilrettelegge en slags nordisk desentralisert videreutdanning i odontologi. Så der håper vi å få til et større nordisk samarbeid som inkluderer Finland, Island og kanskje Danmark. Men først og fremst nordkalotten, legger Endre Dingsør til.
– Desentralisering er et viktig stikkord i mange sammenhenger, hører vi. Men det er vel i Tromsø det skal skje, først og fremst. Og nå blir det universitetsklinikk, men hva med øvrige lokaliteter, er det plass til odontologistudentene?
– Ja da, nikkes det. Tore Olsen lover at det blir god plass og fine forhold for de 10 som begynner høsten 2004, og også etter hvert som kullstørrelsen vokser til 40 fra og med 2007. Men det skal bli mer nybygg:
– De prekliniske og parakliniske fagene skal også ha nye lokaler, men det vil ta lengre tid enn den nye klinikken. Bygget til medisin og helsefag her i Tromsø skal utvides betydelig, ikke bare på grunn av odontologistudiet, men også fordi antallet medisinstudenter er blitt fordoblet. Vi snakker om et stort bygg på flerfoldige titusen kvadratmeter, der optimistene sier ferdigstillelse om fem år, realistene sier ti år, og pessimistene sier femten, sier Sager og fortsetter:
– Vi benytter denne anledningen til å modernisere hele organisasjonen, og mye taler for at vi deler Institutt for medisinsk biologi i prekliniske og parakliniske fag, og etablerer et Institutt for klinisk odontologi med skjæringspunkt mot universitetsklinikken, på samme måte som institutt for klinisk medisin har det mot Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Det mangler ikke planer og prosjekter og snart blir det mulig å følge med for alle som vil. Et eget nettsted for odontologiutdanningen i Tromsø er under utarbeidelse, og vi i Tidende vil formidle adressen dit så snart stedet er etablert. Og her i våre spalter vil vi naturligvis også følge utviklingen av det nye lærestedet innen odontologi.