Trygden angår alle tannleger
Trygdeytelser i forbindelse med tannhelse er blitt mer aktuelt enn noensinne. Den siste store endringen kom med innføringen av tak 2-ordningen fra nyttår, og i mai i fjor kom de nye reglene om periodontittbehandling. Og rett rundt hjørnet venter trygdeytelser til rehabilitering i forbindelse med periodontittbehandling. Trygdeytelsene til tannbehandling øker og tannlegen kan ikke la være å forholde seg til den. Likevel er det fortsatt manglende kunnskaper hos en del tannleger, og dermed underforbruk av trygd. Det er flere tannleger som så godt som aldri sender inn trygdesøknader. Dette er en utfordring for Rikstrygdeverket, så vel som for NTF og den enkelte tannlege.
Overtannlege Friedrich Schaller er tannlegenes mann i Rikstrygdeverket. Han mener at arbeidet med opplysning om trygd er en evigvarende prosess, der både Trygdeetaten, NTF og den enkelte tannlege må delta aktivt.
– Hvordan arbeider dere i Rikstrygdeverket for å spre informasjon og øke kunnskapen blant tannlegene?
– Det vi først og fremst har gjort i den retning er å ferdiggjøre tannhelsedelen av Trygdeportalen på Internett. Den informasjonen skal være å finne på www.trygdeetaten.no når dette nummeret av Tidende når ut til leserne.
– Vil det si at elektroniske søknadsskjemaer er blitt en realitet?
– Ja, ved siden av informasjon om trygd og tannhelse der det står om de ordningene som finnes, vil man nå finne alle aktuelle søknadsskjemaer på nettet. Skjemaene kan imidlertid ikke sendes inn elektronisk. Dessuten har trygdeportalen linker til Lovdata, slik at en alltid vil kunne finne et oppdatert regelverk, samt forskrifter og rundskriv med de siste justeringer. Det elektroniske samfunnet medfører at en kan gjøre endringer og justeringer oftere enn tidligere. Og tannlegen plikter å holde seg oppdatert. Derfor anbefaler jeg at tannlegene nå gjør seg kjent med trygdeportalen, og at de bruker den. Med økt kunnskap vil søknadsprosessen bli mindre frustrerende for tannlegene.
– Hvordan skal de som ikke har tilgang til Internett holde seg orientert?
– Den viktigste informasjonskilden vil utvilsomt være Internett, og Trygdeportalen vil være den enkleste veien for å holde seg orientert fremover, ved siden av NTFs sider på Internett. Ellers vil man kunne få de aktuelle skjemaene fra trygdekontorene, og de rådgivende tannlegene i hvert fylke vil også kunne bidra med informasjon. Dersom NTFs lokallag tar initiativ, vil disse også kunne komme til samlinger og gi orienteringer. Ellers er det slik at opplysningsarbeidet i forbindelse med trygdeytelser vil vare evig, og det må ses på som et samarbeid der alle bidrar, både vi i trygdeetaten, NTF og den enkelte tannlege.
Det er viktig å ha en dialog, for den polariseringen man av og til har følt at det har vært mellom tannlege og trygd, er ikke annet enn en følge av at man har hatt for dårlig kunnskap om hverandre. Det er viktig at vi forstår hverandres roller. Vi, og da mener jeg rådgivende tannlege, ser det ikke som vår oppgave å overprøve tannlegen, men vi må forholde oss til de ytelser som det er mulig å gi innenfor regelverket. Ofte finner vi at en medisinsk tilstand har påvirket tannhelsen, men at denne tilstanden ikke er den primære årsaken til svekket tannhelse. Og da må vi si nei.
– Innebærer de nye ordningene noen forbedringer for tannlegene?
– De nye ordningene som har trådt og vil trå i kraft fremover, dreier seg primært om utvidelser som representerer bedring for pasientene. For tannlegene er det blitt slik at de må forholde seg til trygden i større utstrekning enn tidligere. Det blir flere saker og med det kanskje en økt interesse og forståelse. Samtidig har vi forsøkt å lage systemet så enkelt som mulig i form av klart definerte stykkpristakster. Det nye takstheftet ble sendt ut som vedlegg til Tidende nr. 2, og der var forskrift og honorartakster samlet for første gang. Det ser vi på som en forenkling for tannlegene.
De store forenklingene er det imidlertid vanskelig å komme frem til på tannhelsesiden, så lenge dette området er noe det enkelte medlem av befolkningen og dermed det enkelte medlem av trygden selv har ansvar for.
Jeg vil også gjerne legge til at vi i Rikstrygdeverket kan ta opp problemstillinger selv, men ofte må vi bare følge de pålegg vi får fra for eksempel Helsedepartementet. Vi, som direktorat, skal forvalte det som begynner med en lov, der departementet utarbeider forskrifter med hjemmel i loven og eventuelt rundskriv. Og så kommer vi med utfyllende rundskriv. Vi vil gjerne ha forslag til forenklinger og konstruktiv kritikk, men regelverket som sådan må ofte endres i Helsedepartementet. Når det gjelder innholdet i tak 2 for eksempel, ble det vedtatt av stortingsflertallet rett oppunder jul, og så var det vår oppgave å få det iverksatt fra nyttår.