Fremtidens bemanningssammensetning i tannhelsetjenesten

Jeg viser til Ola Haugejordens innlegg «Tannpleiere – dyrt eller billig?» under Kommentar og debatt i Tidende nr. 16, 2002 og de svar han fikk fra Tove Bakken, Dorthe Holst, Jostein Grytten og Magne Raadal i nr. 17, 2002. Jeg ble fristet til å blande meg inn i diskusjonen uten direkte å ta noen av de nevnte debattanter i forsvar.

Vi har i dag en situasjon med økende misforhold mellom tilbud og etterspørsel etter tannhelsetjenester. Særlig er det utkantdistriktene som får føle mangelen på tannhelsetilbud. Situasjonen er verre enn jeg noen gang i mine snart 30 år som tannlege har opplevd den. Årsakene er mange. Jeg skal ikke gå inn på disse i dette innlegget. Jeg stiller meg likevel tvilende til at min generasjon tannleger vil oppleve mindre avstand mellom befolkningens ønsker og tilbud om tannhelsetjenester i løpet av de ca. 15 år vi kan forbli i yrket.

Ola Haugejorden ønsker en fordomsfri analyse av tannpleiernes rolle og Dorthe Holst ber om at analysen både bør omfatte tannleger og tannpleiere. Jeg er enig med begge, men tror man begår en stor feil hvis ikke både fremtidig organisering av tannhelsetjenesten og tannhelsesekretærrollen tas med i analysen. Det har skjedd mye mht. arbeidsoppgaver, materialbruk, utstyr, lønnsrelasjoner mellom ansatte, bemanningssammensetning og organisering siden jeg tok til som tannlege i 1973. Jeg opplever det slik at forandringene skjer i økende tempo.

De viktigste endringer det siste decennium har vært:

– Forlengelse av innkallingsintervaller i Den offentlige tannhelsetjenesten.

– Digitalisering av journaler og røntgen.

– Stadig større klinikker og større faglig fellesskap. Klinikkledelse blir viktigere enn organisatoriske forhold og ledelse over dette nivået.

– Færre tannhelsesekretærer per tannlege. I Den offentlige tannhelsetjenesten viser det seg økonomisk fordelaktig å redusere forholdstallet sekretær/tannlege. Mange tannleger i privatpraksis velger å være helt uten assistanse. Andre tannleger foretrekker et teamarbeid med tannpleier der tannpleieren også dekker behovet for assistanse.

De fleste vil nok gi sin tilslutning til min beskrivelse av utviklingen som har vært. Vanskeligere er det å forutsi endringene som kommer. Enda verre er det å enes om antagelsene om en sannsynlig utvikling.

Når den relative forskjellen i lønn mellom de tre nevnte yrkesgrupper i tannhelsetjenesten reduseres, vil det bli stadig mindre økonomisk fornuftig å ansette mange tannlegesekretærer og tannpleiere. Dette vil gjelde like mye i offentlig som i privat tannhelsetjeneste. Det vil svare seg stadig mer med tannleger som klarer seg uten hjelp. Slike løsninger fremskyndes også av de nye brukervennlige materialer, engangsartikler og ikke minst edb-baserte røntgen, innkallings-, rapport og regnskapssystemer.

For min del ser jeg dette som sannsynlig i tiden frem mot 2015:

– Fylkeskommunen avvikles og offentlig tannhelsetjeneste privatiseres.

– Tannleger som leverer tjenester til prioriterte grupper og voksne betalende pasienter, innretter sine klinikker/praksiser stadig mer med tanke på kostnadseffektivitet. Moderne teknologi (utstyr, instrumenter, materialer, edb-hardware og -software) legger forholdene til rette for at tannleger blir mindre avhengige av assistanse.

– Tannpleiere kan fungere godt som administrative ledere/tilretteleggere i både privat og offentlig tannhelsetjeneste.

– Team primært bestående kun av tannleger og tannpleiere vil vinne frem pga. hensiktsmessighet og kostnadseffektivitet.

– Avstanden mellom etterspørsel etter tannhelsetjenester og tilbudet vil stadig bli større fordi myndighetene ikke legger om utdanning av tannhelsepersonell i den retning som markedet (tannlegene og befolkningen) etterspør. En beskjeden og for sent igangsatt ny tannlegeutdannelse i Tromsø og en treårig tannpleierutdanning som ikke tilpasses tannlegenes ønsker og behov, vil ikke snu den utviklingen vi allerede er vel kjent med.