Folketrygdens ytelser til periodontal behandling
Forfatter
spesialist i periodonti. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Trygdeytelser til periodontal behandling hørte tidligere til i gruppen betinget pliktmessige ytelser. Det innebar at trygdekontoret i prinsippet skulle gi forhåndstilsagn om godtgjørelse før behandlingen kunne settes i gang. Etter endring i forskriften per 1. mai 2002 ble periodontal behandling flyttet til gruppen ubetinget pliktmessige ytelser, og forhåndssøknad er ikke lenger nødvendig. Samtidig ble refusjonsbeløpene for noen av de aktuelle takstnumre satt betydelig opp, slik at den samlede refusjon for en systematisk periodontal behandling steg vesentlig. Fra 1. januar 2003 er refusjonssystemet for tannbehandling endret totalt, med nye regler, nye prinsipper og nye takster. I skrivende stund har ikke Rikstrygdeverket laget nytt rundskriv som nærmere presiserer og kommenterer den nye forskriften. I denne artikkelen har jeg derfor på enkelte punkt støttet meg til forklaringer og definisjoner fra tidligere rundskriv.
Refusjonsberettiget tannbehandling, sammen med fysikalsk behandling, opphold i opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet, inngår i grunnlaget for den nye tak 2-ordningen. Alle takstnumre er nå endret, og forskriften angir i tillegg til refusjonsbeløp også «honorar» og «egenandel». Honoraret er det offentlige honorar, fastsatt av departementet, og egenandelen er det beløpet som pasienten får godkjent til å inngå i grunnlaget for tak-2-ordningen.
Forskriften
«Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom» er gitt av Helsedepartementet med hjemmel i lov om folketrygd. Forskrift av 19. desember 2002 erstatter tidligere forskrift, og gjelder fra 1. januar i år. Trygden yter bidrag til periodontittbehandling når den er en systematisk behandling. Dette er i tidligere rundskriv fra Rikstrygdeverket definert som «en målrettet, faglig strukturert og fortløpende behandling som det tar mer enn tre måneder å gjennomføre». Det er grunn til å merke seg at trygden altså ikke skal benyttes ved profylaktisk behandling eller tilfeldig og usystematisk tannsteinsrensing. Som hovedregel i forskriften gjelder refusjon bare for behandling utført av tannlege. Men det er gjort unntak for depurasjons- og hygienebehandling, der gjelder refusjon også for arbeid utført av tannpleier i samarbeid med tannlege. Det er tannlegen som må underskrive regningen for utført behandling. Regningen må sendes inn før det er gått seks måneder fra behandlingens slutt. Folketrygden skal også dekke pasientens reiseutgifter (utover en egenandel) for de besøk som det ytes stønad til. Vær oppmerksom på at enkelte trygdekontor her praktiserer seks-måneders-regelen fra reisens dato, ikke fra siste behandlingsdato.
Fig. 1. Periodontal status ved journalopptak.
Fig. 2. Statusblad før kirurgisk fase.
Undersøkelse og røntgenbilder
I forbindelse med en systematisk periodontal behandling, eller hvis vi har grunn til å tro at slik blir nødvendig, dekker trygden undersøkelse etter takst nr. 1 (eller takst nr. 2 hos spesialist). Nødvendige røntgenbilder dekkes etter takst nr. 1002. Trygdekontoret kan be om at røntgenbilder sendes inn for kontroll.
Subgingival depurasjon og hygieneopplæring
Tidligere var dette kalt «subgingival scaling med lommekyrettasje», og det ble godtgjort per kvadrant. Nå heter det «periodontittbehandling uten kirurgisk inngrep» og blir godtgjort per seanse. Takst nr. 701a gjelder en enkel seanse, og kan brukes inntil fire ganger, takst nr. 701b gjelder en dobbel seanse og kan brukes inntil to ganger i en behandlingsserie (her kan gjøres unntak for pasienter med diabetes, epilepsi, cerebral parese og lignende). Disse takstene «skal benyttes som ledd i en systematisk behandling rettet mot årsaken til periodontitt, dvs. subgingival depurasjon for å fjerne bakterielt plakk og tannstein, samt opplæring til egenomsorg og eventuelle tiltak for røykeavvenning når denne utføres i forbindelse med subgingival depurasjon». Brukes det anestesi ved depurasjonsbehandlingen, godtgjøres denne etter takst nr. 4, som kan nyttes kun én gang per seanse. Det er verd å merke seg at trygden ikke lenger skiller mellom ledningsanestesi og infiltrasjonsanestesi.
