Retningslinjer ­om materialbruk

Sosial- og helsedirektoratets «Ret­nings­linjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer» som ble offentliggjort 17. mars, skal tre i kraft 1. ­juli 2003.

I forhold til det utkastet som ble sendt på høring i fjor sommer, er det få endringer. Det er foretatt et omfattende litteratursøk, men man har ­ikke funnet forsk­ning som påviser årsakssammenheng ­mellom amalgamfyllinger og generelle helseskader. Videre er tabellen med standardmaterialer og alternative materialer tatt ut av retningslinjene, og det er «tillatt» å bruke amalgam hvis pasienten øns­ker det. Men hovedmålet er selvsagt fortsatt at bruk av amalgam skal reduseres.

Sosial- og helsedirektoratet legger ­opp til omfattende informasjon til alt tannhelsepersonell og vil sende ut retningslinjene sammen med annet informasjonsmateriell. En brosjyre ­om tannfyllingsmaterialer utgitt av Norsk Tannvern skal revideres og utgis på nytt i samarbeid med SHdir. Det forutsettes at brosjyren blir til­gjengelig på ­alle tannlegekontorer og tannklinikker.

Sosial- og helsedirektoratets konklusjon

  1. Sett fra et folkehelseperspektiv er det ønskelig å redusere kvikksølveksponeringen i befolkningen. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at bruken av amalgam som tannrestaureringsmate­riale reduseres så mye som mulig.

  2. Retningslinjene innebærer ­ikke et forbud mot bruk av amalgam, men tannlegene opp­ford­res til redusert bruk.

  3. Retningslinjene innebærer ­ikke en anbefaling ­om utskifting av allerede lagte amalgamfyllinger hos personer som ­ikke har sym­pto­mer i forbindelse med fyllingene.

  4. Det skal foreligge særlige og tungt­veiende grunner for å bruke amalgam på barn og ungdom.

  5. Når det er odontologisk-faglige in­di­ka­sjo­ner for å legge ­om en fylling på voksne, bør et annet mate­riale enn amalgam brukes. Dersom en pa­sient ønsker amalgam som tannrestaureringsmateriale, bør det aksepteres.

  6. Sosial- og helsedirektoratet er av den oppfatning at det er viktig å redusere bruken av ­alle tannfyllingsmaterialer. Det krever øket satsing på fore­byg­gende tiltak. Det vil bli prioritert.

  7. Sosial- og helsedirektoratet har unnlatt å gi de­tal­jer­te råd ­om spesifikke valg av tannrestaureringsmaterialer. Grunnen til det er at kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt. En forklaring på det manglende kunnskapsgrunnlaget er hyppige introduksjoner av nye mate­rialer og nye materialtyper. Direktoratet legger ­noen viktige føringer og ­sier noe ­om hva man skal legge vekt på når materialer skal velges.

  8. Sosial og helsedirektoratet er også av den oppfatning at det bør opprettes en kvalitetssikret kunnskapsbase for bruk av tannrestaureringsmaterialer/odontologiske biomaterialer som oppdateres jevnlig slik at de rådene som gis ­om hvilke materialer tannlegene bør bruke, stadig blir bed­re fundert.

  9. Sosial- og helsedirektoratet bidrar med disse retningslinjene til Miljøverndepartentets «Handlingsplan for helse- og miljøfarlige kjemikalier» 1999.

Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger

– Forebyggende be­hand­ling vektlegges. Når fyllingsterapi er nødvendig skal det velges vevsbesparende prepareringsteknikker.

– Amalgam skal vanligvis ­ikke ­være førstevalg på ­noen indikasjon for fyllings­terapi

– Bruk av amalgam begrenses mest mulig av hensyn til miljøet og mulige helse­skader

– Fyllingsterapi hos gravide bør unngås

– Ved nye restaureringer må kontakt mel­lom amalgam og ­andre metaller unngås

– Allergi mot bestanddeler i et tannrestaureringsmateriale er en kontraindikasjon for bruk av det aktuelle mate­riale

– Det skal tilstrebes å redusere ­både pasientenes og tannhelsepersonellets eksponering for kjemiske substanser ved tannbehandling ­både ved innlegging og fjerning av fyllinger

– Vakuumsug og vannkjøling skal brukes ved fjerning av gamle fyllinger

– Unngå berøring av materialer før de er herdet

Retningslinjene finnes på direktoratets nettsider www.shdir.no

ReidunStenvik