Periodontal kirurgi
Ved gingivektomi eller mucogingival kirurgi i forbindelse med behandling av periodontitt, ytes bidrag etter takst nr. 702. Her er kun ett takstnummer, uansett hvor mange tenner inngrepet omfatter. Gjøres det lappoperasjon, brukes takst nr. 703 for inntil tre tenner og takst nr. 704 for fire tenner eller flere. Også ved kirurgi settes takst nr. 4 for anestesi opp i tillegg.
Etterkontroll etter kirurgiske inngrep, som pakningsfjerning og suturfjerning, har nå fått eget takstnummer, 3. Tidligere ble dette godtgjort etter «konsultasjonstakstene», noe som ikke lenger eksisterer i den nye forskriften. Når nødvendige etterkontroller etter siste kirurgiske inngrep er gjort, opphører trygdens bidrag til denne behandlingsserien. Videre kontroller, eller vedlikeholdsbehandling, får ingen stønad. Hvis det derimot på et senere tidspunkt blir nødvendig med en ny systematisk periodontal behandling, kan det sendes ny regning etter de samme retningslinjer.
Andre aktuelle refusjonstakster
Forskriften har også en takst nr. 1001 for «taking og innsending av prøve til bakteriologiske, patologiske og biokjemiske laboratorier». Denne benyttes ved f.eks. bakterieprøve i forbindelse med periodontal behandling
Fig. 5. Diagram over utført kirurgi.
Eksempel på periodontal behandling med utfylt regning til trygdekontoret
Tannlegen skal skrive ut regning for behandlingen på blankett fastsatt av Rikstrygdeverket. Her gies et eksempel på en slik oppstilling på grunnlag av et periodontalkasus.
Pasient TKR har ved undersøkelsen stort periodontalt festetap og diverse dype periodontale lommer (Fig. 1). Diagnosen er avansert marginal periodontitt og behovet for en systematisk periodontal behandling er klart til stede. Etter en grundig pasientinformasjon og diskusjon av behandlingsforslag, blir en hygienefase med instruksjon, motivering og supra- og subgingival depurasjon gjennomført. Etter en tid blir det gjort en ny periodontal undersøkelse, som viser behov for videre subgingival depurasjon i noen områder (Fig. 2). Denne gjøres, og det blir samtidig lagt plan for en kirurgisk fase. Den starter med en lappoperasjon i regio 11 – 23 (Fig. 3 og 4) og deretter to små gingivektomier i underkjevens molarområder (Fig. 5). Etter nødvendig etterbehandling blir behandlingsserien avsluttet. Forslag til regningsoppsett til trygdekontoret er gitt i Fig. 6.
Fig. 3. Lappoperasjon regio 11 – 23 bukkalt.
Fig. 4. Lappoperasjon regio 11 – 23 palatinalt.
Fig. 6. Blankett for refusjon og egenandel. For pasienter som ikke har frikort for egenandelstak 2, må den utstedes i to attesterte eksemplarer. Skjemaet for utført behandling føres kronologisk, og det brukes en linje pr takstnummer. Hvis det blir for få linjer, fortsetter man på ny blankett.
Aktuell informasjon
Søkeord for nettversjon, www.tannlegetidende.no: Periodontitt, marginal; Tannkjøttsykdom; Trygd
Adresse: Ivar Hoff, Det odontologiske fakultet, Årstadveien 17, 5009 Bergen.
E-post: ivar.hoff@odont.uib.no